Steg 2

Sette verdi i hvert delområde

Verditabellen for landskap hjelper deg å angi verdier for delområdene ut fra deres egenskaper. Disse egenskapene kaller vi landskapskarakter.

I forrige steg av metoden delte du utredningsområdet inn i delområder med enhetlig landskapskarakter. På denne siden finner du veiledning til hvordan du angir verdi innen hvert delområde, og for større områder.

Hvordan sette verdi?

Verditabellene viser hvordan verdi skal fastsettes for landskap. En forklaring av begreper finnes under tabellene.

Verdi vurderes ved å se på delområdenes kvaliteter i sin helhet med utgangspunkt i landskapskarakteren. Verdikategoriene er basert på samlekategoriene naturgeografiske forhold, kulturhistorien i landskapet og romlig-visuelle forhold. I verdivurderingene er det verdiene i nullalternativet som legges til grunn.

  • Vurder hvilke kategorier som er mest relevante for hvert enkelt delområde. Verdivurderingen kan gjøres på bakgrunn av en eller flere kategorier.

Verdier som kan gi grunnlag for innsigelse inngår i kategoriene stor eller svært stor i verditabellen under. Innsigelse omtales i: 

Tabellen nedenfor viser hvordan du fastsetter verdi for landskap. En forklaring av begreper finner du under tabellen.

I tillegg til å angi en av verdikategoriene; ubetydelignoemiddelsstor og svært stor, skal du vurdere plassering innenfor kategorien. Dette er svært viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta i et av de neste stegene i veilederen.

Tabell: Verdisetting av landskap - Naturgeografiske forhold

Tabell: Verdisetting av landskap - Naturgeografiske forhold
Verdikategori Ubetydelig verdi Noe verdi Middels verdi eller forvaltningsprioritet Stor verdi eller høy forvaltningsprioritet Svært stor verdi eller høyeste forvaltningsprioritet
Betydning for regional/nasjonal landskapsvariasjon
 
  • Vanlig forekommende naturlandskap
  • Godt og representativt eksempel på en distinkt type naturlandskap, lokalt viktig.
  • Godt og representativt eksempel på en distinkt type naturlandskap, regionalt viktig.
  • Særlig godt og representativt eksempel på en distinkt type naturlandskap, nasjonalt viktig.
Naturvariasjon innenfor landskapsområde (inkludert kulturbetinget naturvariasjon)
   
  • Landskap med middels variasjon , natursystemer og/eller andre naturlandskapselementer, lokalt viktig.
  • Landskap med stor variasjon i, eller karakteristisk sammensetning av, landformer, geologiske elementer, natursystemer og/eller andre naturlandskapselementer, regionalt viktig.
  • Landskap med svært stor variasjon i eller karakteristisk sammensetning av landformer, geologiske elementer, natursystemer og/eller andre naturlandskapselementer, nasjonalt viktig.
Intakte naturstrukturer i landskapet
   
  • Sammenhengende naturstrukturer av lokal betydning
  • >
  • Større sammenhengende naturstrukturer av regional betydning
  • Større sammenhengende naturstrukturer av nasjonal betydning

Tabell: Verdisetting av landskap - Kulturhistorien i landskapet

Tabell: Verdisetting av landskap - Kulturhistorien i landskapet
Verdikategori Ubetydelig verdi Noe verdi Middels verdi eller forvaltningsprioritet Stor verdi  eller høy forvaltningsprioritet Svært stor verdi eller høyeste forvaltningsprioritet
Landskap preget av virksomheter eller faser med betydning for historien
 
  • Landskap som i noen grad viser virksomheter eller faser av kulturhistorisk betydning.
  • Landskap som i middels stor grad viser virksomheter eller faser av kulturhistorisk betydning.
  • Landskap som i stor grad viser virksomheter eller faser av kulturhistorisk betydning.
  • Landskap som i svært stor grad viser virksomheter eller faser av kulturhistorisk betydning.
Landskap preget av bebyggelsesstruktur, bystruktur eller infrastruktur
 
  • Normalt forekommen de by-, bebyggelses eller infrastrukturer.
  • Landskap som i middels stor grad er preget av særegne og intakte by-, bebyggelses eller infrastrukturer.
  • Landskap som i stor grad er preget av særegne og intakte by- , bebyggelses- eller infrastrukturer.
  • Landskap som i svært stor grad er preget av særegne og intakte by- , bebyggelses- eller infrastrukturer.

Landskap med tilknytning til eller som har betydning for etniske grupper

Landskap med tilknytning til sosiale grupper

 
  • Landskap som i noen grad har tilknytning til/har betydning for å vise ressursbruk og levevis til etniske grupper.
  • Landskap som i noen grad har tilknytning til sosiale grupper.
  • Landskap som i middels stor grad har tilknytning til/har betydning for å vise ressursbruk og levevis til etniske grupper.
  • Landskap som i middels stor grad har tilknytning til sosiale grupper.
  • Landskap som i stor grad har tilknytning til/har betydning for å vise ressursbruk og levevis til etniske grupper.
  • Landskap som i stor grad har tilknytning til sosiale grupper.
  • Landskap som i svært stor grad har tilknytning til/har betydning for å vise ressursbruk og levevis til etniske grupper.
  • Landskap som i svært stor grad har tilknytning til sosiale grupper.
Landskap knyttet til historisk hendelse, tro eller tradisjon
 
  • Landskapet er i noen grad knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon.
  • Landskapet er i middels grad knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon, lokalt viktig.
  • Landskapet er i stor grad knyttet til historiske hendelser eller tro og tradisjon, regionalt viktig.
  • Landskapet er i svært stor grad knyttet til historiske hendelse eller tro og tradisjon, nasjonalt viktig.

Tabell: Verdisetting av landskap - Andre romlige visuelle kvaliteter

Tabell: Verdisetting av landskap - Andre romlige visuelle kvaliteter
Verdikategori Ubetydelig verdi Noe verdi Middels verdi eller forvaltningsprioritet Stor verdi høy forvaltningsprioritet Svært stor verdi høyeste forvaltningsprioritet
Landskap med allmenn verdi knyttet til opplevelse, identitet og tilhørighet
 
 
  • Landskap som er allment anerkjent i lokal sammenheng/ knyttet til opplevelse, identitet og tilhørighet lokalt.
  • Landskap som er allment anerkjent i regional sammenheng/ knyttet til opplevelse, identitet og tilhørighet regionalt.
  • Landskap som er allment anerkjent i nasjonal sammenheng/ knyttet til opplevelse, identitet og tilhørighet nasjonalt.
Landskap med visuelle kvaliteter
 
  • Landskap med noen visuelle kvaliteter.
  • Landskap med gode visuelle kvaliteter, eller kvaliteter av lokal betydning.
  • Landskap med særlig gode visuelle kvaliteter, eller kvaliteter av regional betydning.
  • Landskap med unike visuelle kvaliteter, eller kvaliteter av nasjonal betydning

Hvordan rangere verdi?

Landskap med etablert forvaltningsstatus

Landskap med etablert forvaltningsstatus, og som er kartfestet på nasjonalt nivå, skal tillegges verdi som nevnt under. Hvilken av de alternative verdiene et slikt landskap skal få, må vurderes med utgangspunkt i tabellene for verdisetting over.

Verdensarvområder

Det er utarbeidet egne retningslinjer for konsekvensutredning av tiltak som kan komme i konflikt med naturmangfold og/eller landskap på verdensarvlista.

