Virkninger på klimagassutslipp

Å bygge ned skog, myr, dyrket mark eller beite som inneholder store lagre av karbon, gir økte klimagassutslipp. Framtidig opptak av karbon fra skogen reduseres når vi bygger den ned. Størrelsen på utslippet avhenger av hvilke arealer som omdisponeres, hva de omdisponeres til og hvor mye av vegetasjonen og jordsmonnet som påvirkes eller fjernes.

Skog og myr har generelt høyest karbonlagring per arealenhet, selv om dette varierer innenfor en arealkategori. Høybonitet skog på organisk jord og dyp myr har størst evne til å lagre karbon. 

Når det gjelder overordnede planer, som for eksempel kommuneplanens arealdel, er det relevant å kartlegge om karbonrike arealer blir berørt av endringer i arealbruk.

Det kan  være aktuelt å kvantifisere klimagassutslipp for reguleringsplaner og tiltak, som følge av nedbygd areal. 

Kartlegge karbonrike arealer

• Kartlegg berørte arealkategorier.
• Kartlegg størrelse på nedbygd areal for hvert alternativ, som grunnlag for å kvantifisere klimagassutslipp.
• Anslå en prosentandel dersom utbyggingen ikke er planlagt i detalj. Se denne kartløsningen: 

Beregne klimagassutslipp av arealbruksendringer

Samferdselprosjekter

Se metoden for å utrede klimaeffekter ved arealbeslag:

Annen arealbruksendring 

Se beregningsmalen for klimagassutslipp:

• Beregn omtrentlige utslipp av klimagasser ved utbygging og annen arealbruksendring. Det gir et tall for endringer i utslipp, og opptak over 20 år.

• Legg inn arealkategori og størrelsen på nedbygd areal for hvert alternativ i regnearket. Beregn utslipp for hvert areal som omdisponeres etter planen.

Utslippstallet er ikke eksakt, men beregningene viser likevel forskjeller mellom utbyggingsalternativer. Hvis forskjellene er store, er de beslutningsrelevante. 

Hvor vi plasserer næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester påvirker behovet for transport. Hovedtrekkene i arealbruken fastsettes ofte i kommuneplanens arealdel.

• Utred om behov og mønster for transport blir påvirket.
• Det kan også være relevant for andre tiltak og planer som påvirker trafikkmønster. 
• For samferdselsprosjekter finnes det egen metode, se egen omtale.

Beregn endringer i klimagassutslipp som følge av endringer i transportmønster og transportbehov for en bestemt lokalisering:

• Gjør kvalitative vurderinger. Der det er mulig bør endringer i klimagassutslipp kvantifiseres.
• Beskriv forhold som er avgjørende for transportomfang og transportmønster.

Metodene for å kvantifisere gir usikre resultater når det gjelder eksakt utslippsnivå, men de gir oss et grunnlag for å sammenligne alternative lokaliseringer.

Kvalitative vurderinger

Konsekvensutredningen skal bidra til å ta beslutninger knyttet til transportomfang og transportformer. Konsekvensutredningen bør beskrive:

• transportbehov for alle alternativer i planen eller tiltaket.
• endringer sammenliknet med dagens transportnivå, for person- og varetransport.
• alt som er viktig for å vurdere transportomfang. 
• avstander til dagligvarehandel, skole, barnehage, tettsted og kollektivknutepunkt fra boligområder. Disse forholdene påvirker arbeidsreiser og daglige gjøremål.
• avstander til de nærmeste friluftsområdene, som er relevant for fritidsreiser.
• avstander til de nærmeste tettstedene, for å vurdere transportbehovet for arbeidsreiser.
• forhold som er avgjørende for å benytte klimavennlige transportformer, som for eksempel avstand til nærmeste holdeplass for kollektivtrafikk, hyppighet for avganger, muligheter for sykkel og gange,  tilgang på ladestasjoner for el-kjøretøy, fyllestasjoner for hydrogen og biogass.
• om planen eller tiltaket vil endre transportbehovet, og hva som er aktuelle tiltak for å tilrettelegge for klimavennlige transportformer.

Relevante spørsmål for å vurdere transportbehov:

• Er det gang- eller sykkelavstand til skole, barnehage, butikker, servicefunksjoner og arbeidsplasser?
• Dekker kollektivtransport behovet?
• Bidrar tiltaket til flere parkeringsplasser eller økt parkeringsdekning?
• Øker bilbruken ved jobb- eller fritidsreiser?
• Er det godt tilrettelagt med gang- eller sykkelveier og sykkelparkering?
• Er det tilrettelagt for å lade el-kjøretøy?

Kvantifisere utslipp

Vi kan beregne klimagassutslipp for å sammenligne ulike lokaliseringer av næringsvirksomhet eller boligområder med ulike transportbehov.

Se beregningsmetode i veilederen til kommunale klima- og energiplaner. Vær oppmerksom på at veilederen er utarbeidet for et annet formål. Kun beregningsmetoden er relevant for konsekvensutredninger.

• For å beregne utslipp må det ut i fra denne metoden legges inn forutsetninger blant annet om reiseavstander. Det er viktig å bruke de samme forutsetningene i alle alternativene. Konsekvensutredningen må gjøre tydelig rede for forutsetningene i regnestykkene.
• For mer komplekse analyser kan det være nødvendig å gjøre mer detaljerte beregninger ved hjelp av transportmodeller og/eller trafikkmodeller. Se omtale i Statens vegvesen sin Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2018) for mer informasjon om egnete modeller til ulike typer analyser.

Samferdsel: Utbygging av veg eller jernbane

Vi har metoder for å beregne klimagassutslipp fra samferdselsprosjekter. I beregningene inngår for eksempel endret transportmønster, materialbruk og utslipp fra maskiner.

Metode for vegprosjekter

Metoder for jernbaneprosjekter

Ny eller endret industrivirksomhet kan gi økte klimagassutslipp, særlig dersom det brukes fossile energikilder i produksjonen. Prosessering av råvarer, slik som kull, kalkstein og malm, kan også gi utslipp av klimagasser.

Eksempler på industrivirksomhet som fører til økte klimagassutslipp: Metallindustri, produksjon av mineralgjødsel, oljeraffinering, avfallsforbrenning og næringsmiddelindustri.

• Konsekvensutredningen skal kartlegge og synliggjøre om virksomheten gir økte klimagassutslipp. Kvantifiser økte klimagassutslipp så langt det er mulig.
• Gode alternativer kan bidra til å unngå, eller redusere, vesentlige negative virkninger i form av klimagassutslipp. Alternativer kan være både lokalisering, utforming, teknologi, omfang og målestokk. Mulighetene for å finne alternative løsninger er størst på overordnet plannivå.

Er aktiviteten ved ny eller endret industrivirksomhet kvotepliktig?

EUs klimakvotesystem skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra industri, energiforsyning og luftfart i Europa. Norge er en del av klimakvotesystemet.

• Utredninger av nye tiltak må vurdere om virksomheten er kvotepliktig i henhold til klimakvoteforskriften § 1-1.
• Kvotepliktige virksomheter må søke Miljødirektoratet om utslippstillatelse.