Mål: 

Overvåkningsprogrammet ØKOKYST har som mål å overvåke økosystemer i norske kyst- og fjordområder, og skal og skal fange opp uønskede påvirkninger av tilførsler av næringssalter, organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er en viktig premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. Vi bruker dataene fra programmet til utvikling av metodikk og klassegrenser for klassifiseringssystemet etter vannforskriften, og i henhold til EUs vanndirektiv. Programmet har følgende hovedmål:

· Dokumentere hvordan tilstanden på økosystemnivå påvirkes som følge av eutrofiering og partikulær forurensning.

· Dokumentere hvordan tilstanden på økosystemnivå påvirkes som følge av klimaendringer. Her samkjøres en del overvåking med Havforsuringsprogrammet. Ved å se på ferskvannsovervåkingen og Økokyst samlet ønsker vi å utnytte data fra alle Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer for vann og supplere med utvalgte stasjoner og parametere for slik å få mer kunnskap ut av eksisterende overvåking om klimaendringenes effekt på akvatiske økosystemer. Dette har vi kalt integrert klimaovervåking og vil startes opp i noen utvalgte områder i 2021.  

· Gi datagrunnlag for videre utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften.

Overvåkningen er en del av den nasjonale basisovervåkningen av miljøtilstanden i kystvann.

Deler av Økokyst er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: Kystovervåkingsprogrammet (KYO) (1990-2012) og Overvåking av sukkertare langs norskekysten (KYS) (2009-2012).

Programperiode: Løpende med sykluser på 4-5 år.

Hvor overvåker vi? Økokyst omfatter miljøovervåking i alle landets fylker som har kystlinje.

Slik overvåker vi: Alger (tang og tare) og sent bevegelige dyr som lever på hardbunn i fjæresonen, ålegras, dyr som lever på og i bløtbunn, planteplankton og noen få stedet dyreplankton, fremmede arter, næringsstoffer (N, P, Si), oksygen, organisk karbon, karbon, partikler (TSM) siktedyp, temperatur og saltholdighet.

Publikasjoner: Årlig rapportering i mai, året etter datainnsamlingen.

Dette bruker vi dataene til: Dataene blir rapportert til Vannmiljø og til internasjonale fora som EU og EUs vanndirektiv, ICES, CBMP, og Ospar.