1.3 Hva er vannmiljø?

Vannmiljø defineres i denne veilederen som økologisk, kjemisk og kvantitativ miljøtilstand etter vannforskriften (Vedlegg V).

1.3.1 Miljøtilstand i en vannforekomst (økologisk, kjemisk og kvantitativ tilstand)

Miljøtilstand i en vannforekomst bestemmes ut fra den økologiske og kjemiske tilstanden i overflatevann (innsjø og elv) og kvantitativ og kjemisk tilstand i grunnvann. I vurderingen av hvor god eller dårlig miljøtilstanden i en vannforekomst er, er det tatt utgangspunkt i hvor stort avviket er fra naturtilstanden som tilsvarer uberørt vannforekomst. Informasjon om miljøtilstand ligger i Vann-Nett.

-      Vann-Nett

Økologisk tilstand i en vannforekomst

Økologisk tilstand i en vannforekomst beskriver tilstanden til vannlevende organismer og leveområdene deres. Miljøtilstanden blir fastsatt ut fra bestemte kvalitetselement.

+Les mer om kvalitetselement og fastsettelse av miljøtilstand

Miljøtilstanden blir fastsatt ut fra bestemte kvalitetselement

Fastsetting av miljøtilstand blir gjort av kvalifiserte fagpersoner. Rammer for å klassifisere miljøtilstanden er gitt i vannforskriften Vedlegg V, og i det nasjonale klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann.

• Klassifiseringsveileder 2:2018.

Økologisk tilstand blir vurdert ut fra tilstanden til ulike kvalitetselementer:

• Biologiske kvalitetselementer: vannlevende dyr og planter i vannforekomsten, for eksempel mengder og sammensetning av planteplankton (alger), fisk og bunndyr og
• Hydromorfologiske kvalitetselementer: fysiske forhold i og ved vannforekomsten, for eksempel vannføring, kantvegetasjon, substrat og mulighet for skjul.
• Fysisk-kjemiske kvalitetselementer: vannkvalitet, for eksempel pH eller innhold av næringsstoffer.

Oversikt over de ulike kvalitetselementene vises i tabell 1.

For hvert kvalitetselement kan det være flere parametere eller indekser som sier noe om tilstanden. For eksempel kan både undersøkelser av ungfisk og vurdering av voksenfisk sammen si noe om det biologiske kvalitetselementet “fisk».

Kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer miljøtilstanden. Det kalles «det verste styrer-prinsippet».

Et eksempel: I en innsjø er det en vannforekomst der målinger viser svært god tilstand for planteplankton og bunnfauna, men tilstanden for fisk er dårlig, som følge av et vandringshinder som stopper all oppgang for fisk. I slike tilfeller vil verst styrerprinsippet medføre at vannforekomsten i sin helhet får tilstand "dårlig"

Tabell 1: Tabellen viser en forenklet oversikt over kvalitetselementer som inngår i klassifisering av miljøtilstanden i elve- og innsjøvannforekomster

Økologisk tilstand i en vannforekomst deles inn i fem tilstandsklasser: svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig tilstand (Figur 3): Svært god tilstand tilsvarer ingen eller ubetydelige avvik fra naturtilstanden, mens god tilstand tilsvarer mindre endringer fra naturtilstanden. Ved moderat tilstand er det vesentlige negative avvik fra naturtilstanden.

<figur>

Figur 3: viser inndeling miljøtilstandsklasser for økologisk tilstand (Miljødirektoratet)

Kjemisk tilstand i en vannforekomst

Kjemisk tilstand beskriver hvorvidt vannet er påvirket av særlig skadelige miljøgifter, og hvor høy konsentrasjonen av disse miljøgiftene er.

Med bakgrunn i kunnskap om hvordan de enkelte miljøgiftene påvirker miljøet og helsen til folk, er det satt grenseverdier for de ulike miljøgiftene som inngår i kjemisk tilstand.

