Bruken av et område setter sitt preg på landskapet, både i form av naturtyper, spor i terrenget, bygninger og større eller mindre tekniske installasjoner. Naturverdiene og de kulturhistoriske verdiene utgjør til sammen miljøverdiene i kulturlandskapet.
Denne veilederen fokuserer mest på verdifullt naturmangfold i kulturlandskapet. Artene og naturtypene er til stede som en følge av lang tids bruk, blant annet til slått og beite. Kulturpåvirkningen har ført til at man finner arter og naturtyper i kulturlandskapet som ikke er vanlige andre steder. Flere av disse artene og naturtypene er i ferd med å bli sjeldne i dag, på grunn av at kulturlandskapet ikke brukes på samme måte som tidligere.
Når er kulturlandskap relevant i arealplanlegging?
Verdifulle kulturlandskap bør forvaltes på en måte som ivaretar naturmangfoldet og de kulturhistoriske verdiene i området som en helhet.
Gjennom arealplanlegging kan kommunen bidra til at verdifulle kulturlandskap ikke bygges ned. Dette er viktig, selv om det ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å ivareta kvalitetene på sikt. For å ivareta arter og naturtyper i jordbrukets kulturlandskap, er det viktig å opprettholde tradisjonell skjøtsel. Det betyr å sørge for at områdene blitt slått eller brukt til beite, at jorda bearbeides lite, og at det ikke brukes kunstgjødsel.
Landbrukssektoren har virkemidler som er rettet inn mot å ta vare på miljøkvaliteter i jordbrukets kulturlandskap. Det er viktig å se kommunens arealplanlegging i sammenheng med de prioriteringene og det arbeidet kommunen gjør som landbruksmyndighet.
Overordnede føringer
Virkemidler
Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, planbestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å beskytte områder med kulturbetinget naturmangfold mot nedbygging og inngrep. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.
Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner
Arealformål
Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift (LNFR) er det aktuelle arealformålet for de aller fleste kulturlandskapsområder i skog, hei og utmark og i tilknytning til dyrket mark.
Kulturlandskap som ligger i strandsonen, kan alternativt inngå i arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, underformål naturområde. Grønnstruktur, underformål naturområde, kan være aktuelt kulturlandskapet ligger nært by eller tettsted og i tilknytning til grønnstrukturen.
Arealformålene til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 11-7.
Planbestemmelser til arealformål
Hvis det er aktuelt med landbruksbygg eller andre former for bebyggelse eller anlegg innenfor LNFR-områdene, er det viktig med gode lokaliseringskriterier for å ivareta verdifulle kulturlandskapselementer. Dette gjøres gjennom planbestemmelse etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 1 eller 2.
Hensynssone og retningslinjer
Kommunen kan vise verdifulle kulturlandskap som hensynssone fastsatt med bakgrunn i natur- og kulturlandskapsverdier, etter plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Det er viktig at kommunen angir hvilke verdier som skal ivaretas.
I tilknytning til sonen kan kommunen fastsette retningslinjer for sin egen praktisering av sektorlovverk og annen forvaltning. Retningslinjene kan for eksempel dreie seg om skjøtsel av områder.
Reguleringsplaner
Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.
Arealformål
Innenfor LNFR-områder kan naturvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, seterområde eller naturformål være aktuelle underformål for å ta vare på verdifulle kulturlandskap.
Arealformålene til reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 12-5. Se også veileder om reguleringsplaner (punkt 4.5.1), der det framkommer tydelig at naturformål kan brukes alene som underformål til LFNR-områder.
Vær oppmerksom på at det kan påløpe erstatning hvis et område reguleres til LNFR, underformål naturvern. Se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd.
Bestemmelser til arealformål og hensynssoner
Kommunen kan legge føringer for drift og skjøtsel av arealer som kommunen enten eier eller på annen måte har ansvaret for å forvalte. Det gjøres gjennom å vedta bestemmelser til arealformål eller hensynssoner, i form retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak. Hjemmelen for dette er gitt i plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 9. Denne bestemmelsen kan ikke brukes til å pålegge private tilsvarende forpliktelser.
Se veiledning på side 68-69:
Kulturlandskap i planbeskrivelse
Ved offentlig ettersyn skal planen følges av en planbeskrivelse, som i tillegg til å omtale selve planen også skal beskrive miljøvirkninger. Det er alltid viktig å vurdere hvilke temaer som er relevante og hvilke forhold det er særlig viktig å få belyst. Det gjelder enten planen skal konsekvensutredes eller ikke.
Planbeskrivelsen bør gi informasjon hvordan ny arealbruk kan påvirke verdifullt kulturlandskap i planområdet og hvilke tilpasninger som er gjort i planen for å redusere miljøpåvirkninger.
Kulturbetingede naturtyper inngår i temaet naturtyper og dermed naturmangfold i Miljødirektoratets veileder M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Andre aspekter samt mer helhetlige vurderinger kan være relevant å behandle innenfor temaet landskap. Veilederen er utarbeidet for planer der det er krav om KU, men råd og metoder kan også benyttes i planbeskrivelsen for andre planer. Omfanget av utredninger skal alltid tilpasses det som er beslutningsrelevant for saken.
Innsigelse og innslagspunkt
Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Rundskrivet omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.
Statsforvalteren kan fremme innsigelse til planer som kommer i konflikt med kulturlandskap av nasjonal eller vesentlig regional verdi.
Naturtyper
Innsigelsen kan knytte seg til naturtypene i kulturlandskapet. Kriteriene finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, Naturmangfold, under overskriften naturtyper. Mange av de naturtypene som har nasjonal eller vesentlig regional interesse, er kulturpåvirkede naturtyper.
Helhetlige landskapsmessige kvaliteter
Innsigelsen kan også knytte seg til kulturlandskapets helhetlige landskapsmessige kvaliteter. Disse kriteriene finner du under punkt 3.9, Kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap.
Ett av kriteriene for innsigelse her, er at planen kommer i konflikt med kartfestede, helhetlige kulturlandskap av nasjonal eller vesentlig regional interesse. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (se nedenfor under Kunnskapsgrunnlag og veiledning) har store kulturhistoriske og biologiske verdier og er vurdert som kulturlandskapsområder av nasjonal verdi.
Statsforvalteren kan også vurdere innsigelse hvis de etter en konkret vurdering mener at kulturlandskapet har nasjonal eller vesentlig regional verdi, på grunn av de samlede kulturhistoriske verdiene og naturmangfoldverdiene i landskapet
Kunnskapsgrunnlag og veiledning
Naturtyper i arealplanlegging
Se Miljødirektoratets veileder om naturtyper i arealplanlegging. Om kartlagte naturtyper, nykartlegging og verdivurdering, se under "Kunnskapsgrunnlag og veiledning".
Kartlagte kulturlandskap av stor verdi
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket omfatter 46 jordbrukslandskap med svært store biologiske og kulturhistoriske verdier framkommet gjennom langvarig og kontinuerlig, tradisjonell bruk. Dette er høyt prioriterte områder som ivaretas gjennom drift, skjøtsel og vedlikehold.
Du kan lese mer om hvilke konkrete områder det er, og hva som særpreger hvert enkelt av dem.
Verdifulle kulturlandskap er også høyt prioriterte kulturlandskapsområder med både biologiske og kulturhistoriske verdier. De ble kartlagt på 1990-tallet gjennom et eget kartleggingsprogram (Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap). En del av områdene regnes som nasjonalt verdifulle, og det kan inngå kulturbetingede naturtypelokaliteter av stor verdi.
Verdifulle kulturlandskap og utvalgte kulturlandskap i jordbruket er publisert i flere offentlige innsynsløsninger, og data kan være lagt inn i kommunens egen kartløsning.
Lenker til kart og databaser:
Kommunedelplan
En kommunedelplan for naturmangfold kan være et godt verktøy for å få oversikt over naturmangfoldet i kommunen og prioritere arealbruk og tiltak.
Tilskudd til vedlikehold av Verdifulle kulturlandskap
Det er mulig å søke tilskudd til skjøtsel eller restaurering av Verdifulle kulturlandskap, blant annet med sikte på å gjenopprette eller opprettholde naturverdier.