Vurdere konsekvens for friluftsliv

I de forberedende arbeidene med konsekvensutredningen, er det pekt på ulike alternativer for planen eller tiltaket. Hvert av alternativene berører et ulikt sett av delområder. Du har i steg 2 til 4 i metoden vurdert verdi og påvirkning, og fastsatt en konsekvens for hvert delområde.

• Nå skal du sammenstille konsekvens for de ulike delområdene for hvert alternativ, og fastsette en samlet konsekvens for friluftsliv.

Resultatene fra konsekvensviftene i steg 4 og tilhørende begrunnelse for  konsekvensgrad for hvert enkelt delområde, brukes til en samlet vurdering av konsekvensgrad for planen eller tiltaket. Hvis det er flere alternativer gis en samlet vurdering for hvert alternativ.

• Utreder må begrunne den samlede konsekvensgraden, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende, og hva som skiller alternativene fra hverandre og fra nullalternativet.

Vise forskjeller mellom alternativer

Vurderingene du gjør i dette steget kan settes inn i tabellen under. Vurderingene skal føre til en samlet konsekvensgrad for friluftsliv, en rangering av alternativene og en oppsummering av andre beslutningsrelevante hensyn.

Sett konsekvensvurderingene for relevante delområder inn i kolonnene for alternativer. Konsekvensgrad for det enkelte delområdet og alternativ angis på skalaen fra Svært alvorlig miljøskade (----) til Svært stor miljøgevinst (++++).

I tillegg til konsekvensgradene for delområdene, er det ytterligere avveininger som bør gjøres for å lande på samlet konsekvensgrad:

• Vurder hvordan ulike delområder bør vektlegges i forhold til hverandre. Størrelse og konsekvensgrad for delområdene er forhold som kan være relevante. Dersom det er særlig alvorlig miljøskade med irreversible virkninger i noen delområder, kan dette også være grunner for å gi delområdet ytterligere vekt.
• Vurder samlede virkninger i tråd med beskrivelsene under.

Vurdere samlede virkninger

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Konsekvensutredningen må fange opp slike samlede virkninger. I dette steget skal du vurdere samlede virkninger for friluftsliv sett i lys av virkninger fra allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer og tiltak i influensområdet. Virkningene skal begrunnes.

Dette innebærer at ulike typer planer og tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng. Grøntområdene som ligger i ved byer og tettsteder blir stadig utsatt for større press, og vurderinger av samlede virkninger i disse arealene er derfor sentralt i en konsekvensvurdering for friluftslivet.

Når du skal vurdere samlet belastning er dette viktig:

• En vurdering av de samlede virkningene fra tiltaket som utredes, tidligere tiltak og tiltak etter godkjent plan.

• En konkret vurdering av hva som tidligere har berørt friluftslivet i det aktuelle planområdet og sårbarheten for ytterligere påvirkning i lys av dette.

I vurderingen av samlede virkninger for friluftslivet er det relevant å ta utgangspunkt i en videre geografisk avgrensning enn utredningsområdet. Dette for å vurdere de samlede virkningene i lys av situasjonen for friluftslivet på kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå. Tilgang til arealer er en forutsetning for aktivitet, og arealer nær der folk bor er spesielt viktig for hverdagsaktiviteten. Utvikling i befolkningens tilgang til nærturterreng og leke- og rekreasjonsarealer tillegges derfor også stor vekt i vurdering av måloppnåelse.

Virkninger som følge av klimaendringer

Forventede virkninger av klimaendringer på friluftsliv kan inngå i vurderingen av samlede virkninger.

Klimaendringene påvirker og vil påvirke friluftslivsaktiviteter og friluftslivsarbeid. Mer flom og ekstremvær vil blant annet øke slitasje og erosjon på friluftslivets ferdselsårer, som stier, turveier, løyper, strender, samt områder langs kysten og langs vassdrag. Mer nedbør vil øke sjansene for flere situasjoner som kan utløse både snø- og jordskred.

Med høyere temperaturer vil flere mennesker oppholde seg på sjøen og i strandsonen, og sesongen blir lengre. Tørre perioder vil øke faren for skogbrann. Flere steder er det tydelige tegn på raskere gjengroing. Det kan redusere sikt og utsyn og gjøre ferdsel vanskeligere. Når skoggrensen flytte oppover, blir forholdene for friluftsliv påvirket, og fjellarealene vil krympe.

Friluftsliv basert på snø og is vil få dårligere tilgang til arealer. Det totale arealet med snø i Norge blir mindre, og sesongen blir kortere. Mindre snø i lavlandet vil trolig øke presset på fjellarealene, særlig nær de store byene.

Utreder må vurdere følgende forventede endringer for å beskrive samlede virkninger og fastsette konsekvensgrad:

Fylkesvise klimaprofiler

Klimaprofilene skal brukes som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel for beslutningstakere og planleggere.

Fastsette samlet konsekvensgrad for friluftsliv

• Ta utgangspunkt i konsekvensgradene fra delområdene og avveiningene som er gjort over, og fastsett en samlet konsekvensgrad for friluftsliv. 
• Hvis det er flere alternativer skal det fastsettes en samlet konsekvensgrad for hvert alternativ. Dette skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene i neste ledd av vurderingen.
• Begrunn valg av konsekvensgrad i en kort og konsis tekst. Begrunnelsen skal bygge logisk opp under vurderingene som er gjort over og det skal framgå tydelig hva som har vært utslagsgivende for den samlede konsekvensen for friluftsliv.

Samlet konsekvensgrad for friluftsliv skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene i neste ledd av utredningen.

Ranger alternativene for å vise hvilket som utreder mener er best. Vurderingen av samlet konsekvensgrad for hvert alternativ brukes som grunnlag for å rangere alternativene. Det beste alternativet rangeres som nummer 1. Alternativer som vurderes å være likeverdige får lik rang. Begrunn rangeringen, og synliggjør alternativer med viktige forskjeller. Det må framgå klart dersom det i samlet vurdering skiller svært lite mellom to alternativer.

Andre hensyn som er relevante for beslutningstaker

I vurderingen av konsekvensgrad bør det gjøres en konkret vurdering av om det er særlige hensyn knyttet til friluftsliv. Det kan for eksempel være om det er særlig verdifulle friluftsområder som påvirkes av planen eller tiltaket ved ulike alternativer.

Her kan det også vurderes hva som er den mest negative konsekvensgraden og om det er store negative konsekvensgrader for flere delområder. Når konsekvensgraden for de ulike alternativene ved planen eller tiltaket skal fastsettes for friluftsliv, har utreder anledning til å vurdere hvilke delområder som skal veie særlig tungt i avveiningen, eller om alle skal telle likt. Dette kan for eksempel gjøres ved å tydeliggjøre hvilke delområder som har vært særlig utslagsgivende i vurderingen, eksempelvis «alle» eller delområde A og C.