Steg 5
Vurdere konsekvens for naturmangfold
I en konsekvensutredning vurderer vi ulike alternativer mot hverandre. Vurdér konsekvens for hvert alternativ av planen eller tiltaket.
I de forberedende arbeidene med konsekvensutredningen, er det pekt på ulike alternativer for planen eller tiltaket. Hvert av alternativene berører et ulikt sett av delområder. Du har i steg 2 til 4 i metoden vurdert verdi, og påvirkning og fastsatt en konsekvens for hvert delområde.
- Nå skal du sammenstille konsekvens for de ulike delområdene for hvert alternativ, og fastsette en samlet konsekvens for naturmangfold.
Resultatene fra konsekvensviftene i steg 4 og tilhørende begrunnelse for konsekvensgrad for hvert enkelt delområde, brukes til en samlet vurdering av konsekvensgrad for planen eller tiltaket. Hvis det er flere alternativer, gis en samlet vurdering for hvert alternativ.
- Utreder må begrunne den samlede konsekvensgraden, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende, og hva som skiller alternativene fra hverandre - og fra nullalternativet.
Vise forskjeller mellom alternativer
Vurderingene du gjør i dette steget kan settes inn i tabellen under. Vurderingene skal føre til en samlet konsekvensgrad for naturmangfold, en rangering av alternativene og en oppsummering av andre beslutningsrelevante hensyn.
- Sett konsekvensvurderingene for relevante delområder fra forrige steg inn i kolonnene for alternativer.
- Konsekvensgrad for det enkelte delområdet og alternativ angis på skalaen fra svært alvorlig miljøskade (----) til svært stor miljøgevinst (++++).
I tillegg til konsekvensgradene for delområdene, er det ytterligere avveininger som skal gjøres for å lande på samlet konsekvensgrad:
- Vurder hvordan ulike delområder bør vektlegges i forhold til hverandre. Antall delområder, størrelse og konsekvensgrad kan være relevante. Dersom det er særlig alvorlig miljøskade med irreversible virkninger i noen delområder, kan dette også være grunner for å gi delområdet ytterligere vekt.
- Vurder samlede virkninger i tråd med beskrivelsen under.
Vurdere samlede virkninger
Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Konsekvensutredningen må fange opp slike samlede virkninger. I dette steget skal du vurdere samlede virkninger for naturmangfold sett i lys av virkninger fra allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer og tiltak i influensområdet. De samlede virkningene skal begrunnes. Se forskrift om konsekvensutredning § 21.
For naturmangfold skal det, som en del av dette, gjøres en vurdering av samlet belastning. Dette innebærer at ulike typer planer, tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng. Se naturmangfoldloven § 10.
Samlet belastning
En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Dette innebærer at ulike typer tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng. Dette følger av:
Når du skal vurdere samlet belastning er dette viktig å:
- vurdere den samlede belastningen av tiltaket som utredes, tidligere tiltak og tiltak etter godkjent plan.
- vurdere konkret hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene og naturtypene og artene i det aktuelle planområdet og sårbarheten for ytterligere påvirkning i lys av dette.
I vurdering av påvirkningen på et område eller en art, skal man så langt det er mulig også inkludere kjent fremtidig påvirkning på dette. Dette kan være hvordan området er satt av i kommunedelplaner, reguleringsplaner eller i forhold til annen fremtidig bruk som for eksempel jordbruk og energi. Dette er viktig for å unngå en bit for bit nedbygging av arealer som hver for seg ikke utgjør en for stor belastning, men som samlet sett er av betydning for områdets økologiske tilstand eller overlevelsesevnen til en art eller bestand.
For mer veiledning om vurderinger av samlet belastning se:
Virkninger som følge av klimaendringer
Forventede virkninger av klimaendringer på naturmangfoldet kan inngå i vurderingen av samlede virkninger.
Endringer i klima utgjør en viktig påvirkningsfaktor for naturmangfoldet. Dersom leveområder forsvinner eller blir vesentlig endret, kan dette påvirke og endre situasjonen for ulike arter, og gjøre naturmangfoldet mindre robust for klimaendringer.
Forhold ved planen eller tiltaket som kan føre til at naturen i undersøkelsesområdet blir dårligere rustet til å tåle klimaendringer bør beskrives.
Klimaet er avgjørende for forekomsten og utbredelsen av naturtyper og arter i alle økosystemer. 87 av artene på Norsk rødliste for arter blir regnet som trua av klimaendringer. Effekten av klimaendringer på truete arter kan være underestimert, ifølge Artsdatabanken. Mange av de 87 artene er knyttet til kjølig fjellklima. De kan være spesielt utsatt fordi alternative leveområder er begrenset.
Virkninger av klimaendringene på naturmangfoldet:
- Klimasoner flytter seg relativt raskt, og arter må flytte eller tilpasse seg
- Negativ påvirkning på truede arter og naturtyper øker stadig, spesielt i fjellet og Arktis
- En del fremmede skadelige arter får bedre levevilkår.
- Ras og flom kan påvirke naturtyper
- Varmere vann i ferskvann, kyst og hav påvirker forflytning, leveområder og produksjon. Avrenning av næringsstoffer øker. Ferskvann og kystvann får mer partikler og mindre lysgjennomtrenging. Havforsuring øker. Dette påvirker artssammensetning og leveområder, biologisk produksjon og næringskjeder.
- Økt temperatur kan øke tørkestresset på vegetasjonen. I skog, særlig barskog, kan det øke faren for angrep av skadegjørende insekter og sopp. Tørke kan i deler av landet føre til forbusking.
Dersom leveområder forsvinner eller blir vesentlig endret, kan det påvirke flere arter. Naturmangfoldet kan bli mindre robust for virkninger fra nye planer eller tiltak. Beskriv derfor forhold ved planen eller tiltaket som kan redusere naturens evne til å tilpasse seg klimaendringer.
Begrens negative påvirkninger mest mulig, for å minimere negative effekter av klimaendringer på naturmangfoldet. Eksempler er arealtap som følge av arealbruksendringer, forstyrrelser, forurensing og forsøpling.
- Vil planen eller tiltaket ødelegge intakte sammenhenger mellom eller i tilknytning til større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- eller spredningskorridor for arter i et endret klima?
- Vil planen eller tiltaket forsterke negative påvirkninger på truete arter og naturtyper som er spesielt utsatt for klimaendringer?
- Vil planen eller tiltaket øke risikoen for at fremmede, skadelige arter etablerer seg, slik at de får bedre vilkår ved klimaendringer?
- Vil planen eller tiltaket utløse større fare for flomsituasjoner som kan påvirke økologisk og kjemisk tilstand i vann?
Vil tiltaket eller planen hindre migrasjon eller nyetablering naturtyper og økologiske funksjonsområder langs gradienten sjø - kyst - land?
- Medfører tiltaket eller planen at naturverdier blir mer sårbare som følge av kraftig regn eller overvann?
- Eksempler: Vassdrag i tettbefolkede områder og vassdrag i byer.
- Bidrar eller øker tiltaket eller planen faren for at naturverdier blir mer utsatt for skredsituasjoner, og dermed utvasking eller ødeleggelse av habitater?
- Medfører tiltaket eller planen virkninger på isgang i vann og vassdrag?
-
Eksempler kan være endrete strømningsforhold eller temperatur i vann, som har betydning for vannmiljø.
- Bidrar planen eller tiltaket til ytterligere tørke eller tørrlegging av naturområdene knyttet til tiltaket?
- Kan tiltaket eller planen føre til ytterligere oksygenreduksjon eller partikkelbelastning, som vil gi utfordringer for marint naturmangfold?
- Medfører planen eller tiltaket en ytterligere negativ effekt på vannmiljøet?
Klimaprofilene er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel for beslutningstakere og planleggere.
Se også disse rapportene fra Norsk institutt for naturforskning:
Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge
Naturtyper i klimatilpasningsarbeid
Den siste NINA-rapporten beskriver naturtyper som kan bli særlig negativt påvirket av klimaendringer.
Fastsette samlet konsekvensgrad for naturmangfold
- Ta utgangspunkt i konsekvensgradene fra delområdene og avveiningene som er gjort over, og fastsett en samlet konsekvensgrad for naturmangfold.
- Hvis det er flere alternativer skal det fastsettes en samlet konsekvensgrad for hvert alternativ.
- Begrunn valg av konsekvensgrad i en kort og konsis tekst. Begrunnelsen skal bygge logisk opp under vurderingene som er gjort over og det skal framgå tydelig hva som har vært utslagsgivende for den samlede konsekvensen for naturmangfold.
Samlet konsekvensgrad for naturmangfold skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene i neste ledd av utredningen.
Ranger alternativene for å vise hvilket som utreder mener er best. Vurderingen av samlet konsekvensgrad for hvert alternativ brukes som grunnlag for å rangere alternativene. Det beste alternativet rangeres som nummer 1. Alternativer som vurderes å være likeverdige får lik rang. Begrunn rangeringen, og synliggjør alternativer med viktige forskjeller. Det må framgå klart dersom det i samlet vurdering skiller svært lite mellom to alternativer.
Andre hensyn som er relevante for beslutningstaker
- Er det særlige hensyn i influensområdet som bør synliggjøres for beslutningstaker?
- Kan de ha innvirkning på valg av alternativ?
Dette gjelder blant annet verdier som berører aktuelle nasjonale mål eller gjeldende politiske føringer. Vurder disse punktene:
