1.2 Hva er vassdrag og vannforekomst

Vassdrag

Et vassdrag er et sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørområde, regnet fra sine utspring i skog og fjell og ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller ei større elv. Vassdrag er alt stillestående eller rennende overflatevann med

årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand, jf. vannressursloven § 2. Høyeste vanlige flomvannstand er "flomvannstanden ved den høyeste flom som erfaringsmessig kan påregnes i gjennomsnitt hvert tiende år", jf. vannressursloven § 3.

Selv om vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden, eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Vannløp uten årssikker vannføring regnes også som vassdrag dersom det adskiller seg tydelig fra omgivelsene.

Årssikker vannføring

Årssikker vannføring er definert som "vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt", jf. vannressursloven § 3.

Gjenfrysing av vannet i vassdrag er ikke det samme som at vassdraget tørker ut, og det vil derfor regnes for å ha årssikker vannføring. Om det er årssikker vannføring i et vassdrag avhenger av størrelsen og egenskapene til vassdragets nedbørfelt. Generelt er det større sannsynlighet for at vassdrag med små nedbørfelt naturlig tørker ut enn vassdrag med store nedbørfelt. Små nedbørfelt med innsjøer eller tjern, som inneholder areal dekket av våtmark (bl.a. myr), blir tilført vann gjennom grunnvannsoppkomme (grunnvannskilde), og/eller isbreer, har større sannsynlighet for å ha årssikker vannføring enn vassdrag uten disse egenskapene (feltkarakteristikkene).

Vær oppmerksom på at også vannløp uten årssikker vannføring regnes som vassdrag dersom det adskiller seg tydelig fra omgivelsene som dreneringslinjer. Disse har en viktig funksjon i perioder med mye nedbør og snøsmelting.

Vannforekomst

En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, elvestrekning, bekk eller et avgrenset volum grunnvann (Figur 2). En vannforekomst skal ligge innenfor ett nedbørfelt og ha samme vanntype (egenskaper). Vi skiller mellom elve-, innsjø-, kyst- og grunnvannsforekomster.

Hensikten med å dele vannet inn i vannforekomster er å kunne vurdere om miljømålene om god tilstand er nådd. For å kunne vurdere miljøtilstanden i elver og bekker må vassdragene være tilstrekkelig inndelt til å skille elvestrekninger med moderat eller dårligere miljøtilstand fra de som har god eller svært god tilstand.

<figur>

I fagsystemet Vann-Nett finner du nærmere beskrivelse av egenskapene til en vannforekomst (avgrensninger av vannforekomster, og informasjon om miljøtilstand, miljømål og planlagte tiltak i vannforekomstene)