Vurdere påvirkning for hvert delområde

I forrige steg av metoden satte du verdi på de ulike delområdene. I dette steget skal du vurdere i hvilken grad området blir påvirket av planene eller tiltaket. Påvirkningstabellen hjelper deg med å fastsette riktig påvirkningsgrad.

• For å beskrive påvirkningen på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig med god oversikt over hva tiltaket eller planen innebærer for berørte områder.
• For å vurdere konsekvenser for naturmangfoldtemaet som helhet, må utreder først sette seg inn i hva tiltaket representerer for det eller de berørte delområdene.
• Virkning på økologiske funksjoner og sammenhenger omtales deretter.
• Påvirkning skal vurderes i forhold til situasjonen i nullalternativet.

Denne veilederen beskriver hvordan man vurderer ulike påvirkningsfaktorer og miljøverdier knyttet til naturmangfold. Vurderingene må suppleres av faglig skjønn.

Påvirkning på naturmangfold

Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og variasjonen av naturtyper, landskap og geologiske utforminger opprettholdes.

Påvirkning av naturmangfoldverdier handler om at biologiske og geologiske funksjoner, og økologiske prosesser, forringes (noen ganger at de forbedres), eventuelt at sammenhenger helt eller delvis brytes (noen ganger at de styrkes). 

De vanligste påvirkningsfaktorene på naturmangfold er arealbeslag og forringelser av økologisk infrastruktur gjennom fragmentering av leveområder, brudd i landskapsøkologiske sammenhenger og kanteffekter inn i naturområder. Det finnes også andre påvirkningsfaktorer som kan være viktig i enkelte prosjekter, bl.a. forurensning av vann og grunn, endret hydrologi, spredning av uønskede arter, støy og kunstig belysning.

Tabell for å vurdere påvirkningsgrad

• Vurder påvirkningsgrad etter en femdelt skala, se øverste rad i tabellen under. Vurdér i tillegg plassering innenfor kategorien. Dette er viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i neste steg i veilederen.
• Tabellen veileder deg i å bruke påvirkningsskalaen for miljøverdiene knyttet til naturmangfold.
• For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles.

Vær bevisst på om du vurderer påvirkning med eller uten avbøtende tiltak. Vurder i utgangspunktet påvirkningen uten avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak skal imidlertid inkluderes når du vurderer påvirkningsgrad dersom: 

1. du gjennom planleggingen har avklart at det er behov for vesentlige avbøtende tiltak
2. du vet kostnadene av tiltakene, og
3. det er tatt inn bestemmelser i planen som juridisk sikrer etablering av tiltakene.

Påvirkningsgraden skal altså vise påvirkningen av det du faktisk skal bygger, inkludert de nødvendige avbøtende tiltakene du har forutsatt gjennomført i planen.

Det må komme tydelig frem hvilke avbøtende tiltak du har tatt inn i planen, for eksempel etablering av viltovergang, restaurering av vassdrag, støyvoller eller renseanlegg. Kostnaden ved å etablere avbøtende tiltak må også synliggjøres i utredningen. Dette er i hovedsak bare mulig å gjøre i konsekvensutredninger av reguleringsplaner og tiltak, og ikke i overordnede planer.

Supplerende vurderinger

En vurdering av påvirkning skal belyse positive og negative virkninger, både direkte og indirekte. Det skal også fremgå hvor varige påvirkningene er. En god beskrivelse av skader på miljøet og av eventuelle forbedringer skal bygge opp under den påvirkningsgraden som fastsettes. Vurderingene bør være etterprøvbare, for å kunne vurdere avbøtende tiltak og eventuell overvåking av tiltaket.

Sektorveiledere kan ha mer utdypende veiledning om hvilke virkninger som bør utredes for konkrete tiltakstyper eller planer.

Virkningens varighet

Alle områder som blir berørt av et tiltak eller en plan skal identifiseres, men bare områder som blir varig påvirket skal vurderes. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer hvor det vil kreve lang tid eller omfattende restaurering for å gjenskape. Varig påvirkning kan følge både av tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.

Langsiktige virkninger er varige miljøvirkninger av tiltaket, som kan inntreffe på lang sikt, også utover planen eller tiltakets levetid.

I enkelte tilfeller er det relevant å beskrive midlertidige påvirkninger på et område, gjerne knyttet til anleggsfasen. Beskriv slike virkninger separat fra selve påvirkningsvurderingen.

Indirekte virkninger

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen som utredes, kalles indirekte virkninger. De kan utløses av tiltaket eller planen. Eksempel: Tiltak og planer som legger til rette for byspredning eller etablering av næringsområder, som i neste omgang gir økte klimagassutslipp eller påvirker friluftsområder, natur- og kulturmiljøer.

Indirekte virkninger er ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes. Det kan derfor være riktig å håndtere indirekte virkninger som tilleggsanalyser, eller omtale dem i presentasjonen for beslutningstaker.