3.6 Sette konsekvens
Sett konsekvens for hvert delområde. Bruk konsekvensvifta til å vise konsekvens.
Konsekvensgraden kommer fram ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte.
Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.
De mest positive konsekvensgradene, stor (3 pluss) eller svært stor (4 pluss) miljøforbedring, brukes i hovedsak for områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.
Konsekvensgraden bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og omfang for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.
Fargene i konsekvensvifta er beskrevet i figuren under.
- Svært stor konsekvens (----): R: 0, G: 32, B:96
- Stor konsekvens (---): R: 0, G: 112, B: 192
- Middels konsekvens (--): R: 0, G: 176, B: 240
- Noe konsekvens (-): R: 212, G: 255, B: 254
- Ubetydelig konsekvens (0): R: 251, G: 255, B: 255
- Noe/betydelig positiv konsekvens (+/++): R: 146, G: 208, B: 80
- Stor/svært stor positiv konsekvens (+++/++++): R: 0, G: 176, B: 80
Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, eventuelt framstilles i tabell.
Ved konsekvensgrad betydelig, alvorlig eller svært alvorlig konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.
3.6.1 Sammenstille konsekvens
Sammenstill konsekvens for alle delområder.
Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.
Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for hvert alternativ.
Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.
I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært alvorlig eller alvorlig.
I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig miljøskade, mens de øvrige delområdene "bare" har noe miljøskade. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig miljøskade ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig miljøskader.
For å vurdere samlet vurdering for friluftsliv skal følgende kriterier benyttes:
Konsekvensgrad |
RGB-farge |
Kritisk negativ konsekvens |
255, 0, 0 |
Svært stor negativ konsekvens |
192, 0, 0 |
Stor negativ konsekvens |
198, 89, 17 |
Betydelig negativ konsekvens |
255, 192, 0 |
Noe negativ konsekvens |
255, 255, 0 |
Ubetydelig konsekvens |
217, 217, 217 |
Positiv konsekvens |
169, 208, 142 |
Stor positiv konsekvens |
84, 130, 53 |
Veiledning til sammenstilling
Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.
Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema friluftsliv. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema friluftsliv er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema.
Trykk på boksene for å lese mer:
Tabellen viser at alternativ som inneholder delområder med konsekvensgrad svært alvorlig ikke kan få en samlet konskens lavere enn kritisk negativ, svært negativ og stor negativ konsekvens.
Konsekvensgrad svært stor negativ betyr at gjennomføring av alternativet medfører forringelse eller ødeleggelse av nasjonalt viktig friluftsliv. Eksempelvis inngrep i nasjonalparker eller bymarker. Som tabellen viser kan ikke alternativer som inneholder en så alvorlig konsekvensgrad for et delområde utjevnes med delområder med lavere konsekvensgrad.
Det samme gjelder for alternativ hvor delområder har konsekvensgrad alvorlig, som også innebærer forringelse eller ødeleggelse av nasjonalt viktig friluftsliv. Det er gitt et unntak hvis et alternativ inneholder maks et delområde med konsekvensgrad alvorlig, da kan samlet konsekvens settes til middels negativ.
Alternativer/tiltak med samlet konsekvens kritisk negativ, svært negativ eller stor negativ omfatter arealbruk som kommer i konflikt med verdier som gir grunnlag for innsigelse i henhold til rundskriv T-2/16. Rundskrivet klargjør miljøforvaltningens innsigelsespraksis og skal gi økt forutsigbarhet for arealplanleggingen.
Dersom det er like mange delområder med betydelig og noe konsekvens må utreder gjøre en vurdering etter hvor i konsekvensvifta de ulike delområdene er plassert for å sette mest mulig riktig samlet konsekvens. Er delområdene plassert i øvre del av betydelig skal samlet konsekvens settes til middels negativ. Hvis delområdene er plassert i nedre del av betydelig, og resterende er noe konsekvens bør samlet konsekvens settes til noe negativ.
For at et alternativ skal gis positivt samlet konsekvens må alternativet i sin helhet gi en forbedring for friluftslivet.
Et alternativ som inneholder delområder med konsekvensgrad betydelig, alvorlig eller svært alvorlig kan ikke gis en samlet positiv konsekvens. Hvis delområder med noe konsekvens forekommer, må delområder med positiv konsekvens være i stort flertall for at et alternativ kan få samlet positiv konsekvens.
Alternativer som inneholder delområder med både positiv og negativ konsekvensgrad, kan ikke utjevne hverandre direkte som i et regnestykke.
Et delområde som minus kan ikke veies opp av at et annet delområde har fått 1 eller flere pluss. Dette fordi det er ulike verdier som ligger til grunn for at et område havner i noe konsekvens ikke er sammenlignbare med de verdiene som kan oppnå miljøforbedring. Utreder må se på konsekvensen av hele alternativet og begrunne hvordan tiltaket samlet vil føre til forbedring for friluftslivet sammenlignet med nullalternativet.
Mal for å sammenstille konsekvens
Bruk tabellen under som en mal for å sammenstille konsekvens for alle alternativer.
Bruk kriteriene i tabell 6 over, for å finne samlet konsekvens.
Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele influensområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte friluftsliv og rangering.
Last ned tabellen i word her:
3.6.2 Rangering av alternativer
Ranger alternativene basert på samlet konsekvens. Begrunn rangering av alternativer.
Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for friluftsliv sammenlignet med de andre alternativene.
Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.
Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen.
Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.
I henhold til Tabell 6 (Kriterier for vurdering av samlet konsekvens for friluftsliv) vil et delområde med svært høye verdi gi et alternativ en samlet høy konsekvens, selv om de andre delområdene har lave verdier. Samtidig kan et annet alternativ ha samlet høy konsekvens på grunn av flere ulike delområders jevnt over høye verdier. I slike tilfeller kan fagutreder begrunne at sistnevnte rangeres lavere, fordi alternativet vil berøre/ødelegge flere delområder med høy verdi.
Et eksempel kan være et delområde som inngår som en del av marka, og som i henhold til verdisettingen i denne håndboka skal ha svært høy verdi, men som er svært forringet i dag. En slik situasjon kan fagutreder vurdere at dette delområdet ikke bør være utslagsgivende for rangering av alternativ.
3.6.3 Vurder usikkerhet
Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.
I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.
Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.
Gjør rede for om utredningen er basert på eksisterende kunnskap eller er det gjort nye kartlegginger og feltundersøkelser.
Beskriv hvilken metode som er brukt for å hente inn kunnskap. Der det er brukt anerkjent metodikk, skal det henvises til dette.
List opp kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Vurder kvaliteten på datamaterialet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene er eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet.
Utreder skal vurdere om det er behov for mer kunnskap, og eventuelt anbefale ytterligere undersøkelser. Usikkerhet kan for eksempel skyldes manglende kunnskap om antall brukere som benytter området, for eksempel hvor ofte området blir brukt av de som bor i nærheten. Det kan også skyldes manglende kunnskap om hvordan det aktuelle tiltaket vil påvirke disse naturverdiene og/eller manglende kunnskap om den samlede belastningen på naturverdiene.
3.6.4 Vurdere samlet belastning
Vurder samlede virkninger for friluftsområdene i regionen.
Summen av mange små inngrep kan medføre at de samlede virkningene for friluftslivsområdene blir for stor.
Bruk eksisterende kunnskap om andre planer og tiltak i regionen til å vurdere de samlede virkningene for friluftsområdene i kommunen eller regionen. Snakk med kommunen, fylkeskommunen, skoler/barnehager, for å få informasjon om det finnes andre tilsvarende områder i nærheten som kan erstatte friluftsområdet og bruken av dette. Se oversikt i kapittel 3.2.1 for kilder til informasjon om friluftsliv.
Dersom området ikke kan erstattes av tilsvarende friluftslivsområder i nærheten, og det også er andre planer eller tiltak som fører til tap av eller redusert tilgjengelighet til friluftslivsområder må dette gå frem av utredningen. Jo dårligere dekningsgraden på tilsvarende friluftslivsområder er, jo større er de negative konsekvensene ved å forringe friluftsområdet.
3.6.5 Beskriv indirekte virkninger
Beskriv indirekte virkninger på en kortfattet måte.
Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger.
Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.
Indirekte virkninger skal derfor kun beskrives som en tilleggsvurdering. De skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.