Det er mange områder som kan ha forurensning i grunnen. Grunnforurensning finnes ofte på nåværende og tidligere industritomter, på næringsarealer brukt til biloppstilling eller på bensinstasjoner, samt på avfallsfyllinger og deponier, på brannøvingsfelter og skytebaner. Forurensning av øvre jordlag er vanlig rundt sterkt trafikkerte veier og anlegg som genererer mye støv, men kan også skyldes lokale industriutslipp eller langtransportert luftforurensning. I jordbruksområder kan grunnvannet være forurenset med plantevernmidler og næringsstoffer. Forurensningen kan også oppstå i forbindelse lekkasjer fra rør og andre installasjoner, samt ved uhell og søl. I tillegg vil byjord i de største byene i Norge kunne anses som mulig forurenset som følge av historisk bruk av områdene. Det finnes også områder med naturlig høye grunnivåer av forurensende stoffer, som alunskifer og syredannende berggrunn.

Forurensningene vi kunne utgjøre en helsefare for mennesker ved hudkontakt eller ved at flyktige stoffer trenger inn i bygninger og skaper helsefarlig inneluft, og indirekte gjennom spredning og opptak i planter og dyr. opptak i planter. Spredning av forurensninger i grunnen kan også påvirke vannkvaliteten i både grunnvann og overflatevann.  Grunnforurensning kan legge betydelige begrensninger på arealbruk og bruk av grunnvann. Det kan også medføre skade på naturmiljøet.

Grunnforurensning er likevel ikke nødvendigvis til hinder for utbygging/omregulering. Dersom områdene ryddes opp til akseptabelt nivå, slik at det ikke er fare for helse eller miljø, kan områdene bygges ut. Transformasjon av gamle industritomter er et viktig grep for å fortette i de største byene og kan utløse en positiv opprydning og fjerning av gamle forurensninger.

Overordnet plan

Ved oppstart av kommuneplanens arealdel bør kommunen skaffe seg oversikt over kjente og antatte forekomster av grunnforurensing, herunder nedlagte avfallsdeponier. Følgende kilder kan brukes for å kartlegge grunnforurensning:

  • Sjekk for om det er registrert grunnforurensning i kartet i fagsystemet Grunnforurensning.
  • Faktaarket Grunnforurensning– bransjer og stoffer gir en oversikt over forurensning som ofte finnes i grunnen ved ulike aktiviteter/bransjer
  • Berggrunnskart som viser kartlag med blant annet syredannende bergarter
  • Gamle flyfoto, arkivbilder og gamle dokumenter kan vise hvor det tidligere har vært eksempelvis industri, næringsarealer, bensinstasjoner eller biloppsamlingsplasser. Disse områdene bør undersøkes nærmere, da det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer. Mye av dette ligger alt inne i fagsystemet Grunnforurensning.
  • Kommunene kan også ha registrert grunnforurensning i egne kart eller planer.

Alle kjente forekomster av grunnforurensning bør tegnes inn på et kart, enten som et temakart som følger med kommuneplanen, eller gjennom bruk av hensynssone fareområde i plankartet til kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser jf. pbl §§ 11-8 og 11-10. Dersom det avdekkes nye områder med grunnforurensning som ikke er registrert i fagsystemet Grunnforurensning, bør disse områdene legges inn i her.

Planlegges det etablering av ny forurensende virksomhet?

Ved planlegging av ny forurensende virksomhet bør det vurderes om ny virksomhet kan medføre økt forurensning eller spredning av forurensning til grunnen. Det bør også avklares i overordnet plan om de planlagte utbyggingsområdene er sårbare for økt forurensning. Dette kan kartlegges ved bruk av følgende kilder:

  • Verdifulle ressurser og arealer må identifiseres med grunnlag i eksisterende planer og kartgrunnlagkart.
  • Lokale jordkvalitetskart og andre ressurser for å vurdere jordkvalitet finnes hos forskningsinstituttet NIBIO og er samlet i databasen Kilden, herunder jordsmonnskart.
  • Grunnvannsdata er samlet i NGUs database GRANADA (brønnoversikt er ikke komplett).
  • Kart over eksisterende grunnvannsbrønner finnes også på Miljøstatus.no og fagsystemet Grunnforurensning

Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

  • Kan planlagt arealbruk/tiltak medføre grunnforurensning?
  • Kan en eventuell grunnforurensning påvirke verdifulle ressurser i form av attraktive utviklingsområder, naturområder, grunnvann eller dyrkningsjord, eventuelt forekomster som er i aktiv bruk?
  • Hvor sårbar er naturen i området? Sjekk naturbase og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Er det sårbare resipienter i nærheten? Sjekk vann-nett.no
  • Brukes grunnvannet i området til drikkevann? Sjekk GRANADA (brønnoversikt er ikke komplett) og fagsystemet Grunnforurensning.

Planlegges det tiltak eller endret arealbruk i områder hvor det allerede er forurensning i grunnen?

Dersom det planlegges tiltak eller endret arealbruk i områder hvor det allerede er forurensning i grunnen er det viktig å kartlegge omfang av forurensning og om mulig avgrense området med grunnforurensning.

Særskilt utfordrende forurensning

I særskilte tilfeller vil forurensningen være av en slik art at det vil være svært utfordrende å bygge eller gjennomføre andre anleggsarbeider i området. Eksempler på slike lokaliteter kan være:

  • Gamle, nedlagte deponier
  • Felt med alunskifer eller andre bergarter med betydelig syredannende potensiale
  • Lokaliteter der grunnen er forurenset med spesielt utfordrende stoffer (som er vanskelig å gjøre tiltak i, mangler sikre/etablerte tiltaksmetoder eller der det er få deponier eller andre lovlige avfallsanlegg som kan ta imot oppgravde masser)
  • De aller mest forurensede industriområdene

Opprydding av forurensningen eller håndtering av masser i disse områdene kan være teknisk utfordrende og svært kostnadskrevende. Det kan i slike områder være hensiktsmessig å vurdere andre mulige lokaliseringer eller trasevalg. Dersom det i overordnet plan likevel er ønske om å åpne for ny utbygging i områder med denne typen grunnforurensning er det derfor nødvendig med relativt omfattende utredninger på overordnet nivå for å få kunnskap nok til å ta beslutningen om området kan legges ut til utbyggingsformål.

Dersom det planlegges ny arealbruk i områder særskilt utfordrende grunnforurensning bør det gjøres utredning på overordnet nivå for å få tilstrekkelig kunnskapsnivå til å ta en beslutning om arealet kan legges ut til utbyggingsformål. Utredningen bør inneholde følgende:

  • Dokumentasjon på forurensningssituasjonen i området. Det bør gjøres innledende miljøtekniske undersøkelser. Informasjon om gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser finnes i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn.
  • Risikoanalyse av mulige konsekvenser av utilsiktede hendelser som følge av ny arealbruk, samt en beskrivelse av hvordan det sikres at slike hendelser ikke medfører uakseptabel risiko.
  • Vurdering av hvilken type tiltak som må gjennomføres i bygge- og anleggsfasen for å sikre eller sannsynliggjøre at det ikke inntreffer hendelser som medfører uakseptabel risiko.

For nedlagte deponier vil risikovurderingen kunne omfatte

  • Risikovurdering for skader på rør og installasjoner, herunder skader på for eksempel avløpsrør, eller drenssystemer og risiko for spredning av gass inn i bygget eller til naboeiendommer. Differenssetninger mellom bygg og de omkringliggende arealer kan få miljø- og helsemessige konsekvenser.
  • Risikovurdering for økt spredning av gass eller forurensingskomponenter til omkringliggende områder som følge av etablering av fast belegning, bygninger eller alminnelige gravearbeider på tomta.

Risikoen må utredes tilstrekkelig til at kommunen kan ta en beslutning om området kan anbefales som et utbyggingsområde eller ikke. Dersom kommunen mener risikoen for uakseptable hendelser er for stor bør kommunen vedta at det ikke skal bygges ut i området og ikke avsette arealet til utbyggingsformål.

Øvrige områder med grunnforurensning:

I andre områder er grunnforurensning imidlertid ikke til hinder for utbygging. Det bør likevel avklares hvilken type forurensning som er i området for å kunne ta en beslutning om området er egnet for planlagt arealbruk. For å avklare hvilken forurensning som finnes i området i dag kan følgende kilder brukes:

Veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser (etter forurensningsforskiften kapittel 2). Veilederens tilstandsklasser angir også hvor godt ryddet et område må være for at området skal kunne bygges ut. Veilederen er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser kan likevel også brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning for å avklare om det er grunn til å tro at området kan ryddes godt nok til å tilfredsstille tilstandsklassene og dermed være byggbart.

1.1.1.    Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø?

Avbøtende tiltak for å unngå eller begrense spredning av forurensning bør beskrives. Tiltak på overordnet plannivå kan eksempelvis være å ta inn bestemmelser i planen som setter krav om grundigere undersøkelser i forbindelse med reguleringsplan. Det kan også tas inn krav som forutsetter at ny virksomhet i området ikke medfører ny grunnforurensning, samt krav om at det i reguleringsplanen skal reguleres inn avbøtende tiltak for å hindre forurensning.

Reguleringsplan

Planlegges det etablering av ny forurensende virksomhet?

Når det planlegges etablering av ny virksomhet som kan medføre forurensning til jord og grunn må det gjøres rede for om planen medfører økt forurensning. Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

  • Kan planlagt arealbruk/tiltak grunnforurensning?
  • Kan en eventuell fremtidig forurensning påvirke verdifulle ressurser i form av attraktive utviklingsområder, naturområder, grunnvann eller dyrkningsjord, eventuelt forekomster som er i aktiv bruk?
  • Hvor sårbar er naturen i området? Sjekk naturbase og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Er det sårbare resipienter i nærheten? Sjekk vann-nett.no
  • Brukes grunnvannet i området til drikkevann? Sjekk GRANADA (brønnoversikt er ikke komplett) og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Hvordan skal virksomheten drives? Medfører driften fare for utslipp til grunnen og i så fall hvor og med hvilke stoffer?
  • Hvilke utslipp vil virksomheten ha? Så langt det er mulig bør det opplyses om mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter som kan medføre forurensning.
  • Dersom utslippene kan inneholde stoffer som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter bør dette framgå av planen.
  • Vil det kunne forekomme regulerte eller diffuse utslipp som forurenser grunnen, f.eks i form av nedfall av støv eller spredning av støv, forurenset jord og overvann på bakken? I så fall hvor og med hvilke stoffer?
  • Tiltak for å unngå og begrense forurensning må beskrives og effekt av tiltak må om mulig dokumenteres.

Kartlegging av eksisterende grunnforurensning kan avklares her:

  • Sjekk fagsystemet Grunnforurensning og Faktaark om bransjer og stoffer, her finnes også arkivbilder og gamle dokumenter kan også avdekke tidligere forurensning. Tomter hvor det har vært industri, bensinstasjoner, biloppsamling bør undersøkes nærmere, da det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer.
  • Sjekk fagsystemet Grunnforurensning. Hvis lokaliteten er registrert her kan det også finnes analysedata for jord og grunnvann her.
  • Dersom det er grunn til å tro at det er utfordrende forurensningsforhold i området som kan legge begrensninger på arealbruken bør det vurderes å gjøre en ny miljøteknisk undersøkelse for å avklare forurensningsnivå.
  • Dersom det ikke er grunn til å tro at grunnforurensningen vil legge begrensninger på arealbruken kan gjennomføring av miljøteknisk undersøkelse avventes til byggesaken og opprydding i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2.
  • Veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser (etter forurensningsforskriften kapittel 2). Veilederens tilstandsklasser angir også hvor godt ryddet et område må være for at området skal kunne bygges ut. Veilederen er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser kan likevel også brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning for å avklare om det er grunn til å tro at området kan ryddes godt nok til å tilfredsstille tilstandsklassene og dermed være byggbart.

Planlegges det tiltak eller endret arealbruk i områder hvor det allerede er forurensning i grunnen?

Dersom det planlegges tiltak eller endret arealbruk i områder hvor det allerede er forurensning i grunnen er det viktig å kartlegge omfang av forurensning og om mulig avgrense området med grunnforurensning.

Særskilt utfordrende forurensning

I særskilte tilfeller vil forurensningen være av en slik art at det vil være svært utfordrende å bygge eller gjennomføre andre anleggsarbeider i området. Eksempler på slike lokaliteter kan være:

  • Gamle, nedlagte deponier
  • Felt med alunskifer eller andre bergarter med betydelig syredannende potensiale
  • Lokaliteter der grunnen er forurenset med spesielt utfordrende stoffer (som er vanskelig å gjøre tiltak i, mangler sikre/etablerte tiltaksmetoder eller der det er få deponier eller andre lovlige avfallsanlegg som kan ta imot oppgravde masser)
  • De aller mest forurensede industriområdene

Utbygging i slike områder bør være utredet og avklart på overordnet nivå. Dersom det ikke er gjort utredninger på overordnet nivå, må man være klar over at utredningene på reguleringsplannivå kan avdekke så krevende forurensningsforhold at planområdet ikke kan bygges ut som planlagt. Det kan i slike områder være hensiktsmessig å vurdere andre mulige lokaliseringer eller trasevalg.

Utbygging i områder med denne typen grunnforurensning vil kreve omfattende utredninger for å få kunnskap nok til å ta beslutningen om området kan benyttes til utbyggingsformål.

Utredningen må minimum inneholde følgende:

  • Dokumentasjon på forurensningssituasjonen i området. Det bør gjøres grundige miljøtekniske undersøkelser. Informasjon om gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser finnes i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn.
  • Risikoanalyse av mulige konsekvenser
  • Vurdering av hvilken type tiltak som må gjennomføres for å forebygge helse- og miljøfare under og etter utbygging

For nedlagte deponier vil det også være relevant å gjøre følgende risikovurderinger:

  • Risikovurdering for skader på rør og installasjoner, herunder skader på for eksempel avløpsrør, eller drenssystemer og risiko for spredning av gass inn i bygget eller til naboeiendommer. Differenssetninger mellom bygg og de omkringliggende arealer kan få miljø- og helsemessige konsekvenser.
  • Risikovurdering for økt spredning av gass eller forurensingskomponenter til omkringliggende områder som følge av etablering av fast belegning, bygninger eller alminnelige gravearbeider på tomta.
  • Ytterligere veiledning om bygging på nedlagte deponier finnes

Risikoen må utredes tilstrekkelig til at kommunen kan ta stilling til en beslutning om området kan anbefales som et utbyggingsområde eller ikke.

Øvrige områder med grunnforurensning:

I andre områder er grunnforurensning imidlertid ikke til hinder for utbygging, selv om det ofte vil være behov for opprydding i grunnen. Det bør avklares hvilken type forurensning som er i området. Dersom det er risiko for grunnforurensning i området må det avklares om forurensningen er så omfattende at den kan hindre gjennomføring av planen eller tiltaket. For å avklare hvilken forurensning som finnes i området i dag kan følgende kilder brukes:

  • Fagsystemet Grunnforurensning og Faktaark om bransjer og stoffer, her finnes også arkivbilder og gamle dokumenter kan også avdekke tidligere forurensning, samt analysedata for jord og grunnvann. Tomter hvor det har vært industri, bensinstasjoner, biloppsamling bør undersøkes nærmere, da det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer.

Dersom det er grunn til å tro at det er utfordrende forurensningsforhold i området som kan legge begrensninger på arealbruken bør det vurderes å gjøre en ny miljøteknisk undersøkelse for å avklare forurensningsnivå.

Dersom det ikke er grunn til å tro at grunnforurensningen vil legge begrensninger på arealbruken kan gjennomføring av miljøteknisk undersøkelse avventes til byggesaken.

Veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser (etter forurensningsforskriften kapittel 2). Veilederens tilstandsklasser angir også hvor godt ryddet et område må være for at området skal kunne bygges ut. Veilederen er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser kan likevel også brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning for å avklare om det er grunn til å tro at området kan ryddes godt nok til å tilfredsstille tilstandsklassene og dermed være byggbart.

Ut ifra denne dokumentasjonen må kommunen gjøre en vurdering av om det er tilstrekkelig godgjort at det planlagte prosjektet ikke vil medføre risiko for helse eller miljø. Dette er en skjønnsmessig vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle.

Det bør videre vurderes om utbyggingen eller anleggsfasen kan føre til utfordringer med grunnforurensning. Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

  • Vil utbygging og gjennomføring av planen medføre risiko for spredning av eksisterende forurensning, herunder flyktige stoffer og andre forurensingskomponenter?
  • Vil utbygging og gjennomføring av planen i anleggsfasen innebære risiko for ny forurensning av jord og grunnvann?
  • Kan det gjøres risikoreduserende eller avbøtende tiltak i anleggsfasen?

Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø?

I reguleringsplanen må det dokumenteres hvilke avbøtende tiltak som skal iverksettes for å unngå eller begrense spredning av forurensning. Det bør tas inn rekkefølge­bestemmelser i planen som sikrer at avbøtende tiltak blir etablert før planområdet tas i bruk. Det kan også tas inn bestemmelser som setter krav om for- og etterundersøkelser for å sikre at driften i området ikke medfører skade på mennesker eller miljø (jf. pbl § 12-7, punkt 12).

Tiltak (virksomhet/anlegg)

Planlegges det etablering av ny forurensende virksomhet?

Når det planlegges etablering av ny virksomhet som kan medføre forurensning til jord og grunn må det gjøres rede for hvordan virksomheten skal drives, samt hvilke tiltak som skal gjøres for å unngå og begrense forurensning. Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

  • Kan planlagt arealbruk/tiltak medføre fare for å forurense grunnen?
  • Kan en eventuell fremtidig forurensning påvirke verdifulle ressurser i form av attraktive utviklingsområder, naturområder, grunnvann eller dyrkningsjord, eventuelt forekomster som er i aktiv bruk?
  • Hvor sårbar er naturen i området? Sjekk naturbase og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Er det sårbare resipienter i nærheten? Sjekk vann-nett.no
  • Brukes grunnvannet i området til drikkevann? Sjekk GRANADA (brønnoversikt er ikke komplett) og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Hvordan skal virksomheten drives? Medfører driften fare for utslipp til grunnen og i så fall hvor og med hvilke stoffer?
  • Vil det kunne forekomme regulerte eller diffuse utslipp som forurenser grunnen, f.eks i form av nedfall av støv eller spredning av støv, forurenset jord og overvann på bakken? I så fall hvor og med hvilke stoffer?
  • Tiltak for å unngå og begrense utslipp Hvilke utslipp vil virksomheten ha? Så langt det er mulig bør det opplyses om mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter som kan medføre forurensning.
  • Dersom utslippene kan inneholde stoffer som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter bør dette framgå av planen.
  • For eventuelle diffuse utslipp/overvann som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, bør det opplyses om innhold av stoffer og beregnede mengder.
  • Tiltak for å unngå og begrense forurensning må beskrives og effekt av tiltak må om mulig dokumenteres.

Ytterligere informasjon om landbasert industri, veiledere og regelverk finnes her.

Veiledning om søknad om tillatelse for landbasert industri finnes her.

Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø?

Løsninger for å unngå eller begrense at belastning på naturmangfold, mennesker og miljø må beskrives. Det bør beskrives hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres, og effekt og kostnad av disse takene bør beskrives. Det bør også beskrives hva som tidligere er gjort for å redusere utslipp fra tilsvarende virksomhet og hvor kostbart dette har vært.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid