Forvaltning av hjortevilt

Hjorteviltforvaltning handler i stor grad om å regulere bestandene basert på overvåking og vurdering av jaktressurser, samfunnsskade og dyrevelferd.

Store bestander av hjortevilt kan gi utfordringer som påkjørsler av vilt, beiteskader på skog og innmark. Det som avgjør størrelsen på bestandene av hjortevilt er om de har tilgang på mat eller om de bidrar til beiteskade. Lite mat gir økt dødelighet om vinteren.

Bestandene reguleres ved å legge til rette for jakt i de enkelte kommuner gjennom forskrift om forvaltning av hjortevilt.

Organisering av forvaltning av hjortevilt

Det er mange aktører som er involvert i forvaltninga av hjortevilt.

Regelverk

Hjortevilt forvaltes i hovedsak i henhold til:

Rapportering og overvåking

Alle som betaler jegeravgift er pålagt å rapportere fra årets jakt til Statistisk sentralbyrå, som samler inn statistikk på vegne av miljømyndighetene.

Rapporteringsplikten gjelder uansett om du har vært på jakt eller ikke, og hvorvidt du har felt noe. Rapporteringsfristen er 1. mai.

Alle jegere må rapportere felte dyr til valdansvarlig representant, som rapporterer til kommunen, som igjen rapporterer til Hjorteviltregisteret.

Hjorteviltregisteret

I denne databasen samles data fra jakt på hjortevilt og bever. Opplysninger om fallvilt av utvalgte arter, skal også rapporteres her.

Disse dataene er tilgengelige for alle. De forteller om bestandens størrelse, reproduksjon, kjønn og ulike kategorier av dyr. Denne informasjonen er nyttig for jaktrettshavere og offentlige myndigheter når de skal vurdere bestandsutvikling.

Alle hjortedyr som dør utenfor ordinær jakt registreres også her. De kan for eksempel være påkjørt av bil eller tog. Denne registreringen er viktig for å vurdere hvilke veistrekninger som trenger sikring.

Kommunen eller villreinnemda benytter registeret til å tildele fellingskvoter og rapportere fellingsresultater. De kan også legge inn andre data som er samlet inn av jegerne under jakta.

Avgifter

Alle jegere må betale jegeravgift, som går til et statlig viltfond.

Alle som feller elg og hjort må i tillegg betale fellingsavgift, som går til kommunale viltfond.

Inntektene fra jegeravgiften går til Jegerregisteret og Hjorteviltregisteret, Statistisk sentralbyrå, Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, tilskudd til forskning og utvikling og villreinnemdene. Noen fondsmidler fordeles lokalt via fylkesmkommunen og fylkesmannen.

Tilskudd til vilttiltak

Søknader som gjelder nasjonale tiltak eller prosjekter sendes Miljødirektoratets søknadssenter. Søknader på regionalt nivå som gjelder jaktbare arter sendes fylkeskommunen, og for ikke-jaktbare arter sendes de til Fylkesmannen. Tiltak innenfor en enkel kommune skal omsøkes på det kommunale viltfondet i berørt kommune.

Kommunale og fylkeskommunale viltfond

Alle kommuner som har åpnet for jakt på elg eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Inntektene til fondet er den offentlige fellingsavgiften for elg og hjort og fondets årlige avkastning.

Fylkeskommunale viltfond får sin inntekt overført fra det statlige viltfondet og via fondets årlige avkastning.

I forskriften om kommunale og fylkeskommunale viltfond finner vi retningslinjer for hva viltfondsmidler kan og ikke kan brukes til.