Disse verdensarvområdene berøres under fagtema landskap:

  • Bergstaden Røros
  • Vegaøyan
  • Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden, og Nærøyfjorden
  • Industriarven Rjukan-Notodden

Åtte områder i Norge er vurdert å ha fremragende universell verdi fra et estetisk, vitenskapelig eller bevaringsmessig ståsted. Dette er grunnlaget for at de er skrevet inn som natur- eller kulturarv på Unescos verdensarvliste. Norge er forpliktet til å ta vare på verdensarvområdene for nåværende og fremtidige generasjoner. 

Verdisettet som har gitt det enkelte verdensarvområdet internasjonal vernestatus, omfatter ulike fysiske elementer. I de norske verdensarvområdene er verdiene knyttet til alt fra geologi, landskap og/eller naturmangfold, til bymiljø, bygninger eller bergkunst. Innskrivingsteksten til det enkelte verdensarvområdet peker på de konkrete verdiene som skal ivaretas. 

Verdensarv skal alltid tillegges svært stor verdi i konsekvensutredninger. 

Utreder og ansvarlig myndighet må vurdere hvilke verdensarvtemaer som skal med i konsekvensutredningen. Dette vurderes ut fra innskrivingsteksten til verdensarvområdet og ut fra hvilke konkrete verdier som blir berørt av planen eller tiltaket. 

Unesco krever at virkninger på verdensarvverdiene skal være presist utredet før eventuelle arealbruksendringer iverksettes. Det er utarbeidet retningslinjer som skal følges i slike saker. Det stilles blant annet krav om at påvirkning på verdensarven skal oppsummeres i et eget kapittel i rapporten. 

Utredningene om påvirkning på verdensarv skal likevel være en del av den norske konsekvensutredningen. Det man må sørge for – i tillegg til å følge det norske KU-regelverket – er at utredningene og rapporten tilfredsstiller krav fra IUCN/ICOMOS. Dette kan bety økte krav til grundighet, spesifikke krav til framstilling, og at hele eller deler av rapporten må oversettes til engelsk. Utredninger som gir mangelfullt beslutningsgrunnlag om påvirkning på verdensarven, kan få konsekvenser for Norges anseelse og omdømme innenfor verdensarvsamarbeidet.  

Retningslinjer for konsekvensutredning av planer og tiltak som kan komme i konflikt med verdensarv:

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)

  • Skal tillegges stor eller svært stor verdi.

Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer

  • Skal tillegges svært stor eller stor verdi.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal tillegges stor eller svært stor verdi. Du finner kartlag med utvalgte kulturlandskap i Naturbase.

Verdifulle kulturlandskap

Verdifulle kulturlandskap skal tillegges svært storstor eller middels verdi. Du finner kartlag med utvalgte kulturlandskap i Naturbase.

Hvordan vurdere landskapets økosystemtjenester?

Listen nedenfor viser hvilke økosystemtjenester som kan påvirkes negativt av planen eller tiltaket, og som du derfor bør vurdere under vurderingskategoriene for landskap.

Verdikart

Alle delområder skal verdisettes og framstilles på et verdikart.

Verdikartet skal vise verdiene på delområdene og skal dekke planområdet og relevante delområder i influensområdet. Alle arealene innenfor planområdet skal vurderes, og skal fargelegges i henhold til tabellen som viser anbefalt fargebruk på verdikart.  

Ved utarbeidelse av verdikart skal det gjøres en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet (f.eks. en naturtype, et enkelt kulturmiljø) og større polygoner (f.eks. delområder avgrenset på landskapsnivå) skal ha.   

Det er viktig at verdikartet synliggjør verdiene på en best mulig måte da dette er del av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget. Det må derfor også gjøres en vurdering av hvilket bakgrunnskart som er best egnet. Det anbefales å bruke et gråtonekart. Hvis fargekart eller flyfoto brukes som bakgrunn vil dette påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. Det er også viktig å være klar over at dersom man gjør fargene mer transparent, så vil dette føre til at fargeframstillingen vil framstå annerledes enn det som er oppgitt i fargekodetabellen. 

Fargebruk på verdikart

Fargebruk på verdikart

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid