Det skal gjøres en vurdering av samlet konsekvensbilde for forurensning som følge av planen eller tiltaket. I denne vurderingen vil det være relevant å belyse følgende vurderingselementer:

  • Virkninger som følge av arealbruksendringer
  • Restkonsekvens
  • Forskjeller mellom alternativer
  • Samlede virkninger
  • Betydning for måloppnåelse

Vise konsekvenser for ulike forurensningstema

Innenfor forurensningstemaet skal det først gjøres en konsekvensvurdering for hvert av forurensningstemaene (støy, utslipp til luft, grunn og vann).

Her skal det fremgå hvilke virkninger som kan forventes av endret arealbruk som følge av foreslåtte  planer. For tiltak skal det fremgå hvilken "restkonsekvens" som gjenstår etter at nødvendige skadereduserende tiltak er vurdert og store konsekvenser er unngått, gjennom vurdering og valg av relevante og realistiske alternativer.

Basert på en kvalitativ vurdering, skal konsekvensene for hvert forurensningstema oppsummeres og begrunnes av fagutreder. Punkter som skal belyses blir omtalt på veiledningssidene for miljøtemaene forurensning og klimagassutslipp. Vurderingene av de ulike typene utslipp tas med videre til en vurdering av konsekvens for forurensning samlet. Dette gjøres ved at hovedpunktene fra vurderingen av konsekvenser for hvert av forurensningstemaene (støy, utslipp til luft, grunn og vann) oppsummeres samles i en tabell X som vist under. 

Eventuelle skadereduserende tiltak som ikke allerede inngår i vurderingen, bør beskrives men skal ikke inngå i konsekvensvurderingen. Mer veiledning om dette finner du på sidene om å forebygge negative virkninger for miljø eller klima.

Vise konsekvenser av aktuelle alternativ

Aktuelle alternativer skal utredes, og det skal utredes minst et alternativ.

Utreder må begrunne valg av informasjon som videreføres til sammenstillingen, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende.

Vurderingen skal vurderes for hvert alternativ som konsekvensutredes. Her skal det fremgå hvilke virkninger som kan forventes av endret arealbruk for nye planer, og for tiltak hvilken "restkonsekvens" som gjenstår etter at nødvendige skadereduserende tiltak er vurdert og store konsekvenser er unngått gjennom vurdering og valg av relevante og realistiske alternativer.

Dette gjøres for hvert av forurensningstemaene (støy, utslipp til luft, grunn og vann), og hovedpunktene samles i en tabell som i metodebeskrivelsen. Under følger en veiledning for hva som skal vurderes og fylles inn i tabellen.

Vurderingene av virkninger skal legge nullalternativet til grunn, og det innebærer at konsekvensene (både miljøskader og miljøforbedringer) vil reflektere endringer sammenliknet med nullalternativet.

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Det kan handle både om ulike virkninger av samme plan eller tiltak og om samvirkninger med andre planer og tiltak. Slike samlede virkninger skal beskrives og vurderes, og legges til grunn for den samlede vurderingen. Dette fordi de samlede virkningene som følger av det konkrete tiltaket eller planen, andre typer tiltak og andre påvirkningsfaktorer vil kunne være vesentlig større enn påvirkningen av det konkrete tiltaket eller planen alene.

Vurderingen av samlede virkninger omfatter tidligere, nåværende og realistiske fremtidige påvirkninger. Som hovedregel vil det være snakk om permanente inngrep og dermed langsiktige virkninger ved ny arealbruk som vurderes å gi vesentlige virkninger for miljøet.

Beskrivelsen av nullalternativet skal angi hvilke øvrige påvirkningsfaktorer som eventuelt skal legges til grunn for konsekvensutredningen.

Indirekte virkninger av et tiltak eller en plan kan også være relevant for vurderingen av samlet belastning. Det kan for eksempel være endret arealbruk som medfører betydelig endringer i tettstedsutvikling, trafikk eller øvrig ferdsel. Det bør derfor gjøres en konkret vurdering av om en realisering av planen eller tiltaket kan forventes å gi denne typen virkninger, og dette bør beskrives som del av de samlede virkningene.

Her skal det komme fram om det er ytterligere hensyn knyttet til miljøtemaet som bør tas med i den samlede vurderingen. Dette skal bidra til å gi et mest mulig riktig og balansert bilde av miljøkonsekvensene, og bør bl.a. omfatte vurderinger av virkninger i lys av nasjonale mål og interesser og for vannmiljø.

Nasjonale mål og interesser

Vurdering av hvorvidt forurensning fra planen eller tiltaket vil ha betydning for måloppnåelse kan gjøres ved å sammenligne ny eller endret forurensing ved ulike alternativer og/eller vurdere utslipp opp mot kommunens/regionens/fylkets egne mål for forurensning.

Virkninger av planen eller tiltaket bør også vurderes opp mot nasjonale mål for reduksjon av forurensning. Det må fremgå av kunnskapsgrunnlaget og presenteres på en tydelig måte dersom planen eller tiltaket kan gjøre det vanskelig eller umulig å nå nasjonale miljømål.

Når du vurderer virkninger opp mot nasjonale miljømål, kan det være relevant å se på årsaker til dagens miljøtilstand og vurdere om planen- eller tiltakets arealbruk utgjør en vesentlig årsak til økt foruresning på overordnet nivå. Deretter må sårbarheten på lokaliteten som eventuelt blir berørt vurderes konkret.

Det bør også gjøres en vurdering opp mot statlige og regionale føringer gitt i aktuelle sektorlover og statlige planretningslinjer og i sentrale rundskriv, retningslinjer, forventninger og føringer fra departementene.

Hvilke spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning eller som av andre grunner er av vesentlig betydning på klima- og miljøområdet, og som skal vurderes i forbindelse med utleggelse av nye områder i planer etter plan- og bygningsloven fremgår av rundskriv T-2/16.

Aktuelle spørsmål for forurensning kan være:

  • Er det i planen vesentlige avvik fra retningslinjer for behandling av støy jf. T-1442/2016? 
  • Er det i planen vesentlige avvik fra retningslinje for behandling av luftkvalitet jf. T-1520?
  • Er det grunn til å tro at det kan være vesentlig grunnforurensningsproblematikk knyttet til det aktuelle planområdet?
  • Dersom det legges opp til ny arealbruk i områder med forurenset grunn. F.eks. omregulering av tidligere industriområde til boligformål. Er det gjennomført miljøtekniske undersøkelser og en risikovurdering?

Vurderinger av virkninger i lys av vannforskriftens rammer

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er rammen for all forvaltning av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. All myndighetsutøvelse som angår vannmiljøet må forholde seg til vannforskriftens system for å beskrive miljøtilstand, og til miljømålene som er angitt i godkjente, regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Konsekvenser for miljømålene for vannforekomster i vannforskriften §§ 4-8 skal belyses i vurderingen av virkninger av forurensning. Det må framgå tydelig av utredningen dersom  utslippene vil påvirke mulighetene for å nå miljømålene i vannforskriften.

Vannforskriften tillater i utgangspunktet ikke nye inngrep eller ny aktivitet som medfører forringelse av tilstanden, eller at miljømål ikke nås. Med forringelse av tilstanden forstås at en klassegrense krysses for et kvalitetselement. Vannforskriften åpner imidlertid for ny virksomhet som medfører at økologisk tilstand forringes forutsatt at visse vilkår er oppfylt.

Hvis et alternativ kan medføre at vannforekomster står i fare for å forringes til under "god tilstand" skal dette fremgå tydelig i sammenstillingen av virkninger. Tilsvarende gjelder dersom vannforekomsten er i moderat eller dårligere tilstand, og tiltaket vil føre til at miljømålet ikke nås.

Hvis miljømålene ikke kan nås på grunn av planen eller tiltaket skal § 12 i vannforskriften anvendes. Unntak etter § 12 bare gis i de tilfellene utbygging fører til forringelse fra svært god til god tilstand, jf. § 12 første ledd bokstav b, og forutsatt av vilkårene i § 12 annet ledd er oppfylt.

I tråd med vannforskriftens § 12 er ansvarlig myndighet forpliktet til å avslå en søknad om plan om utbygging dersom den kan føre til en forringelse av en eller flere vannforekomster eller om det er fare for at miljømålet om god tilstand ikke nås. Dersom vilkår om avbøtende tiltak fører til at forringelse unngås eller at miljømålet likevel nås, er ikke vannforskriften til hinder for at tillatelse gis. Det er hele tiden tilstanden i vannforekomsten som er avgjørende for hva en kan tillate.

Eksempelvis må en kommune før utbygging sørge for at tilstrekkelig oppsamlings- og renseløsning for avløpsvannet er etablert i tråd med kravene i kap. 13 og 14 i forurensningsforskriften. Hvis ikke er grunnlaget for å utvide utslippene av avløpsvann fra berørte tettbebyggelser ikke tilstede. Utbygging av nye bolig- eller hytteområder (> 50 pe) innenfor tettbebyggelsene før dette er på plass, vil dermed være forsettlig brudd på tillatelsene. Opprettelse av nye boligområder i kommunen vil heller ikke være tillatt etter plan- og bygningsloven § 27-2 så lenge bortledning av avløpsvann ikke er sikret og håndtert i samsvar med forurensningsloven.  

Særlig aktuelt i forbindelse med utbygging av boliger er kapasitet på avløpsrenseanlegget og i hvilken grad økning i restutslippet vil føre til forringelse eller forhindre at miljømålet ikke nås. Eksempel på avbøtende tiltak kan være å føre restutslippet til en annen resipient/vannforekomst.

Vurdering av samlet konsekvens for forurensning

Her skal det gjøres en samlet vurdering for klimagassutslipp. Der det foreligger flere alternativer, skal konsekvensvurderingen gjøres for hvert alternativ, med hovedformål å gi en kort beskrivelse som synliggjør forskjeller mellom ulike alternativer og utdypende vurderinger som er viktig for beslutningstaker å få en rask oversikt over. Dette gjøres etter kriteriene i tabellen som er vist i generell metodebeskrivelse, og skalaen brukes for utfylling i raden "Samlet vurdering". Utreder begrunner vurderingene i en kort og konsis tekst.

Det må framgå klart dersom det skiller svært lite i samlet vurdering mellom to alternativer. Alternativene kan rangeres for å vise hvilke alternativer som utreder mener er best og dårligst for det aktuelle miljøtemaet. Det beste alternativet rangeres i så fall som nummer 1. Alternativer som vurderes å være likeverdige får lik rang. Rangeringen skal begrunnes og alternativer med viktige forskjeller bør framgå klart.

Den samlede vurderingen for de ulike alternativene blir med videre til vurderingen av samlet konsekvens for alle miljøtemaene.

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid