Prioriteringskartet inngår som kartlag i blant annet Kystverkets kartklient. Tjenesten erstatter MOB-sjø.
Prioritert og rangert informasjon om miljø og næring
Prioriteringskart formidler prioritert og rangert informasjon om miljø og næring. Hensikten er å sikre standardisert og korrekt atferd under aksjoner mot akutt forurensning.
De som står i situasjonen og skal ta beslutninger, skal ved hjelp av kartfestet prioritert informasjonen umiddelbart ta de riktige valgene, uavhengig av egen kompetanse når det gjelder innholdet.
Informasjonen skal bidra til at de første, kritisk viktige handlingene, blir riktig. Karttjenesten gir også godt grunnlag for planlegging av aksjoner på lenger sikt og er et viktig verktøy for beredskapsplanlegging.
IUA er hovedmålgruppe
Den primære målgruppen for prioriteringskartet er den interkommunale beredskapen (IUA).
Men brukere av prioriteringskartet er alle som leder en innsats mot akutt forurensning i kyst- og strandsonen, også private virksomheter og Kystverket.
Prioriteringskartet erstatter MOB-Sjø
Prioriteringskartet er utviklet med utgangspunkt i metoden som er beskrevet i veilederen om modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten. Prioriteringskart følger metodikken for MOB-Sjø, men viser prioriterte og rangerte områder gjennom rutenett.
Siden sårbarhet og utbredelse av en ressurs varierer gjennom året er beregningen i prioriteringskartet gjort per måned, istedenfor inndeling i to årstider, som MOB-sjø har hatt.
"Miljøressurs" viser viktigst og mest sårbare verdier
Metodikken som ligger til grunn for kartet, fastslår hvilke verdier som er viktigst og mest sårbare, og hvilke verdier som forvaltningsmessig og politisk er høyest verdsatt. Dette bidrar til at prioriteringene i første aksjonsfase samsvarer med nasjonale prioriteringer.
Metodikken bruker begrepet "miljøressurs" som overordnet begrep.
Miljøressurs omfatter både naturlige forekomster (for eksempel et hekkeområde for sjøfugl) og menneskeskapte anlegg som benytter naturressurser (for eksempel et akvakulturanlegg). Videre omfattes naturbaserte aktiviteter, som friluftsliv.
Miljøressurser deles overordnet inn i tre hovedgrupper:
- Biologiske ressurser (arter/organismer, organismegrupper).
- Geografiske ressurser (leveområder, habitater, substrater, landskapstyper).
- Menneskeskapte aktiviteter knyttet til naturlige komponenter (friluftsliv, naturbasert næring)
Som grunnlag for rangering/prioritering benyttes fire faktorer som gis en prioritetsverdi:
- Naturlighet: Om ressursen er naturlig forekommende (i motsetning til introdusert), prioritetsverdi 1-2.
- Erstattelighet: Om ressursen kan erstattes økonomisk, prioritetsverdi 1-2.
- Verneverdi: Hvilken verneverdi ressursen har, prioritetsverdi 0-3.
- Sårbarhet: Hvilken sårbarhet ressursen har overfor olje, prioritetsverdi 0-3.
Analysen er gjort med utgangspunkt i grunnlagsdata som representerer ulike ressurser. Hver enkelt ressurs er gitt en prioritet, basert på prioritetsverdier per faktor. I datasettet fremkommer prioriteten som en bokstavverdi fra A til F, der A er høyest prioritet.
I prioriteringskartet er følgende datasett benyttet.
- Naturvernområder, fra Miljødirektoratet.
- Foreslåtte naturvernområder, fra Miljødirektoratet.
- Låssettingsplasser for fisk, Fiskeridirektoratet.
- Gyteområder for fisk, fra Fiskeridirektoratet.
- Oppvekstområder for fisk, fra Fiskeridirektoratet.
- Naturtyper – DN-håndbok 13, fra Miljødirektoratet.
- Naturtyper – DN-håndbok 19, fra Miljødirektoratet.
- Statlig sikra friluftslivsområder, fra Miljødirektoratet.
- Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder, fra Miljødirektoratet.
- Akvakulturlokaliteter, fra Fiskeridirektoratet.
- Kystfugl, fra Nina, bearbeidet for tjenesten av Norkart og Miljødirektoratet
For noen av datasettene er kun et utvalg av forekomster benyttet, for eksempel naturtyper. Dette er gjort etter en vurdering av relevans for prioriteringskartet.
Alle datasettene er tilgjengelig i Geonorge, med unntak av kystfugl.