Láhko er karstnasjonalparken. Karst er geologiske landskapsformasjoner dannet gjennom vannets oppløsning av kalkspatmarmor. Kalkspatmarmor er dominerende bergart i nasjonalparken og preger landskapet og floraen. Grotter, karstsprekker, karstgater, jordbruer og blinde daler finner vi over alt.
Den kalkholdige berggrunnen gir grunnlag for en rik flora og interessant zoologi. Nasjonalparken har mange spesielle økosystemer, blant annet kalksjøer.
Nasjonalparken ligger i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke.
Tilgrensende verneområder
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat.
Verneformålet til Láhko nasjonalpark
Utdraget under er hentet fra § 1 i verneforskriften for Láhko nasjonalpark:
Formålet med Láhko nasjonalpark er å bevare et stort naturområde som inneholder et særegent naturmangfold med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster som er uten tyngre naturinngrep.
Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på:
- geologiske landskapsformasjoner herunder det største sammenhengende areal av alpin karst i Norge med tilhørende grotter
- variasjonsbredden av naturtyper, med viktige lokaliteter av kalksjøer, herunder kransalgesjøer med et nasjonalt kjerneområde for kransalger
- arter og genetisk mangfold, inkludert et svært rikt planteliv med en rekke truede og nær truede arter, herunder viktige utpostlokaliteter av de truede fjellplantene grønlandsstarr og nordlig tinderublom, samt de truede kransalgeartene kanadaglattkrans og gråkrans
Hvilke restriksjoner som gjelder i nasjonalparken kan du lese om i verneforskriften § 3.
Forvaltning av nasjonalparken
Klima- og miljødepartementet har delegert myndighet for å forvalte nasjonalparken tl Midtre Nordland nasjonalparkstyre.
I tillegg er en nasjonalparkforvalter ansatt hos statsforvalteren sekretariat for styret. Vedkommende er underlagt styret i det som handler om forvaltningen av verneområdet og har i oppgave å sikre god kontakt med, og ha kunnskap om, lokalmiljøet.
Forvalteren skal også påse at forvaltninga skjer i samsvar med internasjonale forpliktelser, nasjonale føringer, naturmangfoldloven og områdets verneforskrift.