Verditabellen for naturmangfold hjelper deg å angi verdier for delområdene ut fra deres egenskaper.
I forrige steg av metoden delte du utredningsområdet inn i delområder ut fra kvalitet og verdi. Da brukte du verditabellene nedenfor. På denne siden lærer du å angi verdi innen hvert delområde, og for sammenslåtte delområder.
Hvordan sette verdi?
Verdivurderingene er basert på kriterier som både tar hensyn til områdenes juridiske beskyttelse, og omfatter forvaltningens vedtak og føringer; for eksempel verneområder, og til områdenes betydning for å ta vare på naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt. I verdivurderingene er det verdiene i nullalternativet som legges til grunn.
Verdivurderingene bygger både på eksisterende kunnskap, og på nye registreringer i det aktuelle området for temaer som ikke er verdivurdert fra før. Vær klar over at en del informasjon i relevante registre og databaser ikke er verdivurdert. Kunnskapen må suppleres med utreders eget skjønn og bruk av verditabellen. Vurderinger av verdi skal bygge på konkrete funn, og på vurderinger av potensielle funn.
Kartlegging av naturmangfold kan hovedsakelig knyttes til to nivåer:
Lokalitetsnivå: Enkeltforekomster i henhold til registreringskategoriene
Helheten i temaet naturmangfold i en konsekvensutredning kommer frem når man ser på alle verdikategoriene samlet. Mellom disse verdikategoriene er det tema som kan overlappe. Utreder skal:
alltid gjøre en faglig vurdering av den mest relevante kategorien for verdisetting, og hensiktsmessig avgrensning mellom disse. Dette er for å unngå at de samme vurderingene gjøres på nytt under flere vurderingskategorier.
begrunne utvalg, avgrensning og betydning av de enkelte kategoriene som er inkludert og verdsatt
forklare hvilke kriterier eller prinsipper som er brukt for å avgrense geografisk
Verneområder og områder med båndlegging
Verneområder
Verneområder er områder som er vernet etter naturmangfoldlovens kapittel V. Alle verneområder er vernet for at de skal tas vare på på lang sikt. De er vernet på grunn av sin særegenhet, representativitet eller betydning for naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt. Gjennom vernevedtaket, hjemlet i naturmangfoldloven, har man veid disse interessene opp imot andre samfunnsmessige hensyn, og besluttet at naturverdiene skal ha høy forvaltningsprioritet.
Alle verneområder som er vernet, eller foreslåtte verneområder etter naturmangfoldloven kapittel V, §§ 33 – 51; eller tidligere naturvernloven, skal settes til svært høy verdi. Kartlegginger gjort i forbindelse med skogvernet, og som ikke er i vernet eller i prosess, fanges opp av naturtypene.
Verdensarv
Åtte områder i Norge er vurdert å ha fremragende universell verdi fra et estetisk, vitenskapelig eller bevaringsmessig ståsted. Dette er grunnlaget for at de er skrevet inn som natur- eller kulturarv på Unescos verdensarvliste. Norge er forpliktet til å ta vare på verdensarvområdene for nåværende og fremtidige generasjoner.
Verdisettet som har gitt det enkelte verdensarvområdet internasjonal vernestatus, omfatter ulike fysiske elementer. I de norske verdensarvområdene er verdiene knyttet til alt fra geologi, landskap og/eller naturmangfold, til bymiljø, bygninger eller bergkunst. Innskrivingsteksten til det enkelte verdensarvområdet peker på de konkrete verdiene som skal ivaretas.
Verdensarv skal alltid tillegges svært stor verdi i konsekvensutredninger.
Utreder og ansvarlig myndighet må vurdere hvilke verdensarvtemaer som skal med i konsekvensutredningen. Dette vurderes ut fra innskrivingsteksten til verdensarvområdet og ut fra hvilke konkrete verdier som blir berørt av planen eller tiltaket.
Unesco krever at virkninger på verdensarvverdiene skal være presist utredet før eventuelle arealbruksendringer iverksettes. Det er utarbeidet retningslinjer som skal følges i slike saker. Det stilles blant annet krav om at påvirkning på verdensarven skal oppsummeres i et eget kapittel i rapporten.
Utredningene om påvirkning på verdensarv skal likevel være en del av den norske konsekvensutredningen. Det man må sørge for – i tillegg til å følge det norske KU-regelverket – er at utredningene og rapporten tilfredsstiller krav fra IUCN/ICOMOS. Dette kan bety økte krav til grundighet, spesifikke krav til framstilling, og at hele eller deler av rapporten må oversettes til engelsk. Utredninger som gir mangelfullt beslutningsgrunnlag om påvirkning på verdensarven, kan få konsekvenser for Norges anseelse og omdømme innenfor verdensarvsamarbeidet.
Retningslinjer for konsekvensutredning av planer og tiltak som kan komme i konflikt med verdensarv:
Utvalgte naturtyper
Utvalgte naturtyper er naturtyper som har fått juridisk beskyttelse etter naturmangfoldloven § 52. Denne naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldloven § 4.
Naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter,
den har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller
det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen.
Forskrift om utvalgte naturtyper angir hvilke naturtyper dette gjelder. Utvalgte naturtyper som trenger aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak, skal ha en handlingsplan.
Utvelgelsens generelle betydning er angitt i naturmangfoldloven § 53, og omtaler blant annet at det skal tas særskilt hensyn til utvalgte naturtyper ved å utøve aktsomhetsplikten etter § 6. Det innebærer offentlig myndighet skal ta særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper, og at konsekvensene for den utvalgte naturtypen må klarlegges før det besluttes å gjøre inngrep i forekomster. En naturtype som har status som utvalgt er viktigere enn andre naturtyper ved offentlig saksbehandling.
Naturtyper
I naturmangfoldloven er en naturtype definert som ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.
Forvaltningsmålet for naturtyper er etter at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Se § 4 av naturmangfoldloven.
Kriterier for verdisetting
Både naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 og 19, og etter Miljødirektoratets instruks kan legges til grunn for å vurdere et områdes verdi. De to systemene er vist som egne rader i verditabellen.
Verdisetting av naturtyper er basert på kriteriene som ligger til grunn for at naturtypen er kartlagt. Kriteriene er truethet, etter Norsk rødliste for naturtyper, om naturtypen har en sentral økosystemfunksjon eller om den er spesielt dårlig kartlagt.
For naturtyper etter Miljødirektoratets instruks vektlegges i tillegg forekomstens lokalitetskvalitet fastsatt til svært lav, lav, moderat, høy eller svært høy. På den måten vil lokalitetskvalitet sammen med rødlistestatus definere hvilken verdikategori naturtypen tilhører. Der det er flere lokalitetskvaliteter innenfor verdikategorien vil lokalitetskvaliteten angi hvor i verdikategorien en naturtype ligger på verdiskalaen. Det betyr at verdi blir satt høyt eller lavt innenfor en verdikategori avhengig av lokalitetskvaliteten dersom flere lokalitetskvaliteter inngår i verdikategorien.
Dersom kun en lokalitetskvalitet inngår i verdikategorien settes verdien til midten. Eksempelvis vil en kritisk trua (CR) naturtype med moderat lokalitetskvalitet plasseres i svært stor verdi, men plasseres lavt på verdiskalaen innenfor verdikategorien. Har naturtypen svært høy lokalitetskvalitet, skal den plasseres høyt innenfor verdikategorien.
For naturtyper etter DN-håndbøkene 13 og 19 vektlegges lokalitetens verdi fastsatt til A – svært viktig, B – viktig eller C – lokalt viktig. Verdien til en naturtyper etter DN 13 og 19 kan settes høyt eller lavt innenfor en gitt verdikategori basert på hvor velutviklet lokaliteten er.
Lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13 og 19 kan inneholde rødlistede naturtyper. Dette skal vurderes for hver enkelt lokalitet. Dersom lokaliteten inneholder rødlistede naturtyper skal dette vektlegges i verdivurderingen slik det kommer fram i verditabellen.
Forekomster av utvalgte naturtyper skal vektlegges i verdivurderingen slik det kommer fram i verditabellen.
Villrein
Norge har ti nasjonale villreinområder. Disse har andre kriterier for verdisetting etter denne veilederen enn de andre 14 villreinområdene. Begrepene som er brukt i verditabellen for villreinområder er hentet fra Miljøverndepartementets bestillingsbrev til fylkeskommunene i 2007 om å lage regionale planer, der det var lagt opp til en tredelt arealsonering; nasjonalt villreinområde, randområder og bygdenære områder. I enkelte av de ferdig godkjente planene er brukt andre benevninger, for eksempel buffersone eller hensynssone i stedet for randområder. Enkelte planer har også flere arealsoner enn de tre som var utgangspunktet. Soneringen med tegnforklaring går imidlertid fram av de vedtatte plankartene som finnes på villrein.no her. Mer informasjon om de ulike arealinndelingene finnes i planrapportene som kan lastes ned fra samme nettside. Ved behov kan de regionale planeiere, det vil si fylkeskommunene, kontaktes for ytterligere informasjon.
