For ny virksomhet eller inngrep som kan påvirke vannmiljøet, gjelder forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Forskriften følger av EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) og er rammen for all forvaltning av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. All myndighetsutøvelse som angår vannmiljøet må forholde seg til vannforskriftens system for å beskrive miljøtilstand, og til miljømålene som er angitt i godkjente, regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer.  

Vannforvaltningen er et økosystembasert forvaltningsregime, med definerte miljømål for alle norske vannforekomster. Målet om god økologisk tilstand er basert på biologiske kvalitetselementer med støtteelementer, mens målet om god kjemisk tilstand er basert på miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter.

Vannforurensning er her ment som forurensende utslipp til overflatevann, det vil si til elver, bekker, innsjøer eller fjord/kystområder. Forurensning av grunnvann er omtalt under avsnittet om grunnforurensning.

Forurensning kan komme fra kjemisk industri, fra næringsmiddelindustri og mineralindustri, men også fra eksempelvis kommunalt eller spredt avløp, landbruk og akvakultur, eller avrenning fra samferdselsanlegg og andre tette flater. Vurdering av virkninger må rette seg mot graden av endring i forurensningssituasjonen. Utredingene må ta utgangspunkt i både tilført utslippsmengde og konsentrasjon. Det er virkningene av planen eller tiltakets utslipp i hele influensområdet som skal vurderes. Hva som er planen eller tiltakets influensområde må vurderes i hver enkelt sak.

Nye arealinngrep kan påvirke miljøtilstanden i vann, både mens tiltaket er under bygging og etter at tiltaket er i drift. De fleste arealplaner berører ett eller flere vassdrag, grunnvannsforekomster eller sjøområder direkte eller indirekte. Selv et kvartal med bygninger og asfalterte gater påvirker vannmiljøet, ved at avløp og overflatevann ofte ender opp i en vannforekomst. For å få et best mulig plan- og beslutningsgrunnlag bør utredningene omfatte ulike planalternativer.

Vann-Nett er inngangsportalen til informasjon om vann i Norge. I Vann-Nett er vassdrag, kystvann og grunnvann inndelt i geografisk avgrensede vannforekomster. Vann­forekomstene er avgrenset og delt inn i hensiktsmessige enheter for forvaltning. Det knyttes informasjon om miljøtilstand, påvirkninger og miljømål til hver enkelt vannforekomst for å gi et helhetlig bilde.

Overordna plan

I overordna plan legger kommunen ut nye arealformål og utbyggingsområder. I konsekvensutredningen må det komme fram om de nye utbyggingsområdene berører og kan påvirke vannforekomster.

Nasjonale føringer for vannforvaltningen (2019) peker på at kommunens arealplanlegging er svært viktig for å nå målet om god tilstand i norsk vann. Gjennom arealplanleggingen kan kommunen sette restriksjoner på arealbruken for å ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag, innsjøer, fjorder og sjøområder, herunder vannmiljø. Føringene understreker at det er svært viktig at disse virkemidlene tas aktivt i bruk i kommunenes arealplanlegging for å nå målet om god tilstand i norsk vann.

Også nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019) nevner at regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften skal bidra til å oppnå og deretter opprettholde, god miljøtilstand i vassdragene, og peker på at kommunene bidrar til gode miljøforhold i og langs vassdragene gjennom tiltak og god arealforvaltning.

På overordnet plannivå kan det være vanskelig å vurdere hvordan en vannforekomst vil bli påvirket av utbygging. Ifølge vannforskriften tillates i utgangspunktet ikke nye inngrep eller ny aktivitet som medfører forringelse av tilstanden, eller som kan medføre at miljømålene ikke blir oppnådd. Bestemmelsene og målene i vannforskriften vil dermed kunne begrense bruken av de planområdene som berører en vannforekomst.

Dersom det i overordnet plan er kjent at arealbruken kan påvirke en vannforekomst må det gis en beskrivelse av følgende forhold:

  • fysisk påvirkning, for eksempel om planen medfører at elvebredden må rettes ut eller at kantvegetasjon må fjernes, eller endret arealbruk langs vassdragene.
  • arealavrenning og direkte utslipp, og hvordan dette kan komme til å påvirke fysiske forhold, vanntemperatur eller kjemiske forhold i vannforekomsten.
  • avbøtende tiltak for å redusere arealavrenning, direkte utslipp og annen påvirkning.
  • hvilke virkninger endringene forventes å få på økologisk tilstand i vannforekomsten.

Hvis arealbruken forventes å forringe miljøtilstanden i vannforekomsten, eller gjøre det vanskelig å nå miljømålet, skal planen vurderes etter vannforskriften § 12.

Reguleringsplan

Planlegges det etablering av ny forurensende virksomhet?

Ved planlegging av ny forurensende virksomhet må det utredes om virksomheten kan påvirke nærliggende vannforekomster. Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

  • Er det sårbare resipienter/vannforekomster i nærheten av planområdet som kan bli berørt av utbyggingen?
  • Vil arealbruken i seg selv medføre endringer i vannstrengen, for eksempel om planen medfører at elvebredden må rettes ut eller at kantvegetasjon må fjernes?
  • Vil virksomheten ha utslipp som kan føre til vannforurensning? Hvor store vil utslippene bli?
  • Hvilke resipienter/vannforekomster vil få økt forurensning og hvor stor utbredelse vil det påvirkede området (influensområdet) ha?
  • Vil bruksmulighetene bli endret som følge av utslipp?
  • Hvordan vil avrenning og utslipp påvirke fysiske forhold, vanntemperatur eller kjemiske forhold i vannforekomsten.
  • Vil utslippene føre til endringer i miljøtilstanden? Vurdering av dagens økologiske og kjemiske tilstand i vann finnes i databasen Vann-Nett.

Planlegges det tiltak eller endret arealbruk nær en vannforekomst?

Alle endringer i arealbruken ved et vassdrag kan påvirke vannforekomsten. Reguleringsplanlegging krever derfor en vurdering av hvordan arealbruken kan berøre og påvirke vannforekomstene innenfor og i nærheten av planområdet. Det kan være relevant å stille følgende spørsmål:

  • Hvilke vannforekomster ligger i nærheten av planområdet? Dette kan sjekkes på Vann-nett eller på kommunens egne kartinnsynsløsning.
  • Medfører utbyggingen at vannforekomster berøres? Må vannforekomster fysisk endres ved at elvebredden må rettes ut, at kantvegetasjon må fjernes, eller at det må lages kulverter/broer over vassdraget?
  • Kan endret arealbruk føre til endret arealavrenning, redusert drenering og endring i overflatevann som kan føre til økt vannforurensning?
  • Hvordan vil avrenning og utslipp påvirke fysiske forhold, vanntemperatur eller kjemiske forhold i vannforekomsten?
  • Vil utbygging føre til endringer i miljøtilstanden? