5.4 Virkemidler i kommuneplanens arealdel
Plan- og bygningsloven gir mulighet til å sikre og fremstille arealbruk og ulike hensyn på flere måter i kommuneplanens arealdel. Dette kan gjøres gjennom:
Kommunen må vurdere hvilken kombinasjon av arealformål, hensynssoner og bestemmelser som best kan ivareta vannmiljø.
5.4.1 Arealformål
Arealformålene for kommuneplanens arealdel fremgår av plan- og bygningsloven § 11-7 og er nærmere utdypet i kart- og planforskriftens vedlegg. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål.
I veilederen om kommuneplanens arealdel på regjeringen.no finnes det informasjon om de ulike arealformålene og bestemmelseshjemlene.
Vann og vassdrag kan ligge innenfor alle arealformålene i kommuneplanens arealdel. En del vassdrag ligger innenfor LNFR (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift), uten at de er skilt ut med egne arealformål.
I tillegg til LNFR er det i hovedsak følgende arealformål som kan brukes for å hensynta vannmiljø:
Formålet kan brukes for å planlegge både sjø og vassdragsareal og overgangen mot land. Arealformålet kan brukes innover på land, så lengearealbruken har direkte sammenheng med arealbruken langs vassdrag.
For mange vassdrag vil det ofte ikke være samme behov for å underspesifisere arealbruken som i sjø, men særlig i større innsjøer og elver, kan det være aktuelt å angi nærmere forskjellige former for arealbruk, for eksempel til vern (sikring av bunn, bredder og kantvegetasjon) eller om ferdsel og ferdselsforbud.
Underformål som kan benyttes til arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone:
- Naturområde omfatter alle områder der inngrep og tilrettelegging ikke Slike områder er aktuelle for forekomster av utvalgte og viktige naturtyper og prioriterte arter og/eller økologiske funksjonsområder for prioriterte arter.
- Friluftsområder er områder der bruken av området til friluftsliv skal gis fortrinn.
- Drikkevann kan angis som eget underformål. Kommunen kan gjennom arealplanen bestemme vannkilde for drikkevann og arealbruk i nedbørsfeltet og områder med avrenning til drikkevann og grunnvannsforekomster. Vannkildene kan dessuten sikres gjennom bruk av hensynssone, se nærmere om dette i kapittel 5.4.2.
Arealformålet grønnstruktur brukes for å angi sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspregede områder som ligger innenfor eller i tilknytning til byer eller tettsteder. Vann inngår også i grønnstrukturbegrepet. Med økt oppmerksomhet om klimaendringene og økte nedbørsmengder er det blitt vanlig å bruke blågrønn struktur synonymt med grønnstruktur.
Formålet kan ivareta grøntområder langs elver og vassdrag, med forbindelser mot større naturområder. Veilederen "By- og tettstedsnær grønnstruktur i arealplanleggingen" beskriver når kommunen bør ivareta sammenhengende strukturer av naturpregede områder i byer og tettsteder.
Hvorfor er grønnstruktur viktig for vannmiljøet?
En godt fungerende grønnstruktur kan fylle mange funksjoner, og er også viktig for å ivareta vannmiljøet.
Den blågrønne strukturen er viktig for:
- å ivareta naturmangfold i og langs vassdrag gjennom å være levested for arter og gi mulighet for forflytning
- klimatilpasning, sammenhengende vegetasjonsbelter er en velegnet naturbasert løsning for å beskytte mot økte mengder overvann og andre virkninger av et endret klima. Det bør avsettes så store arealer med grønnstruktur at flomveger sikres. Velfungerende økosystemer og forflytningssoner øker også sjansene for at planter og dyr klarer å tilpasse seg et endret klima
Underformål som kan benyttes til arealformålet grønnstruktur:
- Blågrønn struktur kan benyttes for å synliggjøre vannets betydning i et område som ellers kunne vært avsatt til grønnstruktur. Arealformålet er aktuelt å bruke for å kunne møte klimaendringer med flom- og overvannsproblematikk.
- Naturområde skal benyttes i områder hvor det ikke skal gjøres inngrep og kan brukes for å beskytte økologiske funksjonsområder for arter, bevare bestemte lokaliteter av naturtyper, herunder naturtyper i vann, som befinner seg i grønne områder i eller ved byer og tettsteder. Dette gjelder særlig truede naturtyper, naturtyper av nasjonal verdi og naturtyper som er gitt en særlig beskyttelse etter naturmangfoldloven 52. Hvordan naturtyper skal ivaretas i arealplanleggingen kan du leserom i Miljødirektoratets veiledning om Naturtyper i arealplanlegging (miljodirektoratet.no)
- Overvannstiltak: Ekstremnedbør og flom medfører mer avrenning utenfor eksisterende vassdrag. Selv om det ikke er noe skarpt skille mellom overvann og vassdrag, vil det ved store nedbørsmengder være en del overvann, overflateavrenning og oversvømte arealer som ikke står i direkte sammenheng med vassdrag. Dette kan være hensiktsmessig å skille fra ordinær flom, da det kan være behov for ulike Til formålet overvannstiltak kan det gis bestemmelser om for eksempel infiltrasjon, fordrøyning og avledning.
