M-1941 | Konsekvensutredning av friluftsliv
3.6 Sette konsekvens
Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensviften i kapittel 3.6.1.
Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av konsekvenstabellen i kapittel 3.6.2. Beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.
3.6.1 Sett konsekvensgrad for delområder
Sett først konsekvensgrad på delområdene ved bruk av konsekvensviften i figur 3-7.
Konsekvensgrad for delområdene framkommer ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte.
Konsekvensviften er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.
De mest positive konsekvensgradene, stor (3 pluss) eller svært stor (4 pluss) miljøforbedring, brukes i hovedsak for områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.
Konsekvensgraden bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensviften i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. Plassering i konsekvensviften kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og omfang for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensviften.
Fargene i konsekvensviften er beskrevet i tabell 3‑7.
Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, eventuelt framstilles i tabell.
Ved konsekvensgrad middels, stor eller svært stor konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.
3.6.2 Sammenstille konsekvens
Sett samlet konsekvens for influensområdet i henhold til tabell 3‑9, basert på konsekvensgrad for delområdene.
Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.
Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for hvert alternativ.
Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.
I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært alvorlig eller alvorlig.
I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig miljøskade, mens de øvrige delområdene "bare" har noe miljøskade. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig miljøskade ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig miljøskader.
For å vurdere samlet vurdering for friluftsliv skal følgende kriterier benyttes:
Veiledning til sammenstilling
Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.
Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema friluftsliv. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema friluftsliv er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema.
Trykk på boksene for å lese mer:
Tabellen viser at alternativ som inneholder delområder med konsekvensgrad svært stor negativ konsekvens for delområdet ikke kan få en samlet konsekvens lavere enn kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens.
Konsekvensgrad svært stor negativ betyr at gjennomføring av alternativet medfører forringelse eller ødeleggelse av nasjonalt viktig friluftsliv. Eksempelvis inngrep i nasjonalparker eller bymarker. Som tabellen viser kan ikke alternativer som inneholder høye konsekvensgrader for et delområde utjevnes med delområder med lavere konsekvensgrader.
Det samme gjelder for alternativ hvor delområder har stor negativ konsekvens, som også innebærer forringelse eller ødeleggelse av nasjonalt viktig friluftsliv. Det er gitt et unntak hvis et alternativ inneholder maks ett delområde med stor negativ konsekvens, da kan samlet konsekvens settes til middels negativ.
Planer/tiltak med samlet konsekvens kritisk, svært stor eller stor negativ omfatter arealbruk som kommer i konflikt med verdier som gir grunnlag for innsigelse i henhold til rundskriv T-2/16. Rundskrivet klargjør miljøforvaltningens innsigelsespraksis og skal gi økt forutsigbarhet for arealplanleggingen.
Dersom det er like mange delområder med middels og noe negativ konsekvens må utreder gjøre en vurdering etter hvor i konsekvensviften de ulike delområdene er plassert for å sette mest mulig riktig samlet konsekvens.
Er delområdene plassert i øvre del av middels negativ skal samlet konsekvens settes til middels negativ.
Hvis delområdene er plassert i nedre del av middels negativ, og resterende er noe negativ konsekvens bør samlet konsekvens settes til noe negativ.
For at et alternativ skal gis positiv samlet konsekvens må alternativet i sin helhet gi en forbedring for friluftslivet. Et alternativ som inneholder delområder med middels, stor eller svært stor negativ konsekvens kan ikke gis en samlet positiv konsekvens. Hvis delområder med noe negativ konsekvens forekommer, må delområder med positiv konsekvens være i stort flertall for at et alternativ kan få samlet positiv konsekvens.
Alternativer som inneholder delområder med både positiv og negativ konsekvensgrad, kan ikke utjevne hverandre direkte som i et regnestykke. Dette fordi det er ulike verdier som ligger til grunn for at et område havner i noe konsekvens ikke er sammenlignbare med de verdiene som kan oppnå miljøforbedring. Utreder må se på konsekvensen av hele alternativet og begrunne hvordan tiltaket samlet vil føre til forbedring for friluftslivet sammenlignet med nullalternativet.
Mal for å sammenstille konsekvens og rangering av flere alternativer
Bruk tabell 3‑11 som en mal for å sammenstille konsekvens for alle alternativer.
Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele influensområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte samlet konsekvens for friluftsliv og rangering av alternativer.
Last ned tabellen i word her:
3.6.3 Rangering av alternativer
Ranger alternativene basert på samlet konsekvens. Begrunn rangering av alternativer.
Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for friluftsliv sammenlignet med de andre alternativene.
Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.
Fagutreders vurdering
Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen.
Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.
3.6.4 Vurder usikkerhet
Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.
I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.
Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.
Gjør rede for om utredningen er basert på eksisterende kunnskap eller er det gjort nye kartlegginger og feltundersøkelser.
Beskriv hvilken metode som er brukt for å hente inn kunnskap. Der det er brukt anerkjent metodikk, skal det henvises til dette.
List opp kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Vurder kvaliteten på datamaterialet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene er eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet.
Utreder skal vurdere om det er behov for mer kunnskap, og eventuelt anbefale ytterligere undersøkelser. Usikkerhet kan for eksempel skyldes manglende kunnskap om antall brukere som benytter området, for eksempel hvor ofte området blir brukt av de som bor i nærheten. Det kan også skyldes manglende kunnskap om hvordan det aktuelle tiltaket vil påvirke disse naturverdiene og/eller manglende kunnskap om den samlede belastningen på naturverdiene.
3.6.5 Vurdere samlet belastning
Vurder samlede virkninger for friluftsområdene i regionen.
Summen av mange små inngrep kan medføre at de samlede virkningene for friluftslivsområdene blir for stor.
Bruk eksisterende kunnskap om andre planer og tiltak i regionen til å vurdere de samlede virkningene for friluftsområdene i kommunen eller regionen. Snakk med kommunen, fylkeskommunen, skoler/barnehager, for å få informasjon om det finnes andre tilsvarende områder i nærheten som kan erstatte friluftsområdet og bruken av dette. Se oversikt i kapittel 3.2.1 for kilder til informasjon om friluftsliv.
Dersom området ikke kan erstattes av tilsvarende friluftslivsområder i nærheten, og det også er andre planer eller tiltak som fører til tap av eller redusert tilgjengelighet til friluftslivsområder må dette gå frem av utredningen. Jo dårligere dekningsgraden på tilsvarende friluftslivsområder er, jo større er de negative konsekvensene ved å forringe friluftsområdet.
3.6.6 Beskriv indirekte virkninger
Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte.
Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger.
Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.
Indirekte virkninger skal derfor kun beskrives som en tilleggsvurdering. De skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.
