Luftforurensning kan forverre sykdommer i luftveiene, som for eksempel infeksjoner, astma og KOLS og lidelser i hjerte- og karsystemet som hjerteinfarkt og slag. Både korte (timer eller døgn) og langvarige perioder (måneder eller år) med luftforurensning kan gi dårligere helse. De mest sårbare for luftforurensning er barn, eldre og personer med underliggende sykdommer som luftveissykdommer (astma, KOLS) og hjerte-karlidelser.

Nye planprosjekter eller forurensede virksomheter vil kunne øke eller endre nivået av luftforurensing. Det er særlig viktig å ta hensyn til luftforurensningen i utredninger som omfatter- eller er i nærheten av bebyggelse som skoler, barnehager, helseinstitusjoner, utendørs oppholdsområder og boliger. Det er viktig både å ta hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold og hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å unngå økt forurensning.  

Det stilles minstekrav til luftkvaliteten gjennom juridisk bindende grense- og målsettingsverdier for ulike komponenter i forurensningsforskriften kapittel 7. Grense- og målsettingsverdiene omfatter all utendørs luft og skal ikke overskrides, verken i dagens situasjon eller ved en eventuell utbygging.

I tillegg til disse juridisk bindende minstekravene gis det statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i arealplanlegging i retningslinje T-1520. Det finnes også luftkvalitetskriterier fra Folkehelseinstituttet som er helsefaglige anbefalinger til hvor lave luftforurensnings­­nivåene bør være for å hindre negative helseeffekter. Verken retningslinje T-1520 eller Luftkvalitetskriteriene er juridisk bindende, men er relevant for å utrede konsekvenser av luftforurensing i arealplanlegging.

Overordnet plan

Gir planen eller tiltaket mer luftforurensning?

Planlegges det nye områder for utbygging av veianlegg, industri, næring eller andre virksomheter kan det føre til at mennesker eller sårbare arter og naturområder blir utsatt for luftforurensning.

Dersom det ikke er kjent hvilke virksomheter som skal etablere seg i området vil det være lite hensiktsmessig å prøve å angi fremtidig utslipp fra området. Det viktigste i slike tilfeller er å vurdere hvilken type bebyggelse som ligger i området rundt, og gjøre vurderinger av hvordan denne bebyggelsen kan bli påvirket av ny forurensende virksomhet. Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

  • Sjekk luftsonekartet på Fagbrukertjenesten for luftkvalitet for å undersøke dagens status. Vil planforslaget medføre at (flere) mennesker utsettes for luftforurensning?
  • Vil planforslaget medføre luftforurensning som vil legge begrensninger på bruken av omkringliggende arealer, det vil si om det i framtida kan bygges boliger, skole, barnehager, helsebygg i området?
  • Kan det gjøres avbøtende tiltak som reduserer luftforurensningen slik at luftkvaliteten for omkringliggende bebyggelse blir tilfredsstillende i henhold til anbefalte grenser i Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520).

Planlegges det for følsom arealbruk i områder med luftforurensning?

Dersom det planlegges utbygging av boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager eller helseinstitusjoner i områder med luftforurensning bør det utredes hvordan ny bebyggelse kan etableres i området uten at menneskene som flytter inn i området blir plaget av luftforurensning. Jo høyere luftforurensning, jo større utfordringer vil det være å sikre tilfredsstillende forhold. Det finnes flere verktøy som viser hvordan luftkvaliteten i et område er. Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

  • Ligger planområdet i gul eller rød sone for luftforurensning? Sjekk kommunens luftsonekart eller i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet
  • Er utbyggingen i en by- eller et tettstedsområde?
  • Er det stor trafikkbelastning i området? Sjekk vegkart
  • Hvilke kilder til luftforurensning finnes i området? Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet.
  • Målestasjoner: Data fra målestasjoner i nærheten kan brukes for å se utvikling i luftkvaliteten. Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner kan finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet
  • Er det andre planer for tiltak/forurensende virksomhet i området? Sjekk kommunens reguleringsplanregister/kartinnsynsløsning.
  • Tilsier meteorologi og topografi at det lett kan oppstå situasjoner med høye forurensningskonsentrasjoner?
  • Informasjon fra tidligere utredninger kan også brukes som bakgrunnsinformasjon.
  • Dersom området ligger i gul eller rød sone, er dette sammenfallende med hvor folk oppholder seg? Bosteder, skole, barnehager, næringsvirksomhet, handel etc.

+ Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø?

Avbøtende tiltak for å unngå eller begrense spredning av luftforurensning bør beskrives. Det bør tas inn bestemmelser i planen som angir at ny virksomhet i området ikke skal medføre at grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 overskrides, samt krav om at det i reguleringsplanen skal reguleres inn avbøtende tiltak for å hindre økt luftforurensning.

 

Reguleringsplan

+ Medfører planen eller tiltaket mer luftforurensning?

Utredning av luftkvalitet må vise endringer i forurensningsnivå i planområdet og beskrive endringer i antall personer og områder som blir belastet med luftforurensning over anbefalte grenser, jf. grenseverdier i forurensningsforskriften kap. 7 og Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) og Luftkvalitetskriterier.

Det må utredes hvor mye luftforurensning det er i området i dag og vise om planen eller tiltaket fører til at følsom bebyggelse blir liggende i områder med luftforurensning over anbefalte grenseverdier. Utredningen bør inneholde:

  • Dokumentasjon på hvor store utslipp det blir fra ny planlagt virksomhet.
  • Beregning av lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520. Beregningsresultater presenteres i et luftsonekart.
  • Kartlegging av hvilke kilder som forårsaker luftforurensning i planområdet. Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet. Data fra målestasjoner i nærheten kan brukes for å se utvikling i luftkvaliteten. Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner kan finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet
  • Beregning av alle planalternativ for å synliggjøre lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520. Beregningene skal gjennomføres for dagens situasjon og fremtidig situasjon.
  • Beregning av/anslag på antall mennesker som er eksponert for luftforurensning i gule og røde soner. Beregningene skal gjennomføres for dagens situasjon og fremtidig situasjon.
  • Drøfting av hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan ha innvirkning på resultatet, og forurensning i aktuelle influensområder. Drøfting av andre kildebidrag i og utenfor beregningsområde
  • Anbefaling av avbøtende tiltak for anleggsperioden, planområdet og alternative planløsninger skal utredes.
  • Tiltaksplan for anleggsperioden.

Planlegges det følsom arealbruk i områder med luftforurensning?

Dersom det er fastsatt kommuneplanbestemmelser og/eller hensynssoner knyttet til luftforurensning i kommuneplanens arealdel, skal disse legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssonen og bestemmelsene kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen, jf § 12-6 og 12-7 i plan- og bygningsloven.

Det må utredes hvor mye luftforurensning det er i området i dag og avklares om følsom bebyggelse blir liggende i områder med luftforurensning over anbefalte grenseverdier i T-1520. Utredningen bør inneholde:

  • Dokumentasjon på hvor store utslipp det blir fra ny planlagt virksomhet
  • Beregning av lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520. Beregningsresultater presenteres i et luftsonekart.
  • Kartlegging av hvilke kilder som forårsaker luftforurensning i planområdet. Kartlegging av hvilke kilder som forårsaker luftforurensning i planområdet. Oversikt over kildebidrag finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet. Data fra målestasjoner i nærheten kan brukes for å se utvikling i luftkvaliteten.Oversikt over målestasjoner i kommunen og nærliggende kommuner kan finnes i Miljødirektoratets Fagbrukertjeneste for luftkvalitet
  • Beregning av alle planalternativ for å synliggjøre lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520. Beregningene skal gjennomføres for dagens situasjon og fremtidig situasjon.
  • Beregning av antall mennesker som er eksponert for luftforurensning i gule og røde soner. Beregningene gjøres for dagens situasjon og framtidig situasjon.
  • Drøfting av hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan ha innvirkning på resultatet, og forurensning i aktuelle influensområder. Drøfting av andre kildebidrag i og utenfor beregningsområde
  • Anbefaling av avbøtende tiltak for anleggsperioden, planområdet og alternative planløsninger.
  • Tiltaksplan for anleggsperioden.

Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø?

I reguleringsplanen må det dokumenteres hvilke avbøtende tiltak som skal iverksettes for å unngå eller begrense spredning av forurensning i anleggsperioden og etter at planen er gjennomført. Effekt av tiltakene må dokumenteres.

Det bør tas inn rekkefølgebestemmelser i planen som sikrer at avbøtende tiltak blir etablert før planområdet tas i bruk.

Tiltak (etablering av virksomhet/anlegg)

Medfører tiltaket at mennesker eller miljø utsettes for luftforurensning?

I konsekvensutredningen for etablering av ny virksomhet/nytt anlegg må det avklares hvor store utslipp virksomheten har. Dette omfatter både diffuse utslipp til luft og punktutslipp. Det må dokumenteres at grenseverdiene angitt i forurensningsforskriften kapittel 7 overholdes.

I en utredning av luftforurensning bør inneholde:

  • Dokumentasjon på hvor store utslipp det blir fra ny planlagt virksomhet
  • Beregninger av lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med forurensningsforskriften kap.7 og planretningslinje T-1520.
  • Kartlegging av hvilke kilder som forårsaker luftforurensning i planområdet. Data fra målestasjoner i nærheten kan brukes for å se utvikling i luftkvaliteten.
  • Beregningsresultater av detaljerte beregninger av luftkvalitet for alle alternativer. Beregningsresultater presenteres gjennom luftsonekart.
  • Vurdering/beregning av alle planalternativ for å synliggjøre lokal luftforurensning av komponentene NO2 og PM10 i tråd med planretningslinje T-1520.
  • Beregning av/anslag på antall mennesker som er eksponert for luftforurensning i gule og røde soner.
  • Drøfting av hvordan forventet teknologisk utvikling, transportutvikling og utbygging i området kan ha innvirkning på resultatet, og forurensning i aktuelle influensområder. Drøfting av andre kildebidrag i og utenfor beregningsområde
  • Anbefaling av avbøtende tiltak for anleggsperioden, planområdet og alternative planløsninger.
  • Tiltaksplan for anleggsperioden.

I en utredning av luftforurensning kan det videre være relevant å vurdere og dokumentere følgende forhold:

  • Drives virksomheten helkontinuerlig eller bare en del av døgnet, deler av uka eller eventuelt bare deler av året?
  • Hvordan varierer utslippene over tid med drift (døgn, uke, år)?
  • Hvilke stoffer slippes ut og i hvilke konsentrasjoner?
  • Hvordan er utslippsnivået sammenlignet med andre virksomheter i bransjen?
  • Hva er tidligere gjort for å redusere utslipp fra virksomheten og hvor kostbart har dette vært?
  • Hva kan gjøres for å redusere utslippene ytterligere og hvor kostbart vil det være?
  • Er det tatt inn grenseverdier for luftforurensning gjennom bestemmelser i reguleringsplan?

Informasjon om krav til vurdering av luftkvalitet og krav til innhold i tillatelser for landbasert industri, samt informasjon om regelverk finnes her.

Veiledning om søknad om tillatelse for landbasert industri finnes her.

Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø?

Løsninger for å unngå eller begrense at belastning på mennesker og miljø beskrives. Det bør beskrives hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres, og effekt og kostnad av disse tiltakene bør beskrives. Det bør også beskrives hva som tidligere er gjort for å redusere utslipp fra tilsvarende virksomhet og hvor kostbart dette har vært.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid