Steg 1: Vurdere virkninger av hvert forurensningstema

Nye områder med industri, næring eller andre støyende virksomheter kan utsette mennesker eller sårbare arter og naturområder for støy eller vibrasjoner.

Dersom det ikke er kjent hvilke virksomheter som skal etablere seg i området vil det være lite hensiktsmessig å prøve å angi fremtidig støyutslipp fra området. Det viktigste i slike tilfeller, er å vurdere hvilken type bebyggelse som ligger i området rundt og vurdere hvordan denne bebyggelsen kan bli påvirket av ny støyende virksomhet.

Relevante spørsmål:

• Vil planforslaget medføre at (flere) mennesker utsettes for støy eller vibrasjoner?
• Vil planforslaget medføre tap av "stille soner" og eventuelt økte støynivåer i natur- og rekreasjonsnivåer?
• Vil planforslaget gi støynivåer over grenseverdiene i T-1442 og dermed begrense bruken av arealene rundt?
• Kan støydempende tiltak redusere støynivået for bebyggelsen nok til å tilfredsstille kravene i T-1442?

Dersom det er kjent hvilken/hvilke virksomheter som skal etableres i området må det lages støysonekart som viser hvordan støy fra virksomheten spres i området. Avklar om støyfølsom bebyggelse blir utsatt for støy over grenseverdiene i tabell 1 i veileder T-1442.

Her finner du informasjon om støy fra virksomheter:

• Støysonekart fra eksisterende virksomheter kan finnes i eksisterende tillatelser
• Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442
• Veileder til retningslinje T-1442
• Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø

Planlegges utbygging av følsom arealbruk i støyutsatte områder?

Utred om og hvordan ny støyfølsom bebyggelse kan skjermes for støy og vibrasjoner. Det kan være boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager eller helseinstitusjoner.

Ny bebyggelse må kunne etableres uten at menneskene som flytter inn i området blir plaget av støy. Jo høyere støynivå, desto mer utfordrende vil det være å sikre tilfredsstillende forhold.

Kilder, bakgrunn og metode for å utrede påvirkning av støy:

• Kommunale og fylkesvise temakart over støy.

Støykart er ofte svært overordnede, men en gir indikasjon på om eiendommen kan være støyutsatt. Dersom et utbyggingsareal er utsatt for støy i rød eller gul støysone, må vi vurdere om det går an å bygge støyfølsom bebyggelse.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, anbefaler ikke utbygging i rød støysone utenfor prioriterte by- og tettstedsområder. I utbyggingsområder med både støy og luftforurensning, anbefales ikke følsom arealbruk.

Kriterier for å vurdere utbygging i støysoner finnes her:

Hvordan kan vi begrense belastningen på mennesker og miljø?

Avbøtende tiltak på overordnet plannivå kan være vanskelige å beskrive. Beskriv likevel tiltak for å unngå eller begrense spredning av forurensning, så langt det er mulig og hensiktsmessig. Krav om grøntsoner rundt støyende virksomhet være et avbøtende tiltak.

Et avbøtende tiltak kan også være å ta inn bestemmelser i planen. Overordnet plan bør sikre at det samlede støynivået i området ikke gir støynivå som overstiger grenseverdiene i tabell 1 i T-1442 for støyfølsom bebyggelse. Ta også inn bestemmelser om støyutredning i forbindelse med detaljplanlegging av området.

Ved planlegging av ny, støyfølsom bebyggelse bør bestemmelsene angi øvre tillatt støynivå (tilsvarende grenseverdiene i T-1442) og eventuelt andre kvalitetskrav ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse. Ta også inn bestemmelser som sikrer grundigere støyutredninger i forbindelse med reguleringsplanarbeid.

Gir planen eller tiltaket mer støy og vibrasjoner?

Konsekvensutredningen for reguleringsplaner og detaljplaner skal vise støysoner rundt nye, støyende virksomheter og anlegg. Støysoner skal fremstilles i støysonekart.

Lag en detaljert støyutredning hvis støy fra virksomhet eller anlegg gjør at støyfølsom bebyggelse eller viktige rekreasjonsområder får støy over grenseverdiene i tabell 1.

Støyutredningen må vise støynivåer i tabeller og/eller med beregningspunkter i kart. Den må vise tall for representative høyder, som ved fasader og uteoppholdsareal. Støyutredning skal inneholde:

• Kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer før utbygging.
• Kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer etter utbygging, med og uten avbøtende tiltak.
• Tabell som viser antall støyfølsomme bygg innenfor støysonen.
• Kart eller figur som viser støynivå på fasader med og uten avbøtende tiltak
• * Beskrivelse av avbøtende tiltak.
• * Dokumentasjon på at grenseverdiene for støyfølsom bebyggelse kan tilfredsstilles * Antall bygninger og personer som blir utsatt for støy over grenseverdiene.

Kart over støysoner i anleggsfasen og beskrivelse av tiltak for å håndtere bygge- og anleggsstøy bør også utarbeides for å kunne gjøre avbøtende tiltak i bygge- og anleggsfasen. Støyulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens -da skal kun varige virkninger inkluderes.

Mer informasjon om innhold i støyutredninger finnes her

Planlegges det støyfølsom arealbruk i støyende områder?

Reguleringsplaner bør i utgangspunktet være i samsvar med føringer i overordnet plan. Arealbruken skal være avklart. I reguleringsplanen skal konsekvensutredningen dokumentere at ny støyfølsom bebyggelse får støyforhold etter anbefalingene i T-1442.

Reguleringsplan for støyfølsom bebyggelse må avklare hvor stor del av planområdet som er utsatt for støy. Her finner du kilder, bakgrunn og metode for å utrede påvirkning av støy:

• Miljøstatus kart -forurensning
• Støysoner for riks- og fylkesveier
• Kommunale og fylkesvise temakart over støy
• Tidligere konsekvensutredninger og støyutredninger kan gi indikasjoner på støynivået i området

Ved støy over grenseverdiene i tabell 1 i retningslinje T-1442, må det lages en detaljert utredning som tallfester støynivåene i tabell og/eller i beregningspunkter i kart. Velg representative høyder, som ved fasader og uteoppholdsareal.

Støyutredning skal inneholde:

• Kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer før utbygging
• Kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer etter utbygging med og uten avbøtende tiltak
• Tabell som viser antall støyfølsomme bygg innenfor støysonen
• Kart eller figur som viser støynivå på fasader med og uten avbøtende tiltak
• Beskrivelse av avbøtende tiltak
• Dokumentasjon på at grenseverdiene for støyfølsom bebyggelse kan tilfredsstilles
• Kart som viser støysoner i anleggsfasen
• Beskrivelse av tiltak for å håndtere bygg- og anleggsstøy

Kart over støysoner i anleggsfasen og beskrivelse av tiltak for å håndtere bygge- og anleggsstøy bør også utarbeides for å kunne gjøre avbøtende tiltak i bygge- og anleggsfasen. Støyulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens -da skal kun varige virkninger inkluderes.

Hvordan kan vi begrense belastning på mennesker og miljø?

I reguleringsplanen må det dokumenteres hvilke avbøtende tiltak som skal iverksettes for å unngå eller begrense spredning av forurensning. Effekt av tiltakene må dokumenteres gjennom støyutredningene.

Bestemmelsene i planen bør angi øvre tillatte støynivå, tilsvarende grenseverdiene i T-1442. Andre kvalitetskrav ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse bør også tas med i bestemmelsene. Rekkefølgebestemmelser bør med i planen. Det sikrer at avbøtende tiltak blir etablert før planområdet tas i bruk.

Gir tiltaket mer støy og vibrasjoner?

Konsekvensutredningen for etablering av ny virksomhet eller nytt anlegg må avklare hvor store støysonene rundt tiltaket blir. Dokumentere at støygrensene angitt i støyretningslinje T-1442 blir overholdt.

Dersom støyfølsom bebyggelse eller viktige rekreasjonsområder vil få støy over grenseverdier i tabell 1 i retningslinje T-1442, kreves en detaljert støyutredning. Støyutredningen må tallfeste støynivåer i tabell og/eller i beregningspunkter i kart for representative høyder, som ved fasader og uteoppholdsareal.

Støyutredning skal inneholde:

• Kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer før utbygging
• Kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer etter utbygging med og uten avbøtende tiltak
• Tabell som viser antall støyfølsomme bygg og antall personer innenfor støysonen
• Kart eller figur som viser støynivå på fasader med og uten avbøtende tiltak
• Beskrivelse av avbøtende tiltak og dokumentasjon på effekt av tiltak
• Dokumentasjon på at grenseverdiene for støyfølsom bebyggelse kan tilfredsstilles
• Beregning av støy i anleggsfasen

Kart over støysoner i anleggsfasen og beskrivelse av tiltak for å håndtere bygge- og anleggsstøy bør også utarbeides for å kunne gjøre avbøtende tiltak i bygge- og anleggsfasen. Støyulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens -da skal kun varige virkninger inkluderes.

Mer om innhold i støyutredninger finnes her:

I en utredning av støy kan det videre være relevant å vurdere og dokumentere følgende forhold:

• Drives virksomheten helkontinuerlig eller bare en del av døgnet, deler av uka eller eventuelt bare deler av året?
• Hvordan varierer støynivået over tid med drift, gjennom et døgn, en uke eller et år?
• Er det innslag av impulsstøy eller støy med rentonekarakter?
• Hvordan er støynivået sammenlignet med andre virksomheter i bransjen?
• Hva er tidligere gjort for å redusere støy fra virksomheten og hvor kostbart har dette vært?
• Hva kan gjøres for å redusere støyen ytterligere og hvor kostbart vil det være?
• Forekommer det naboklager på støy fra virksomheten? Hvor mange naboeiendommer med støyfølsom bruk plages av støy fra virksomheten?
• Kan eventuelle konflikter reduseres ved å tilpasse driftstidene?
• Er støy regulert gjennom bestemmelser i reguleringsplan?
• Kan det forekomme lavfrekvent støy?

Her finner du informasjon om krav til vurdering av støy og vibrasjoner, samt krav til innhold i tillatelser og krav i regelverk, informasjon om støy i havområder og veiledning til tillatelse til landbasert industri.

Hvordan kan vi begrense belastningen på mennesker og miljø?

Beskriv løsninger for å unngå eller begrense belastning på mennesker og miljø. Beskriv hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres, samt effekt av og kostnad ved disse tiltakene. Legg frem støyberegninger som dokumenterer effekten av støytiltakene. Beskriv også hva som tidligere er gjort for å redusere støy fra virksomheten og hvor kostbart dette har vært.

Gir planen eller tiltaket mer luftforurensning?

Planlegges det nye områder for utbygging av veianlegg, industri, næring eller andre virksomheter kan det føre til at mennesker eller sårbare arter og naturområder blir utsatt for luftforurensning.

Dersom det ikke er kjent hvilke virksomheter som skal etablere seg i området vil det være lite hensiktsmessig å prøve å angi fremtidig utslipp fra området. Det viktigste i slike tilfeller er å vurdere hvilken type bebyggelse som ligger i området rundt og vurdere av hvordan den kan bli påvirket av ny forurensende virksomhet.

Dersom det er kjent hvilke/hvilken virksomhet som skal etableres i området må utredningen inneholde en kvalitativ vurdering av luftforurensningen, blant annet hvilke luftforurensningskomponenter som er dominerende for virksomheten.

Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

• Vil planforslaget medføre at (flere) mennesker utsettes for luftforurensning?

• Vil planforslaget medføre luftforurensning som vil legge begrensninger på bruken av omkringliggende arealer, det vil si om det i framtida kan bygges boliger, skole, barnehager, helsebygg i området?

• Kan det gjøres avbøtende tiltak som reduserer luftforurensningen slik at luftkvaliteten for omkringliggende bebyggelse blir tilfredsstillende i henhold til anbefalte grenser i Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)

Planlegges det følsom arealbruk i områder med luftforurensning?

Utredere som planlegger nye boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager eller helseinstitusjoner i områder med luftforurensning, bør utrede hvordan vi kan unngå at menneskene som flytter inn i området blir plaget av luftforurensning. Jo høyere luftforurensning, desto større vil utfordringene være. Flere verktøy kan vise luftkvaliteten i et område.

Flere punkter kan være relevante å sjekke:

• Ligger planområdet i gul eller rød sone for luftforurensning? Sjekk kommunens luftsonekart eller i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet
• Ligger utbyggingen i en by- eller et tettstedsområde?
• Er det stor trafikkbelastning i området? Sjekk vegkart
• Hvilke kilder til luftforurensning finnes i området? Se hvilke kilder som bidrar hos Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.
• Målestasjoner i nærheten kan ha data for utvikling i luftkvaliteten. Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet har oversikt over lokale målestasjoner.
• Andre planer for tiltak eller forurensende virksomhet i området finnes i kommunens reguleringsplanregister og kartinnsynsløsning.
• Tilsier meteorologi og topografi at det lett kan oppstå situasjoner med høye forurensningskonsentrasjoner?
• Informasjon fra tidligere utredninger kan brukes som bakgrunnsinformasjon.
• Dersom området ligger i gul eller rød sone, er dette sammenfallende med hvor folk oppholder seg? Bosteder, skole, barnehager, næringsvirksomhet, handel etc.

Hvordan kan vi begrense belastning på mennesker og miljø?

Beskriv avbøtende tiltak for å unngå eller begrense luftforurensning. Ta inn bestemmelser i planen om at ny virksomhet i området ikke skal medføre at grenseverdiene i forurensningsforskriftens kapittel 7 overskrides. Reguleringsplanen bør også ha krav om avbøtende tiltak for å hindre økt luftforurensning

Gir planen eller tiltaket mer luftforurensning?

Utredning av luftkvalitet må vise endringer i forurensningsnivå i planområdet. Beskriv også endringer i antall personer og områder som blir belastet med luftforurensning over anbefalte grenser. Grenseverdier er gitt i forurensningsforskriften kap. 7 og Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) og Luftkvalitetskriterier.

Utred dagens luftforurensning og vis om følsom bebyggelse vil få for høye verdier av luftforurensning.

Utredningen bør inneholde:

• Dokumentasjon på hvor store utslippene fra ny planlagt virksomhet blir.
• Beregning av lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520. Beregningsresultater presenteres i et luftsonekart
• Kartlegging av kilder som forurenser luften i planområdet. Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet. Bruk data fra målestasjoner i nærheten for å se utvikling i luftkvaliteten. Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet
• Beregning av alle planalternativ for å synliggjøre lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520. Beregningene skal gjennomføres for dagens og fremtidig situasjon.
• Beregning av eller anslag over antall mennesker som er eksponert for luftforurensning i gule og røde soner. Beregningene skal gjennomføres for dagens og fremtidig situasjon.
• Drøfting av hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan påvirke resultatet og forurensning i områdene som blir påvirket. Drøft av andre kildebidrag i og utenfor beregningsområde.

Kart over luftkvalitet i anleggsfasen og beskrivelse av tiltak for å håndtere svevestøv i bygge- og anleggsfasen bør også utarbeides for å kunne gjøre avbøtende tiltak i bygge- og anleggsfasen. Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens -da skal kun varige virkninger inkluderes.

Planlegges følsom arealbruk i områder med luftforurensning?

Dersom det er fastsatt kommuneplanbestemmelser og/eller hensynssoner knyttet til luftforurensning i kommuneplanens arealdel, skal disse ligge til grunn for reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal videreføre hensynssonen eller innarbeide arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen, jamfør § 12-6 og 12-7 i plan- og bygningsloven.

Utarbeid hvor luftforurensningen i området i dag og avklar om følsom bebyggelse får luftforurensning over anbefalte grenseverdier i T-1520.

Utredningen bør inneholde:

• Dokumenter hvor store utslipp fra ny planlagt virksomhet
• Beregn lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520. Beregningsresultater presenteres i et luftsonekart
• Kartlegging av hvilke kilder som forårsaker luftforurensning i planområdet. Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet. Data fra målestasjoner i nærheten kan brukes for å se utvikling i luftkvaliteten. Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner kan finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet
• Beregn lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520 for alle planalternativ. Beregn for dagens og fremtidig situasjon.
• Beregn antall mennesker som er eksponert for luftforurensning i gule og røde soner. Gjør det for dagens og framtidig situasjon.
• Drøft hvordan forventet utbygging, sammen med utvikling av teknologi og transport i området kan påvirke resultatet, og forurensning i influensområdene. Drøft bidrag fra andre kilder i og utenfor beregningsområdet.

Kart over luftkvalitet i anleggsfasen og beskrivelse av tiltak for å håndtere svevestøv i bygge- og anleggsfasen bør også utarbeides for å kunne gjøre avbøtende tiltak i bygge- og anleggsfasen. Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens -da skal kun varige virkninger inkluderes.

Hvordan begrense belastning på mennesker og miljø?

Dokumenter i reguleringsplanen hvilke avbøtende tiltak som skal eller begrense eller hindre spredning av forurensning. Det gjelder både i anleggsperioden og etter at planen er gjennomført. Dokumenter også effekt av tiltakene.

Ta inn rekkefølgebestemmelser i planen som sikrer at avbøtende tiltak blir etablert før planområdet blir tatt i bruk.

Vil tiltaket utsette mennesker eller miljø for luftforurensning?

Konsekvensutredningen for etablering av ny virksomhet eller nytt anlegg må avklare hvor store utslipp virksomheten har. Dette omfatter både diffuse utslipp til luft og punktutslipp. Det må dokumenteres at grenseverdiene angitt i forurensningsforskriften kapittel 7 overholdes.

En utredning av luftforurensning bør inneholde:

• Dokumenter hvor store utslipp det blir fra ny planlagt virksomhet
• Beregn lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med forurensningsforskriften kap.7 og planretningslinje T-1520.
• Kartlegg hvilke kilder som forårsaker luftforurensning i planområdet. Data fra målestasjoner i nærheten kan brukes for å se utvikling i luftkvaliteten.
• Gjør av detaljerte beregninger av luftkvalitet for alle alternativer. Beregningsresultater presenteres gjennom luftsonekart.
• Vurdering/beregning av alle planalternativ for å synliggjøre lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520.
• Beregn eller gjør anslag på antall mennesker som er eksponert for luftforurensning i gule og røde soner.
• Drøft hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan påvirkeresultatet og forurensning i aktuelle influensområder. Vurder andre kildebidrag i og utenfor beregningsområdet

Kart over luftkvalitet i anleggsfasen og beskrivelse av tiltak for å håndtere svevestøv i bygge- og anleggsfasen bør også utarbeides for å kunne gjøre avbøtende tiltak i bygge- og anleggsfasen. Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens -da skal kun varige virkninger inkluderes.

Relevante punkter i en utredning av luftforurensning kan være:

• Drives virksomheten helkontinuerlig eller bare deler av døgnet, uka eller året?
• Hvordan varierer utslippene over tid med drift, gjennom døgnet, uka eller året?
• Hvilke stoffer slippes ut, og i hvilke konsentrasjoner?
• Hvordan er utslippsnivået sammenlignet med andre virksomheter i bransjen?
• Hva er tidligere gjort for å redusere utslipp fra virksomheten og hvor kostbart har dette vært?
• Hva kan gjøres for å redusere utslippene ytterligere og hvor kostbart vil det være?
• Er det tatt inn grenseverdier for luftforurensning gjennom bestemmelser i reguleringsplan?

Hvordan kan vi begrense belastningen på mennesker og miljø?

Beskriv løsninger for å unngå eller begrense at belastning på mennesker og miljø. Det bør beskrives hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres, og effekt og kostnad av disse tiltakene. Beskriv også hva som tidligere er gjort for å redusere utslipp fra tilsvarende virksomhet og hvor kostbart dette har vært.

Planlegges det ny, forurensende virksomhet?

Ved planlegging av ny forurensende virksomhet må det utredes om virksomheten kan påvirke vannforekomster i nærheten.

Relevante spørsmål kan være:

• Finnes det sårbare resipienter eller vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen?
• Vil arealbruken i seg selv endre vannstrengen? Det kan skje hvis elvebredden rettes ut eller kantvegetasjon fjernes.
• Kan utslipp fra virksomheten føre til vannforurensning? Hvor store vil utslippene bli?
• Hvilke resipienter eller vannforekomster vil få økt forurensning. Hvor store områder vil bli påvirket?
• Vil utslipp endre bruksmulighetene?
• Hvordan vil avrenning og utslipp påvirke fysiske forhold, vanntemperatur eller kjemiske forhold i vannforekomsten.
• Vil utslippene endre miljøtilstanden? I databasen Vann-Nett finnes vurderinger av dagens økologiske og kjemiske tilstand i vann.

Planlegges det tiltak eller endret arealbruk nær en vannforekomst?

Alle endringer i arealbruken ved et vassdrag kan påvirke vannforekomsten. Reguleringsplanlegging krever derfor en vurdering av hvordan arealbruken kan berøre og påvirke vannforekomstene innenfor og i nærheten av planområdet.

Følgende spørsmål kan være relevante:

• Hvilke vannforekomster ligger i nærheten av planområdet? Sjekk www.vann-nett.no eller kommunens kartinnsynsløsning.
• Berører utbyggingen vannforekomster? Må vannforekomster fysisk endres ved at elvebredden må rettes ut, at kantvegetasjon må fjernes, eller at det må lages kulverter/broer over vassdraget?
• Kan endret arealbruk redusere drenering eller endre overflatevann og arealavrenning, som kan gi økt vannforurensning?
• Hvordan vil avrenning og utslipp påvirke fysiske forhold, vanntemperatur eller kjemiske forhold i vannforekomsten?
• Endrer utbyggingen miljøtilstanden? På Vann-Nett beskrives dagens økologiske og kjemiske tilstand i vann.
• Forventes virkninger på naturmangfold og økologisk tilstand i vannforekomsten?
• Vil utslippene påvirke mulighetene for å nå miljømålene i vannforskriften? Hvis planen eller tiltaket kan forringe miljøtilstanden i vannforekomsten eller gjøre det vanskelig å nå miljømålet, skal det vurderes etter vannforskriften § 12.

Utredningen må omfatte både anleggsfasen og tilstanden når prosjektet er ferdigstilt.

For å vurdere nye tiltak etter vannforskriften § 12, må myndighetene ha kunnskap om dagens tilstand i vannforekomsten, og forventede endringer. Vannforskriftens § 12 tillater i utgangspunktet ikke nye inngrep eller ny aktivitet som forringer tilstanden, eller fører til at miljømålene ikke blir oppnådd.

Bruk Veileder 02:18 "Klassifisering av miljøtilstand i vann", og Veileder 01:2018 "Karakterisering", for å utrede dagens tilstand og konsekvenser for kvalitetselementene.

Disse beskriver:

• Økologiske og kjemiske kvalitetselementer
• Krav til metoder for prøvetaking og analyse
• Sammenhenger mellom påvirkningsgrad og forventet tiltaksklasse gitt i vannforskriften.

Hvordan begrense belastning på mennesker og miljø?

Reguleringsplanen må dokumentere avbøtende tiltak for å unngå eller begrense forurensning til vann. Planen bør sikre at avbøtende tiltak blir etablert før planområdet tas i bruk. Planen kan også stille krav om for- og etterundersøkelser for å sikre at driften i området ikke skader mennesker eller miljø:

Miljøtiltak kan være:

• Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg, for å avveie interesser og ivareta ulike hensyn.
• Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet
• Tiltak og krav til ny eller pågående virksomhet.
• Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og anlegg. Det skal sikre hensynet til blant annet miljø.
• Krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak.
• Krav til nærmere undersøkelser for å klargjøre virkning på miljø.
• I sjø, vassdrag og strandsone kan det være aktuelt å gi planbestemmelser der det er risiko for å ikke nå miljømålene. Det kan gjelde bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn. Sikring av kantvegetasjon og plassering og omfang av anlegg i vannforekomster kan også være relevant.

Kan ny forurensende virksomhet gi utslipp til vann?

En utredning om vannforurensning må gjøre rede for hvordan utslipp fra en virksomhet eller et anlegg kan forurense vassdrag.

Dette er relevant å dokumentere:

• Mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter. Dette gjelder for hvert utslippspunkt og for hver komponent.
• Økologiske og kjemiske kvalitetselementer
• Krav til metoder for prøvetaking og analyse
• Sammenhenger mellom påvirkningsgrad og forventet tilstandsklasse gitt i vannforskriften.
• Oppgi kilde og type utslipp for hvert utslippspunkt. Opplys også om temperatur, temperaturområde og pH på utslippet og variasjoner i utslippet. Det kan gjelde produksjon, rengjøring, oppstart, nedkjøring eller regelmessig vedlikehold av utstyr.
• Dersom utslippene kan inneholde stoffer på den norske prioritetslisten over miljøgifter, skal det framgå. Disse listene er relevante: prioriterte stoffer i vannforskriften vedlegg VIII, Vannregionspesifikke stoffer i veileder til klassifisering av miljøtilstand i vann 02:2018 og kandidater i REACH eller godkjenningsordningen i REACH.
• For prioriterte stoffer i vannforskriften og vannregionspesifikke stoffer, skal konsentrasjonen i utslippet sammenlignes med veilederen Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608).
• Egenskaper til utslippet og stoffene i vannet. Kan det for eksempel være akutt giftig? Forventer vi utslipp av stoffer som er bioakkumulerende og/eller tungt nedbrytbare? Bedriften må vurdere å gjøre giftighetstester av avløpsvannet.
• Ved diffuse utslipp og overvann som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal vi opplyse om innhold av stoffer og beregnede mengder.
• Ved utslipp av kjølevann, må vi utrede mengde, temperatur, bruk av begroingshindrende middel eller andre kjemikalier.
• Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann fra verksteder, må vi utrede type olje og forventet konsentrasjon i avløpsvannet.
• For utslippspunktene må vi utrede: - Sted (med koordinater) og dybde for utslippet, og hvor langt fra land det ligger - Utslippspunktet. Vi kan vise bruk av diffusor, rørutforming og utslippshastighet. - Informer om hvor utslippet føres. Opplys om det dersom det slippes inn på et kommunalt nett.
• Hvis utslippet går til kommunalt renseanlegg, skal vi legge ved relevant informasjon om belastning og rensing. Eventuelle påslippskrav eller påslippsavtaler skal ligge ved.
• Oppgi navn på vannforekomsten og hvilket vannområde den tilhører må ligge ved. Oppgi om utslippet vil påvirke flere vannforekomster.
• Økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten. Forklar hvorfor dersom tilstanden ikke er god.
• Hvordan blir utslippet blandet inn i vannmassene? Hvor stort område i resipienten blir påvirket? Hvor forventer vi å overskride grenseverdiene i Vannforskriften? Beregn spredning av utslippet i vannforekomsten. Vis hvordan strømninger, tidevann, årstidsvariasjoner vil påvirke utslippets spredning.
• Kan kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V bli påvirket av bedriftens utslipp? I tilfelle hvordan? Kan det forringe økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Kan utslippene påvirke mulighetene for å oppnå målet om minst god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten?

Hvordan kan vi begrense belastningen på mennesker og miljø?

Beskriv løsninger for å unngå eller begrense belastningen på naturmangfold, mennesker og miljø. Beskriv også hvilke avbøtende tiltak som er mulige, sammen med hvilken effekt og kostnad de vil ha. Ta også med hva som er gjort tidligere, tilsvarende tiltak

Kartlegge grunnforurensning

Når arbeidet med kommuneplanens arealdel starter, bør kommunen skaffe seg oversikt over kjente og antatte forekomster av grunnforurensning. Dette inkluderer nedlagte avfallsdeponier.

Kilder som kan brukes for å kartlegge grunnforurensning:

• Sjekk om det er registrert grunnforurensning i kart i fagsystemet Grunnforurensning.
• Faktaarket Grunnforurensning - bransjer og stoffer viser en oversikt over forurensning som ofte finnes i grunnen, knyttet til ulike aktiviteter og bransjer
• Berggrunnskart som viser kartlag, med blant annet syredannende bergarter
• Gamle flyfoto, arkivbilder og gamle dokumenter kan vise hvor det tidligere har vært eksempelvis industri, næringsarealer, bensinstasjoner eller biloppsamlingsplasser. Undersøk disse områdene, da det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer. Mye av dette ligger alt i fagsystemet Grunnforurensning.
• Kommunene kan også ha registrert grunnforurensning i egne kart eller planer.

Tegn inn all kjent grunnforurensning på kart. Det kan være som temakart som følger med kommuneplanen eller gjennom å bruke hensynssone eller fareområde i plankartet til kommuneplanens arealdel med bestemmelser jf. pbl §§ 11-8 og 11-10. Dersom det kommer frem nye områder med grunnforurensning som ikke er registrert i fagsystemet Grunnforurensning, bør disse områdene legges inn i her.

Planlegging av ny, forurensende virksomhet

Dersom dere planlegger ny, forurensende virksomhet, bør dere vurdere om den kan øke eller spre forurensning til grunnen.

Følgende spørsmål kan være relevante

• Kan planlagt arealbruk eller tiltak medføre grunnforurensning?
• Kan grunnforurensning påvirke verdifulle ressurser i form av attraktive utviklingsområder, naturområder, grunnvann eller dyrkningsjord. Kan den påvirke forekomster som er i aktiv bruk?
• Hvor sårbar er naturen i området? Sjekk naturbase og fagsystemet Grunnforurensning
• Er det sårbare resipienter i nærheten? Sjekk Vann-Nett
• Brukes grunnvannet i området til drikkevann? Sjekk GRANADA (brønnoversikt er ikke komplett) og fagsystemet Grunnforurensning

Planlegges det tiltak eller endret arealbruk i områder hvor det allerede er forurensning i grunnen?

Kartlegg omfang av forurensningen dersom det planlegges tiltak eller endret arealbruk i områder hvor grunnen allerede er forurenset. Avgrens området med grunnforurensning dersom det er mulig.

Særskilt utfordrende forurensning

I særskilte tilfeller kan forurensning gjøre det svært utfordrende å bygge eller gjennomføre anleggsarbeider i området.

Slike lokaliteter kan være:

• Gamle, nedlagte deponier
• Felt med alunskifer eller andre bergarter med betydelig syredannende potensial
• Lokaliteter der grunnen er forurenset med spesielt utfordrende stoffer som er vanskelig å gjøre tiltak i. Det kan også mangle sikre elleretablerte tiltaksmetoder eller være få deponier eller andre lovlige avfallsanlegg som kan ta imot oppgravde masser
• De aller mest forurensede industriområdene

Å rydde opp i forurensning eller håndtere masser i disse områdene kan være teknisk utfordrende og svært kostnadskrevende. I slike områder være det være hensiktsmessig å vurdere andre lokaliseringer eller trasevalg. Dersom overordnet plan likevel åpner for ny utbygging i slike områder, krever det relativt omfattende utredninger på overordnet nivå. Det vil gi nok kunnskap til å beslutte å legge området ut til utbyggingsformål.

Utred dette:

• Dokumenter forurensningssituasjonen i området. Gjør innledende miljøtekniske undersøkelser. Informasjon om gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser finnes i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn.
• Analyser mulige konsekvenser av utilsiktede hendelser som følge av ny arealbruk. Beskriv hvordan det sikres at slike hendelser ikke medfører uakseptabel risiko.
• Vurder hvilken type tiltak som trengs i bygge- og anleggsfasen, for å unngå hendelser som medfører uakseptabel risiko.

For nedlagte deponier kan risikovurderingen omfatte:

• Vurder risiko for skader på rør og installasjoner, og for spredning av gass inn i bygget eller til naboeiendommer. Differenssetninger mellom bygg og arealene rundt kan påvirke miljø og helse.
• Vurder risiko for økt spredning av gass eller forurensning til områdene rundt.

Risikoen må utredes tilstrekkelig til at kommunen kan ta en beslutning om å anbefale området som utbyggingsområde eller ikke.

Øvrige områder med grunnforurensning:

I andre områder er grunnforurensning imidlertid ikke til hinder for utbygging. Avklar likevel hvilken type forurensning som er i området.

Følgende kilder brukes:

• Fagsystemet Grunnforurensning (ikke uttømmende). Faktaark om bransjer og stoffer kan også gi innsikt i mulig forurensning i området.
• Aktsomhetskart på kommunens nettsider kan også gi kunnskap om grunnforholdene.
• Veileder til forurensningsforskriften kapittel 2 beskriver når det er grunn til å tro at et område kan være forurenset. Se kapittel 5.1.1.

Veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser etter forurensningsforskiften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser angir hvor godt ryddet et område må være for å kunne bygges ut. Den er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Tilstandsklassene kan likevel brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning.

Hvordan kan vi begrense belastning på mennesker og miljø?

Beskriv avbøtende tiltak for å unngå eller begrense spredning av forurensning. Tiltak på overordnet plannivå kan være kreve grundige undersøkelser i forbindelse med reguleringsplan.

Bestemmelser i overordnet plan kan forutsette at ny virksomhet i området ikke medfører ny grunnforurensning. Bestemmelser kan også kreve at reguleringsplanen regulerer inn avbøtende tiltak som hindrer forurensning.

Planlegges det ny forurensende virksomhet?

Dersom etablering av ny virksomhet kan føre til forurensning til jord og grunn, må reguleringsplanen gjøre rede for dette.

Følgende spørsmål kan være relevante å stille:

• Kan planlagt arealbruk eller tiltak gi grunnforurensning?
• Kan planlagt arealbruk føre til utslipp av stoffer på prioriteringslista? Sjekk miljøgifter på Miljøstaus.
• Er det sårbare resipienter i nærheten? Sjekk Vann-Nett * Brukes grunnvannet i området til drikkevann? Sjekk GRANADA (brønnoversikt er ikke komplett) og fagsystemet Grunnforurensning.
• Hvordan skal virksomheten drives? Medfører driften fare for utslipp til grunnen? I så fall hvor og hvilke stoffer?
• Hvilke utslipp vil virksomheten ha? Opplys så langt det er mulig om mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter som kan medføre forurensning.
• Dersom utslippene kan inneholde stoffer på den norske prioritetslisten over miljøgifter, bør dette framgå av planen.
• Vil det kunne forekomme regulerte eller diffuse utslipp som forurenser grunnen? Det kan være i form av nedfall og spredning av støv, eller forurenset jord og overvann på bakken. I så fall hvor og med hvilke stoffer?
• Beskriv tiltak for å unngå og begrense forurensning og dokumenter om mulig effekt av tiltak.

Kartlegg av eksisterende grunnforurensning:

• Sjekk fagsystemet Grunnforurensning og Faktaark om bransjer og stoffer. Her finnes arkivbilder. Gamle dokumenter kan avdekke tidligere forurensning. Tomter hvor det har vært industri, bensinstasjoner eller biloppsamling bør undersøkes nærmere. Det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer.
• Sjekk fagsystemet Grunnforurensning. Hvis lokaliteten er registrert her, kan det finnes analysedata for jord og grunnvann her.
• Dersom det er grunn til å tro at utfordrende forurensningsforhold i området kan begrense arealbruken, vurder en ny miljøteknisk undersøkelse for å avklare forurensningsnivå.
• Er det ikke sannsynlig at grunnforurensningen vil legge begrensninger på arealbruken kan vi dere vente med å gjennomføre miljøteknisk undersøkelse til byggesaken.
• Veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser. Det er gitt i forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser angir også hvor godt ryddet et område må være for å kunne bygges ut. Veilederen er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser kan likevel også brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning, for å avklare om at området kan ryddes godt nok være byggbart.

Planlegges det tiltak eller endret arealbruk i områder hvor grunnen allerede er forurenset?

Dersom det planlegges tiltak eller endret arealbruk i områder hvor det allerede er forurensning i grunnen er det viktig å kartlegge omfang av forurensning og om mulig avgrense området med grunnforurensning.

Særskilt utfordrende forurensning

I særskilte tilfeller vil forurensningen være av en slik art at det blir svært utfordrende å bygge eller gjennomføre andre anleggsarbeider i området. Eksempler på slike lokaliteter kan være:

• Gamle, nedlagte deponier
• Felt med alunskifer eller andre bergarter med betydelig syredannende potensiale
• Lokaliteter der grunnen er forurenset med spesielt utfordrende stoffer. Disse kan være vanskelig å gjøre tiltak i. Det kan mangle sikre og etablerte tiltaksmetoder, eller det er få deponier eller andre lovlige avfallsanlegg som kan ta imot oppgravde masser.
• De aller mest forurensede industriområdene

Utbygging i slike områder bør være utredet og avklart på overordnet nivå. Hvis ikke, vær klar over at utredningene på reguleringsplannivå kan avdekke så krevende forurensningsforhold at planområdet ikke kan bygges ut som planlagt. I slike områder kan det være hensiktsmessig å vurdere andre lokaliseringer eller trasevalg.

Utbygging i områder med denne typen grunnforurensning vil kreve omfattende utredninger, for å få nok kunnskap til å beslutte om området kan bygges ut.

Utredningen må minimum inneholde:

• Dokumentasjon på forurensningssituasjonen i området. Gjør grundige miljøtekniske undersøkelser. Informasjon om gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser finnes i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn
• Risikoanalyse av mulige konsekvenser
• Vurdering av hvilken type tiltak som er nødvendig for å forebygge helse- og miljøfare under og etter utbygging

For nedlagte deponier vil følgende risikovurderinger være relevante:

• Vurder risikoen for skader på rør og installasjoner. Det kan være skader på avløpsrør og drenssystemer, eller risiko for spredning av gass inn i bygget eller til naboeiendommer. Differenssetninger mellom bygg og arealene rundt kan få konsekvenser for miljø og helse.
• Vurder risikoen for at gass eller forurensningskomponenter sprer seg til områdene rundt under etablering av fast belegning og bygninger, eller ved alminnelige gravearbeider på tomta.
• Ytterligere veiledning om bygging på nedlagte deponier finnes her.

Utred risikoen tilstrekkelig til at kommunen kan ta stilling til om området kan anbefales som et utbyggingsområde.

Øvrige områder med grunnforurensning:

I noen områder er grunnforurensning ikke til hinder for utbygging, selv om det ofte vil være behov for opprydding i grunnen. Avklar hvilken type forurensning som finnes i området. Dersom det er risiko for grunnforurensning, må det avklares om forurensningen er så omfattende at den kan hindre gjennomføring av planen eller tiltaket.

Kilder for å avklare hvilken forurensning som finnes i området:

• I fagsystemet Grunnforurensning og Faktaark om bransjer og stoffer finnes arkivbilder og gamle dokumenter som kan avdekke tidligere forurensning. Analysedata for jord og grunnvann er også lagret her. Tomter hvor det har vært industri, bensinstasjoner og biloppsamling bør undersøkes nærmere, da det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer.

Dersom det er grunn til å tro at utfordrende forurensningsforhold i området kan begrense arealbruken, bør en ny miljøteknisk undersøkelse vurderes for å avklare forurensningsnivå.

Dersom det ikke er grunn til å tro at grunnforurensningen vil begrense arealbruken, kan dere vente til byggesaken med å gjennomføre miljøteknisk undersøkelse.

Veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser. Den følger forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser angir også hvor godt ryddet et område må være for å kunne bygges ut. Veilederen er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding. Veilederens tilstandsklasser kan likevel også brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning for å avklare om området kan ryddes godt nok til å være byggbart.

Kommunen må bruke denne dokumentasjonen til å vurdere om det planlagte prosjektet ikke vil medføre risiko for helse eller miljø. Dette er en skjønnsmessig vurdering for hvert enkelt tilfelle.

Vurder også om utbyggingen eller anleggsfasen kan gi grunnforurensning.

Relevante spørsmål kan være:

• Vil utbygging og gjennomføring av planen medføre risiko for å spre eksisterende eller ny forurensning til jord eller grunnvann?
• Finnes det tiltak som kan avbøte eller redusere risiko i anleggsfasen?

Hvordan kan vi begrense belastning på mennesker og miljø?

Reguleringsplanen må dokumentere hvilke mulige tiltak som kan gjøres for å unngå eller begrense at forurensningen sprer seg. Planen bør ha rekkefølgebestemmelser som sikrer at avbøtende tiltak blir etablert før planområdet tas i bruk.

Still også krav om for- og etterundersøkelser. Det vil sikre at driften i området ikke medfører skade på mennesker eller miljø (jf. pbl § 12-7, punkt 12).

Planlegges det ny forurensende virksomhet?

For å etablere ny virksomhet som kan forurense jord og grunn, kreves en plan som gjør rede for hvordan virksomheten skal drives og hvilke tiltak som skal begrense og hindre forurensning.

Relevante spørsmål kan være:

• Kan planlagt arealbruk eller tiltak medføre fare for å forurense grunnen?
• Kan planlagt arealbruk føre til utslipp av stoffer på prioriteringslista? Sjekk miljøgifter på Miljøstaus.
• Er det sårbare resipienter i nærheten? Sjekk Vann-Nett.
• Hvordan skal virksomheten drives? Medfører driften fare for utslipp til grunnen og i så fall hvor og med hvilke stoffer?
• Vil det kunne forekomme regulerte eller diffuse utslipp som forurenser grunnen? Det kan være nedfall eller spredning av støv, eller forurenset jord og overvann på bakken. I så fall hvor og med hvilke stoffer?
• Beskriv tiltak for å unngå og begrense utslipp. Oppgi hvilke utslipp virksomheten vil ha. Opplys så langt det er mulig om mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter som kan medføre forurensning.
• Dersom utslippene kan inneholde stoffer som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter, bør dette framgå av planen.
• For diffuse utslipp eller overvann som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, bør det opplyses om innhold av stoffer og beregnede mengder.
• Beskriv tiltak for å unngå og begrense forurensning og dokumenter effekt av tiltak dersom det er mulig.

Hvordan kan vi begrense belastningen på mennesker og miljø?

Beskriv løsninger for å unngå eller begrense belastningen på naturmangfold, mennesker og miljø. Beskriv også avbøtende tiltak, med effekt og kostnader. Forklar hva som tidligere er gjort for å redusere utslipp fra tilsvarende virksomhet og hvor kostbart dette har vært.