Kart over alle leveområder for villrein i Norge finnes i Naturbase. For mange av områdene inneholder kartene også en oversikt over andre funksjonsområder. Her framkommer det også hvilke områder som er definert som nasjonale villreinområder.
Rødlistede og truede arter
Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Den siste offisielle gjennomgangen av tilstanden for arter i Norge, norsk rødliste for arter, angir truethetsgrad for de ulike artene. Verdisetting av arter som er rødlistet følger denne truethetsgraden.
Prioriterte arter
Prioriterte arter med eventuelle økologiske funksjonsområder har fått juridisk beskyttelse etter naturmangfoldloven § 23 fordi de er særlig truet av utryddelse, arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i § 5 første ledd, arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten.
Når en art er vedtatt som prioritert art, er alle uttak, skade eller ødeleggelse av arten forbudt. Hver prioritert art har sin egen forskrift og som regel en egen handlingsplan. Disse er tilpasset den enkelte artens behov for beskyttelse.
Noen av de prioriterte artene har ved forskrift fastsatt "økologisk funksjonsområde” knyttet til artsforekomsten(e). Dette er områder som en art er avhengig av for å overleve på sikt.
Fredete arter
Dette er arter det ikke er lov til å drepe, fange, ødelegge, skade, plukke eller samle inn. Dette gjelder alle virveldyr, med mindre det er åpnet for jakt, og enkelte planter og virvelløse dyr. Dette er arter som er fredet etter den gamle naturvernloven.
Spesielt hensysnkrevende arter og spesielle økologiske form
Miljøforvaltningen har fokus på artene som norske myndigheter har et spesielt ansvar for å følge opp. Disse artene betegnes som arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Dette omfatter omtrent 4600 forskjellige arter fra flere kategorier, hvorav de aller fleste er fanget opp som rødlistede. Det er bare "spesielt hensynskrevende arter" og arter med "spesielle økologiske former" som ikke er fanget opp av andre kategorier under tema naturmangfold i KU-velederen. Dette er:
Arter som er spesielt hensysnskrevende:
Kongeørn
musvåk
hvitryggspett
dvergspett
vandrefalk
gråspett
praktærfugl
havelle
moskus
Arter av spesielle økologiske former er:
Sørlig myrsnipe
nordlig slidemåke
sørlig gulerle
engelsk gulerle
Vannmiljø
For vannmiljø (vassdrag og kystvann) er forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) rammen for all forvaltning av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Norge er vi på vei mot å etablere økosystembasert forvaltning med miljømål (ønsket tilstand) og tilhørende indikatorer for alle økosystemer. Det er kun i vannforvaltningen at dette er på plass med definerte miljømål om god økologisk tilstand basert på biologiske kvalitetselement med støtteelementer, samt god kjemisk tilstand basert på miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter. God økologisk tilstand er definert for hver vanntype. For vannmiljøet er målet med konsekvensutredningen å sammenstille kunnskap om dagens miljøtilstand i det aktuelle området, og om de ulike alternativenes forventede virkning på miljøtilstanden, særlig eventuell risiko for forringelse eller for at fastsatte miljømål ikke kan nås.
Ferskvannstilknyttende arter
Verdisetting av fisk følger vurderingene gjort i vedlegg 4 i rapporten:
Verdisetting av øvrige ferskvannsrelater organismer som elvemusling, ferskvannskreps osv. følger verdien satt for ulike truethetskategorier i norsk rødliste for arter.
Landskapsøkologiske funksjonsområder
Sammenhengende områder som har en viktig funksjon for mange arter eller artsgrupper, eller er viktige for å opprettholde produksjonene og mangfoldet av økosystemer, bør ivaretas gjennom landskapsøkologiske funksjonsområder.
Landskapsøkologiske funksjonsområder omfatter arealer og landskapselementer som er viktige for naturmangfold, bundet sammen av områder med naturkvaliteter som legger til rette for at artene vandrer eller sprer seg mellom disse.
Landskapsøkologiske funksjonsområder bidrar til artenes langsiktige overlevelse gjennom å opprettholde forflytningskorridorer mellom artenes leveområder, og er viktige områder for sentrale økologiske prosesser.
Landskapsøkologiske funksjonsområder benyttes som registreringskategori i tilfeller der naturtypeavgrensningen på grunn av skala eller avgrensning ikke er egnet til å ivareta disse artene, funksjonene eller prosessene. Disse områdene har gjerne en viktig funksjon for mange arter eller artsgrupper, eller er viktige for å opprettholde produksjonene og mangfoldet av økosystemer.
Et nettverk av viktige leveområder og forbindelsene mellom dem er viktig for å ivareta naturmangfoldet av arter og økosystemfunksjoner over tid innen et landskap eller større område. Denne kategorien skal bidra til å oppfylle naturmangfoldlovens forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer, der målet er at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det er rimelig.
Et eksempel på et landskapsøkologisk funksjonsområde er et nettverk av ulike våtmarkstyper som samlet utgjør et viktig leveområde for mange arter.
Vurderingskategorien landskapsøkologiske funksjonsområder kan ofte overlappe helt eller delvis med naturtypelokaliteter. Et større landskapsøkologisk funksjonsområde kan både ha en viktig funksjon i form av et våtmarkskompleks, samtidig som det omfatter forekomster av enkelt-naturtypelokaliteter som er verdsatt ut ifra andre kriterier, eksempelvis en truet naturtype, og dermed ha en annen verdi. Naturtypens verdi kan da vurderes som eget delområde, samtidig som det større omkringliggende området kan vurderes ut ifra funksjonen som landskapsøkologisk funksjonsområde.
Kategorien landskapsøkologiske funksjonsområder omfatter arealer og landskapselementer som har særlig betydning som formerings-, oppvekst- og forflytningsområder for arter og deres langsiktige overlevelse eller som viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Et nettverk av viktige leveområder og forbindelsene mellom dem er viktig for å ivareta naturmangfoldet av arter og økosystemfunksjoner over tid innen et landskap eller større område.
Viktige økologiske funksjonsområder for ferskvannsorganismer skal tillegges vekt. Se lakse- og innlandsfiskloven § 7 første ledd.
Vi mangler i dag et offentlig tilgjengelig og kartfestet kunnskapsgrunnlag om hvilke strukturer og landskapselementer som er særlig viktige for å unngå uheldige konsekvenser av arealfragmentering og endret klima. Disse vurderingene må gjøres av utreder i den enkelte konsekvensutredning.
Kategorien åpner for at utreder kan identifisere strukturer, arealer og landskapselementer som ikke fanges opp av de andre vurderingskategoriene, men som er viktige for at økosystemenes struktur og funksjon skal være mest mulig robust overfor forventede endringer i blant annet klima og arealbruk. Dette gjelder også områder som i dag ikke har en formell juridisk eller forvaltningsmessig status.
Hvilke områder som skal inngå som sentrale landskapsøkologiske funksjonsområder må tilpasses formål, skala og detaljnivå til den enkelte konsekvensutredning.
Utreder skal begrunne utvalg og avgrensning av de enkelte kategoriene som er inkludert og verdisatt og forklare hvilke kriterier og prinsipper som er brukt for geografisk avgrensning når landskapsøkologiske funksjonsområder avgrenses og verdsettes i en konsekvensutredning. Avgrensning og faglig argumentasjon skal, som for naturmangold-temaet ellers, bygge på vitenskapelig kunnskap.
Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineral, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er kjelde til variasjon i biologisk mangfald, natur- og kulturlandskap. Se naturmangfoldloven § 3 i.
Geologisk mangfold er også vår geologiske arv. Steder som i kraft av å vise geologiske fenomen, prosesser eller ressurser, formidler geologi som vitenskap, eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur. Se § 3 j.
Dette gir to perspektiver på geologisk mangfold med ulike tilnærming til verdi:
Geologi som kilde til variasjon i naturen. Et avgrenset område med en gitt geologisk sammensetning kan karakteriseres som en geotop. Denne kan tilhøre en vanlig eller sjelden type. Både de sjeldne og de vanlige kan være truet av ulike grunner. De kan være rødlistet, og noen av dem er, eller vil bli prioriterte naturtyper. De er verdifulle i kraft av å være uvanlig i norsk natur eller truet, fordi vi ikke ønsker å miste elementer i norsk natur. Slike lokaliteter kan verdivurderes i henhold til en allmenn metodikk for naturtyper.
Geologi med spesiell, kvalitativ verdi, for vitenskap, undervisning og opplevelser. Det kan være fordi de er særlig godt egnet til å vise geologiske fenomener og prosesser eller inneholder unik informasjon som har betydning for geologi som vitenskap innenfor er rammeverk. Det kalles geologisk arv. Et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv, kan karakteriseres som et geosted.
Geologisk mangfold på landskapsnivå (2-20km²) vurderes under fagtema landskap. Dette vil f.eks. gjelde kompleks med flere geo(sted)systemer og geosteder som utgjør en geologisk eller geomorfologisk enhet som forekommer innenfor et velavgrenset geografisk område. Eksempler på dette er et breområde med breforland, leirslette med mange ravinesystemer, platåfjell med serier av bergarter, eller bærumskalderaen.
Relevante tema som ikke inngår i vurderingskategoriene
Vannmiljø
For vannmiljø (vassdrag og kystvann) er forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) rammen for all forvaltning av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Norge er vi på vei mot å etablere økosystembasert forvaltning med miljømål (ønsket tilstand) og tilhørende indikatorer for alle økosystemer. Det er kun i vannforvaltningen at dette er på plass med definerte miljømål om god økologisk tilstand basert på biologiske kvalitetselement med støtteelementer, samt god kjemisk tilstand basert på miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter.
God økologisk tilstand er definert for hver vanntype. For vannmiljøet er målet med konsekvensutredningen å sammenstille kunnskap om dagens miljøtilstand i det aktuelle området, og om de ulike alternativenes forventede virkning på miljøtilstanden, særlig eventuell risiko for forringelse eller for at fastsatte miljømål ikke kan nås.
Natur og kulturlandskap
Naturkomponenten i kulturlandskapet vil fanges opp igjennom naturtypene for tema naturmangfold. Historisk viktig kulturlandskap vurderes under temaene landskap eller kulturminner og kulturmiljø.
Hvordan rangere verdi?
Verdier som kan gi grunnlag for innsigelse inngår i kategoriene stor eller svært stor i verditabellen under. Innsigelse omtales i:
I tillegg til å angi en av verdikategoriene; ubetydelig, noe, middels, stor og svært stor, skal du vurdere plassering innenfor kategorien. Dette er svært viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta i et av de neste stegene i veilederen.
Tabell: Verditabell for naturmangfold
Tabell: Verdisetting av naturområder
Verdikategori
Ubetydelig verdi
Noe verdi
Middels verdi eller forvaltningsprioritet
Stor verdi eller høy forvaltningsprioritet
Svært stor verdi eller høyeste forvaltningsprioritet
Verneområder og områder med båndlegging
Verdensarvområder
Områder vernet etter naturmangfoldloven
Foreslåtte verneområder
Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52
Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks
Naturtyper med sentral økosystemfunksjon med svært lav lokalitetskvalitet
Nær truede naturtyper (NT) med svært lav lokalitetskvalitet
Spesielt dårlig kartlagte naturtyper med svært lav lokalitetskvalitet
Kritisk truede (CR) svært lav lokalitetskvalitet
Sterkt truede (EN) svært lav lokalitetskvalitet
Sårbare naturtyper (VU) svært lav lokalitetskvalitet
Naturtyper med sentral økosystemfunksjon med lav lokalitetskvalitet
Nær truede naturtyper (NT) med lav og moderat lokalitetskvalitet
Spesielt dårlig kartlagte naturtyper med lav og moderat lokalitetskvalitet
Kritisk truede (CR) Lav lokalitetskvalitet
Sterkt truede (EN) lav eller moderat lokalitetskvalitet
Sårbare naturtyper (VU) lav, moderat eller høy lokalitetskvalitet
Naturtyper med sentral økosystemfunksjon moderat og høy lokalitetskvalitet
Nær truede naturtyper (NT) med høy og svært høy lokalitetskvalitet
Spesielt dårlig kartlagte naturtyper høy og svært høy lokalitetskvalitet
Kritisk trua (CR) moderat, høy eller svært høy lokalitetskvalitet
Sterkt truede (EN) høy eller svært høy lokalitetskvalitet
Sårbare naturtyper (VU) svært høy lokalitetskvalitet
Naturtyper med sentral økosystemfunksjon og svært høy lokalitetskvalitet
Naturtyper kartlagt etter håndbok 13 og håndbok 19
C-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-HB13
C-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-HB19
Nær truede naturtyper (NT) med B- og C-verdi
B-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-HB13
B-lokaliteter for naturtyper kartlagt etter DN-HB19 som ikke er av vesentlig regional verdi (konkret vurdering nødvendig)
Sterkt (EN) og kritisk truede (CR) naturtyper med C-verdi
Sårbare naturtyper (VU) med B- og C-verdi
A-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-HB13, inkl. nær truede naturtyper (NT)
A og B-lokaliteter for naturtyper kartlagt etter DN-HB19
Sterkt (EN) og kritisk truede (CR) naturtyper med A- og B-verdi
Sårbare naturtyper (VU) med A-verdi
Arter inkludert økologiske funksjonsområder
Vanlige arter og deres funksjonsområder
Laks, sjøørret- og sjørøyebestander /vassdrag i verdikategori "liten verdi" (NVE 49/2013)
Ferskvannsfisk og ål - vassdrag/bestander i verdikategori "liten verdi" (NVE 49/2013)
Nær trua (NT) arter og deres funksjonsområde
Funksjonsområder for spesielt hensynskrevende arter
Fastsatte bygdenære områder omkring nasjonale villreinområder som grenser til viktige funksjonsområder
Laks, sjøørret- og sjørøyebestander/ vassdrag i verdikategori "middels verdi" (NVE 49/2013)
Innlandsfisk og åle - vassdrag/bestander i verdikategori "middels verdi" (NVE 49/2013)
Sårbare (VU) arter og deres funksjonsområder
Spesielle økologiske former av arter (omfatter ikke fisk da disse fanges opp i NVE 49/2013))
Fastsatte randområder til de nasjonale villreinområdene
Viktige funksjonsområder for villrein i de 14 øvrige villreinområdene (ikkenasjonale)
Laks sjøørret -, og sjørøyebestander/ vassdrag i verdikategori "stor verdi" (NVE 49/2013)
Innlandsfisk (eks. langtvandrende bestander av harr, ørret og sik) og åle vassdrag/bestander i verdikategori "stor verdi" (NVE 49/2013)
Fredede arter
Prioriterte arter (med eventuelt forskriftsfestet funksjonsområde)
Sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR) arter og deres funksjonsområde
Nasjonale villreinområder
Villaksbestander i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, samt øvrige anadrome fiskebestander/vassdrag i verdikategori "svært stor verdi" (NVE 49/2013)
Lokaliteter med relikt laks
Spesielt verdifulle storørretbestander – sikre storørretbestander (f.eks. Hunderørret) og ålevassdrag/bestander i verdikategori "svært stor verdi" (NVE 49/2013)
Landskapsøkologiske funksjonsområder
Lokalt viktige vilt- og fugletrekk
Områder med mulig betydning i sammenbinding av dokumenterte funksjonsområder for arter
Fysiske strukturer i landskapet som er viktige leveområder, trekk-, vandrings- og forflytningskorridorer for a) et høyt antall arter eller b) viktige for å opprettholde levedyktige bestander av definerte grupper av arter (Eks: amfibier, pollinatorer)
Lokalt viktige intakte kjerneområder og naturstrukturer i ellers fragmenterte landskap
Intakte kjerneområder med natur i sterkt fragmenterte landskap
Naturstrukturer av særlig betydning for viktige naturprosesser eller for økosystemenes struktur, funksjon og/eller motstandskraft/tilpasnings evne til forventede naturendringer.
Regionalt viktige områder for vilt- og fugletrekk.
Områder som med stor grad av sikkerhet bidrar til sammenbinding av dokumenterte funksjonsområder for arter
Intakte sammenhenger mellom eller i tilknytning til større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og spredningskorridor for arter
Nasjonalt viktige områder for vilt- og fugletrekk.
Områder som med stor grad av sikkerhet bidrar til sammenbinding av verneområder eller dokumenterte funksjonsområder for arter med stor eller svært stor verdi.
Lengre elvestrekninger med langtvandrende fiskebestander.
