Vurdere endring i klimagassutslipp ved ulike alternativ

I forrige steg av veilederen vurderte du hvordan planen eller tiltaket kan føre til endringer i opptak og utslipp av klimagasser. I dette steget skal du sammenstille endringer i klimagassutslipp for hvert alternativ, og oppsummere hvilke virkninger beslutningstaker bør være særlig oppmerksom på. Disse punktene er relevante å belyse:

• Forskjeller mellom alternativer
• Samlede virkninger
• Betydning for måloppnåelse

Konklusjonen fra denne vurderingen skal følge med videre til neste steg hvor det gis en sammenstilling av virkninger fra planen eller tiltaket på alle klima- og miljøtema.

Vise forskjeller mellom alternativer

I en konsekvensutredning vurderer vi ulike alternativer opp mot hverandre. I de forberedende arbeidene med konsekvensutredningen er relevante og realistiske alternativer for planen eller tiltaket vurdert.

Det er vanskelig å sette en konsekvensgrad for klimagassutslipp. Å beregne utslippene innebærer usikkerhet, og selv om det er mulig å beregne utslipp er det utfordrende å angi hva som er et stort utslipp. Estimater egner seg ofte best til å rangere alternativer etter hvor store utslipp de vil gi.

• Vurder hvordan planen eller tiltaket kan bidra til nye eller endrede utslipp av klimagasser. Se steg 1. Kvantifiser utslippene så langt det er mulig. 
• Vis deretter hvilke virkninger som er beslutningsrelevante for hvert alternativ
• Eventuelle skadereduserende tiltak som ikke allerede inngår i vurderingen, bør beskrives.

Du kan presentere beslutningsrelevante virkninger for hvert alternativ ved å samle hovedpunktene i denne tabellen:

Under følger en veileder for hva som skal vurderes og fylles inn i tabellen. Utreder må begrunne valg av informasjon som er brukt i sammenstillingen og vise tydelig hva som er utslagsgivende forskjeller mellom ulike alternativer.

Nullalternativet skal ligge til grunn for å vurdere konsekvenser. Konsekvensene, både økte og reduserte klimagassutslipp, vil reflektere endringer sammenliknet med nullalternativet.

Vurdere samlede virkninger

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Det kan handle både om ulike virkninger av samme plan eller tiltak, og om samvirkninger med andre planer og tiltak. Beskriv og vurder samlede virkninger, og legg dem til grunn for den samlede vurderingen. De samlede virkningene kan være vesentlig større enn påvirkningen av tiltaket eller planen alene.

Vurderingen av samlede virkninger omfatter tidligere, nåværende og realistiske fremtidige påvirkninger. Som hovedregel vil det være snakk om permanente inngrep og dermed langsiktige virkninger som kan gi vesentlige virkninger for klimagassutslipp.

Nullalternativet skal angi hvilke øvrige påvirkningsfaktorer som eventuelt skal legges til grunn for konsekvensutredningen.

Indirekte virkninger av et tiltak eller en plan kan påvirke samlet belastning. Endret arealbruk kan for eksempel gi betydelige endringer i tettstedsutvikling, trafikk eller øvrig ferdsel. Vurder derfor konkret om gjennomføring av planen eller tiltaket kan føre til indirekte endringer.

Samlet vurdering av klimagassutslipp

Der det foreligger alternativer skal den samlete vurderingen av virkninger for hvert alternativ brukes som grunnlag for å rangere alternativene.

• Utreder skal begrunne vurderingene i en kort og konsis tekst.
• Beskriv kort forskjeller mellom ulike alternativer og utdyp vurderinger som er viktige for beslutningstaker.
• Dersom samlet vurdering av to alternativer er svært like, skal det fremgå tydelig.
• Alternativene kan rangeres for å vise hvilket utreder mener er best og dårligst for klimagassutslipp. Det beste alternativet rangeres da som nummer 1.
• Likeverdige alternativer får lik rang.
• Begrunn rangeringen og vis hvor det er tydelige forskjeller. Dette skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene i neste ledd av vurderingen.

Dersom du i forrige steg har vurdert det som aktuelt å prissette klimagassutslipp, skal dette temaet håndteres som et prissatt tema i en samfunnsøkonomisk analyse og tas ikke med i sammenstillingen som gjøres i neste steg av denne veilederen. Dette for å unngå dobbelttelling.

Andre hensyn som er relevante for beslutningstaker

I utredningen av klimagassutslipp skal det komme fram om det i influensområdet er særlige hensyn som bør synliggjøres for beslutningstaker. Dette gjelder blant annet verdier som berører aktuelle nasjonale mål eller gjeldende politiske føringer. Følgende tema er relevant å vurdere.

Nasjonale miljømål og interesser

Klimagassutslippene kan påvirke nasjonale interesser og mulighetene til å nå nasjonale miljømål.

Norges miljømål

For å vurdere om dette er tilfelle, kan vi beregne klimagassutslipp og sammenligne ulike alternativer. Vi kan også vurdere endringene i klimagassutslipp opp mot kommunens, regionens eller fylkets egne mål eller klimabudsjett.

Dersom planen eller tiltaket kan gjøre det vanskelig eller umulig å nå nasjonale miljømål for reduksjon i klimagassutslipp, må det fremgå tydelig.

Konsekvensene skal også vurderes opp mot statlige og regionale føringer gitt i aktuelle sektorlover og statlige planretningslinjer. Sentrale rundskriv og retningslinjer fra departementene er også verdt å se på. Du kan lese mer om overordnede føringer på denne siden. 

Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes for å begrense transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Statlig planretningslinje for samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging gir føringer dette.

Rundskriv T2/16 klargjør hva som er av vesentlig betydning for klima- og miljøområdet og hvordan dette skal være ivaretatt i arealplanleggingen. Konsekvensutredningen må vise at disse hensynene er utredet. Se: 

Støttespørsmål for klimagassutslipp

• Avviker planen vesentlig fra Statlige planretningslinjer for bolig, areal og transportplanlegging?
• Fremmer planlagte utbyggingsmønstre og transportsystemer kompakte byer og tettsteder, med korte avstander mellom ulike gjøremål?
• Legger planen særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon?
• Legger planen opp til sentrumsnær utbygging?
• Prioriterer planen infrastruktur og fremkommelighet for kollektivtrafikken?
• Styrker planen sykkel og gange som transportform?
• Setter kommune- eller reguleringsplanen rammer for utbyggingsmønstre og transportsystemer i tråd med retningslinjen?
• Kan et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange dekke behovet for økt transportkapasitet?
• Avviker planen fra Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene?
• Inneholder planen tiltak eller virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser?
• Finnes det tiltak for mer effektiv og miljøvennlig energibruk?

Det kan også være relevant å vurdere endringer i klimagassutslipp opp mot

• Regionale mål
• Føringer fra regionale planer dersom det finnes for transport/arealplanlegging. 
• Vurderer om utbyggingen er i tråd med vedtatte mål og retningslinjer i planen. Støtter den opp under den tettstedsstrukturen og de kollektivknutepunktene som er vedtatt, og eventuelle parkeringsnormer.