5.4.2 Hensynssoner
Hensynssonene kan brukes over flere arealformål, for å fremheve hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken i et område. De ulike hensynssonene er angitt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd.
Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal følges opp i reguleringsplaner og enkeltsaksbehandling, eventuelt med hjemmel i sektorregelverk. Tabell 3 viser hensynssoner som kan brukes for å ivareta vannmiljø.
Hensynssoner kombinert med bestemmelser og retningslinjer Bestemmelser til hensynssoner gir begrensninger på bruken av et areal. Det kan gis bindende bestemmelser til:
- Sikringssoner, eksempel
- Faresoner, eksempel flom- eller skredutsatte områder.
- Båndleggingssoner, eksempel områder som er vernet etter En del vassdrag er omfattet av et områdevern. I båndleggingssoner kan det ikke gis bestemmelser eller retningslinjer, som er i strid med vernebestemmelsene.
Bevaring naturmiljø: Etter plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c) kan det kun gis retningslinjer til denne hensynssonen.
Tabell 3: Tabell 3 viser hensynssoner som kan brukes for å ivareta vannmiljø.
Hensynsoner som kan benyttes til å ivareta vannmiljø |
|
Hjemmel |
Eksempler på når kan hensynsonen brukes |
Plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a Sikringssone med angivelse av fareårsak eller miljørisiko |
Til sonen kan det gis bestemmelser. Det kan gis bestemmelser for å sikre nedslagsfelt til drikkevann og område for grunnvannsforsyning for å unngå forurensing av drikkevannet. Eksempler:
|
Plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med opplysning om interesse |
Hensynsone naturmiljø kan brukes for at hensynet til vannmiljø skal vektlegges ved videre planlegging eller søknad om tiltak. Til sonen kan det gis retningslinjer. Eksempel: Ved utarbeiding av reguleringsplan i områdene FB (fritidsbebyggelse) 3 til 4 innenfor hensynssone H_560_3, skal det fastsettes byggegrense mot bekker med årssikker vannføring. Byggegrensen skal fastsettes minst 30 meter fra dypålen. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. |
Plan- og bygningsloven §11-8 tredje ledd bokstav d Båndleggingssone |
Kan benyttes for å synliggjøre områder som er beskyttet etter annen lovgivning eks. naturmangfoldloven. |
5.4.3 Planbestemmelser
For å ivareta vannmiljøet i kommuneplanens arealdel kan det blant annet gis planbestemmelser om fysisk utforming og krav til plassering av anlegg. Bestemmelsene kan også stille krav om å opprettholde kantvegetasjon og naturlige vannforekomster innenfor byggegrensen mot vassdrag. Det kan også gis bestemmelser som begrenser avrenning til vann og vassdrag og beskyttelse innenfor hensynssone nedslagsfelt drikkevann.
Generelle bestemmelser
Tabell 4: viser generelle bestemmelser i plan og bygningsloven (§ 11-9) som kan brukes for å ivareta vannmiljø.
Hjemmel |
Eksempler på når bestemmelsen kan brukes |
Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3: Krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, avrenning, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. § 18-1. |
Kan blant annet benyttes for å sikre flomveier, eventuelt i kombinasjon med byggegrense. Eksempel:
Kommunen kan stille krav om overvannshåndtering. Bestemmelsene kan dekke både mengde, hastighet og kvalitet på avrenning. Det kan settes tak for tilførsel av overvann til ledningsnettet, og krav om at nye tette flater kompenseres gjennom fordrøyningstiltak, eller at det skal velges gjennomtrengeligedekker i visse områder. Der hensynet til resipientforholdene tilsier det, kan det vedtas forbud mot innlegging av vann i bygninger for å unngå risiko for økt forurensning. |
Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 Rekkefølgekrav for samfunnsservice og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og gjennomføringstidspunkt og rekkefølge. |
Rekkefølgekrav kan brukes for å sikre etablering av blant annet vann- og avløpsanlegg og grønnstruktur. Eksempel:
|
Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5 Byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav, universell utforming, leke, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser og utnytting av boligmassen |
Det kan gis generelle bestemmelser om byggegrense mot vassdrag. Byggegrensen kan synliggjøres i plankartet med linjesymbol. |
Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6 Miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg |
For å bevare miljøkvalitet kan det bestemmes at eksisterende bekkeløp skal holdes åpne, for å hindre at vandringsbarrierer for vannlevende arter oppstår. Eksempel:
Veiledning: Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker (2023): Statens vegvesen sin rapport Frie fiskeveger, 2024 |
Plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 8 Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking. |
Kan benyttes når det fastsettes krav om reguleringsplan. Når nye utbyggingstiltak skal gjennomføres, bør man samtidig benytte anledningen til å forbedre miljøtilstanden i vannforekomster. Gjenåpning av lukkede bekker er eksempel på vellykkede tiltak som har medført forbedring av vannmiljø. Bekkeåpning er også viktig for klimatilpasning. Det finnes flere eksempler på reguleringsplaner som har bidratt til at lukkede bekker har blitt gjenåpnet i forbindelse med regulering av nye boligområder. Du kan for eksempel lese mer om åpning av Hovinbekken i Oslo Eksempel:
|
Bestemmelser til arealformålene LNFR-område og bruk og vern av sjø og vassdrag
Arealformålene LNFR-område og bruk og vern av sjø og vassdrag kan suppleres med bestemmelser, retningslinjer og/eller hensynssoner for å ivareta vannmiljøet. Rammene for hvilke bestemmelser som kan gis til arealformålet fremgår av § 11-11.
Der kun hovedformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, er angitt, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene. Hovedhensikten er å sikre en mest mulig helhetlig og integrert planlegging av sjø-/vassdragsareal og landarealene gjennom bestemmelser om plankrav, miljø- og funksjonskrav, tilgjengelighet til strandsonen, krav til eventuelle bygninger og anlegg m.m.
Tabell 5: viser bestemmelser til arealformålene i § 11-7 nr. 5. LNFR-område og nr. 6 bruk og vern av sjø og vassdrag i plan og bygningsloven (§ 11-11) som kan brukes for å ivareta vannmiljø.
Hjemmel |
Eksempler på når bestemmelsen kan brukes |
plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 1 Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift, som nevnt i (§ 11-7 andre ledd nr. 5) |
Kan benyttes for å regulere oppføring av nye bygg innenfor LNFR-områder. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel bør det stilles krav om plassering og utforming av nye landbruksbygg eller andre former for bebyggelse eller anlegg innenfor LNFR-områder, slik at vannforekomster ikke blir forringet av tiltaket, enten direkte gjennom fysiske inngrep eller indirekte ved at tiltaket medfører fare for avrenning. |
plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 3 Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, |
Kan benyttes for å fastsette ulike former for bruk på overflaten, i vannsøylen og på bunnen både i sjø og vassdrag for å sikre vannmiljøet. Det kan også omfatte grunnvannet, for eksempel for å sikre drikkevannskilder. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om vannføring eller vannstand.
Eksempel:
|
plan- og bygningsloven § 11-11nr. 5 For områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen. |
Kan benyttes for å gi forbud mot bygging og fradeling i 100–metersbeltet langs vassdrag, ved å fastsette byggegrenser eller bredde på kantvegetasjon. Byggegrensen kan også synliggjøres i plankartet med linjesymbol. Byggegrensen kan settes inntil 100 meter. Der det er behov for en lengre avstand til vassdraget, kan dette gjøres ved å plassere bygge- og anleggsområder lengre unna i selve arealdelen eller i nye reguleringsplaner. Dette kan være aktuelt der det er gjort egne vurderinger for enkeltvassdrag. Bestemmelser til byggegrensen må angi konkret hvilke bestemt angitte bygge- og anleggstiltak som skal være forbudt og for hvilke områder langs vassdraget det skal gjelde. Eksempel:
Det er også mulig å gi bestemmelser for å sikre kantvegetasjon.
Eksempel:
|
plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 6 Ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen |
Kan brukes til å regulere ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen. Ferdselsregulering og begrensninger kan bare begrunnes der særlige vernehensyn gjør seg gjeldende, og der disse har større tyngde enn utøvelsen av den frie ferdselsretten i et avgrenset område. Det anbefales at slike ferdselsreguleringer vurderes på tvers av kommunegrenser, og samordnes med styring av ferdsel etter havne- og farvannsloven og i verneområder etter naturmangfoldloven. (KDD- veileder punkt 4.5.7.4.6) |
plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 7 hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres. |
Kan benyttes for å bestemme hvilke artsgrupper/arter som kan etableres i akvakulturanlegg. Adgangen til å regulere på artsnivå kan være hensiktsmessig der lokale forhold tilsier det, eller kommunen har gode kunnskaper om hvilke arter som egner seg til akvakultur innenfor planområdet. |