Særlig store og nasjonalt/internasjonalt viktige trekkruter.
Definerte områder (f.eks. natursystem-kompleks) med særlig høy tetthet på/stor arealandel av fåtallige (sjeldne) og intakte naturtyper og økosystemer eller landskap med viktige økologiske prosesser.
Definerte områder (f.eks. natursystem-kompleks) med særlig høy tetthet på/stor arealandel av fåtallige (sjeldne) og intakte naturtyper og økosystemer eller landskap med viktige økologiske prosesser.
Definerte områder (f.eks. natursystem-kompleks) med særlig høy tetthet på/stor arealandel av fåtallige (sjeldne) og intakte naturtyper og økosystemer eller landskap med viktige økologiske prosesser.
Geologisk mangfold - geotoper
Difus utforming/ sterkt redusert tilstand
Nær truete objekter med tydelig til middels tydelig utforming og god til noe redusert tilstand, Sårbare objekter med middels tydelig utforming og noe redusert tilstand.
Nær truete objekter med meget tydelig utforming og meget god tilstand, sårbare objekter med tydelig utforming og god tilstand, truete objekter med middels tydelig utforming og noe redusert tilstand.
Sårbare objekter med meget tydelig utforming og meget god tilstand, truete objekter med tydelig utforming og god tilstand.
Truete og kritisk truete objekter og/eller forvaltnings-prioriterte, meget tydelig utforming/store systemer, meget god tilstand.
Geologisk mangfold - geologisk arv (geosteder)
Geosted som enten har forringet kvalitet eller lav representativitet, men kan likevel være av betydning for lokal geologisk forståelse
Lite tydelig og svakt forklarende geosted, men som likevel er relevant for kjennskap til lokal geologi.
Geosted som er enten har noe forringet kvalitet eller at representativitet er begrenset til et avgrenset område (region)
Tydelig og lesbart geosted som bidrar til å øke forståelsen av en geologisk prosess eller et områdes geologiske oppbygging, og er relevant for læringsmål eller pensum.
Godt bevart, vitenskapelig kjent geosted som gir/har gitt bidrag til å øke forståelsen av geologiske prosesser og sammenhenger, og er representativt for Norges geologiske oppbygging
Tydelig og lesbart geosted som bidrar til å øke forståelsen av en geologisk prosess eller Norges geologiske oppbygging, og er relevant for læringsmål eller pensum.
Meget godt bevart, vitenskapelig velkjent geosted som gir/har gitt betydelige bidrag til geologi som vitenskap eller global geologisk forståelse, og er representativ for betydningsfulle og fundamentale prosesser og sammenhenger i jordsystemet
Svært tydelig og lesbart geosted som bidrar til god forståelse av en global geologisk prosess eller sammenheng, og er svært relevant for læringsmål eller pensum.
Hvordan vurdere naturmangfoldets økosystemtjenester?
Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet av arter og naturtyper gir oss tilgang på alt fra mat og medisiner til bygningsmaterialer og gode opplevelser.
Oversikten nedenfor viser hvilke økosystemtjenester som kan påvirkes negativt av planen eller tiltaket og som du derfor bør vurdere under vurderingskategoriene for naturmangfold. Temasiden for økosystemtjenester viser hvilke økosystemtjenester som er dekket under andre miljøtema, eller som faller utenfor miljøforvaltningens veileder.
Verdikart
Alle delområder skal verdisettes og framstilles på et verdikart.
Verdikartet skal vise verdiene på delområdene og skal dekke planområdet og relevante delområder i influensområdet. Alle arealene innenfor planområdet skal vurderes, og skal fargelegges i henhold til tabellen som viser anbefalt fargebruk på verdikart.
Ved utarbeidelse av verdikart skal det gjøres en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet (f.eks. en naturtype, et enkelt kulturmiljø) og større polygoner (f.eks. delområder avgrenset på landskapsnivå) skal ha.
Det er viktig at verdikartet synliggjør verdiene på en best mulig måte da dette er del av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget. Det må derfor også gjøres en vurdering av hvilket bakgrunnskart som er best egnet. Det anbefales å bruke et gråtonekart. Hvis fargekart eller flyfoto brukes som bakgrunn vil dette påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. Det er også viktig å være klar over at dersom man gjør fargene mer transparent, så vil dette føre til at fargeframstillingen vil framstå annerledes enn det som er oppgitt i fargekodetabellen.