Miljøgiftene er stoffer som er giftige, og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljøet. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann er det en forutsetning at grenseverdiene for miljøgiftene ikke overskrides. Miljøgiftene og grenseverdiene for disse er oppgitt i vannforskriften Vedlegg VIII. Prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer (vannforskriftens Vedlegg VIII)

Kjemisk tilstand deles inn i to klasser: god og ikke god (Figur 4).

<figur>

Figur 4: viser inndeling tilstandsklasse for kjemisk tilstand (Miljødirektoratet)

Kvantitativ tilstand i grunnvann

Vannforskriften definerer grunnvann som det vannet som ligger under jordens overflate i den mettede sonen, det vil si vannet som fyller hulrom og sprekker.

Kvantitativ tilstand i en grunnvannsforekomst er et mål på mengden vann og er nærmere angitt i vannforskriften Vedlegg V 2. Ved god kvantitativ tilstand er grunnvannsstand i grunnvannsforekomsten slik at uttaket av grunnvannet ikke overstiger fornyelsen. I tillegg skal ikke endringer i strømningsretningen som følge av nivåendringer fra menneskelig påvirkning medføre at saltvann eller annet trenger inn.

1.3.2 Hva er forringelse av miljøtilstand i en vannforekomst?

Forringelse av miljøtilstanden skal vurderes av kvalifiserte fagpersoner. Med forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i en vannforekomst menes at minst ett av kvalitetselementene forringes fra en tilstandsklasse til en lavere tilstandsklasse. For eksempel dersom en påvirkning fører til at kvalitetselementet fisk går fra god til moderat tilstand regnes det som en forringelse.

Kvalitetselementene har varierende følsomhet for ulike typer av påvirkning

Når det skal vurderes om et planforslag kan medføre forringelse av økologisk tilstand, skal det som minimum tas utgangspunkt i de kvalitetselementene som er følsomme for planlagt arealbruk. I tabell 2 er det en oversikt over hvor følsom de biologiske kvalitetselementene er for bestemte påvirkninger.

Tabell 2 gir en oversikt over kvalitetselementenes følsomhet for de tre påvirkningsfaktorene eutrofiering, forsuring og hydromorfologiske endringer, i elver og innsjøer. Denne oversikten er basert på dagens data- og kunnskapsgrunnlag. XXX: svært følsomt, XX: følsomt, X: lite følsomt. I.R.: ikke relevant.

<tabell>

Nasjonale metoder for å vurdere økologisk tilstand er nærmere angitt i:

• Vannforskriften, vedlegg V (lovdata.no)
• det nasjonale klassifiseringssystemet for økologisk tilstand i Veileder 2:20181. (miljodir.no)
• klassifisering (vannportalen.no)

Eksempel på forringelse i en elvevannforekomst

Figuren under (Figur 5) viser eksempel på forringelse av miljøtilstanden i en elv.

I figuren framgår det at miljøtilstanden for:

• biologiske kvalitetselementet bunnfauna og fysisk-

kjemiske kvalitetselementet - regnes som forringelse fordi begge kvalitetselementene går ned en tilstandsklasse fra henholdsvis svært god til god og god til moderat. Dette er en forringelse selv om disse endringene ikke vil

medføre endring i økologisk tilstand for vannforekomsten samlet sett.

• biologiske kvalitetselementet vannplanter - regnes ikke som forringelse fordi endringen ikke fører til endring av tilstandsklasse for kvalitetselementet
• biologiske kvalitetselementet fiskefauna – regnes som forringelse fordi det går ned en tilstandsklasse fra moderat til dårlig. Endringen i dette kvalitetselementet er utslagsgivende for at den samlede tilstanden til vannforekomsten blir forringet til dårlig tilstand.

<figur>

Eksempel på inngrep som kan gi forringelse av kvalitetselementet fisk

Dersom et vandringshinder oppstår i en elvevannforekomst, for eksempel en kulvert som hindrer vandrende fisk, som laks og ørret, vil dette føre til forringelse for kvalitetselementet fisk i gjeldende og ovenforliggende elvevannforekomster.