Steg 2: Vurdere konsekvens for hvert forurensningstema

Konsekvensgraden av planen framkommer ved å vurdere hvor stor konsekvens hvert forurensningstema har på planområdet og omgivelsene (naturtilstanden i vann og grunn og menneskers helse).

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli. Dette skal gjøres for hvert av de fire forurensningstemaene som konsekvensutredes.

Konsekvensgraden for hvert enkelt forurensningstema angis ved hjelp av grenseverdier fastsatt i lov, forskrift eller retningslinje.

• Grenseverdier for støy er angitt i T-1442
• Grenseverdier for luft er angitt i T-1520 og forurensningsforskriften kapittel 7
• Grenseverdier for vann er angitt som tilstandsklasse, samt terskel- og vendepunktsverdier (Vedlegg VIII og IX) i henhold til vannforskriften (Veileder 02:18 "Klassifisering av miljøtilstand i vann") og (Veileder 01:2018 "Karakterisering") eller utslippsgrenser for virksomheter i delkapitler i forurensningsforskriften. Merk at Vannforskriftens § 12 i utgangspunktet ikke tillater nye inngrep eller ny aktivitet som forringer tilstanden, eller fører til at miljømålene ikke blir oppnådd.
• Konsekvensgrad for grunnforurensning kan vurderes ved hjelp av prioritetslista for kjemikalier og normverdier for forurenset grunn i veileder om helsebaserte tilstandsklasse

Disse norm- og grenseverdiene danner grunnlaget for hvordan vi vurderer og fastsetter konsekvens for hvert av forurensningstemaene.

Konsekvensskalaen er bygget opp slik at de største utslippene gir høyest negativ konsekvensgrad. De kan innebære svært alvorlig miljøskade.

De mest positive konsekvensgradene, stor eller svært stor miljøforbedring, er forbeholdt områder som i dag er sterkt forurenset. Her kan avbøtende tiltak, som opprydding eller fjerning av forurensning, gi bedret miljøtilstand.

Grenseverdiene og dagens forurensningssituasjon er viktige parametere for å fastsette konsekvensgraden. Tabell med skala og veiledning for konsekvensvurdering for hvert forurensningstema følger under.

Fagutreder begrunner konsekvensgraden for hvert forurensningstema.

Det er viktig å være bevisst på om du vurderer konsekvensgrad med eller uten avbøtende tiltak. Vurder i utgangspunktet konsekvensgrad uten avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak skal imidlertid inkluderes i vurderingen av konsekvensgrad dersom du (1) gjennom planleggingen har avklart at det er behov for vesentlige avbøtende tiltak, (2) du vet kostnadene av tiltakene, og (3) det er tatt inn bestemmelser i planen som juridisk sikrer etablering av tiltakene. Konsekvensgraden skal altså vise konsekvensene av det du faktisk skal bygger, inkludert de nødvendige avbøtende tiltakene du har forutsatt gjennomført i planen.

Det må tydelig fremgå hvilke avbøtende tiltak du har tatt inn i planen (eksempelvis etablering av viltovergang, restaurering av vassdrag, støyvoller eller renseanlegg). Kostnaden ved etablering av avbøtende tiltak må også synliggjøres i utredningen. Dette vil i hovedsak kun være mulig å gjøre i konsekvensutredninger for reguleringsplaner og tiltak, og ikke i overordnede planer.

Hvis det er usikkerhet knyttet til vurderingen som er relevant, skal det gjøres rede for den.

Vurderingene av forurensningskonsekvens legger nullalternativet til grunn, og det innebærer at konsekvensene reflekterer endringer sammenliknet med nullalternativet. Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand, men tar også med virkningene av eventuelle andre realistiske planer og tiltak og øvrige utviklingstrekk. Noen ganger vil det bare være ett alternativ som vurderes mot nullalternativet.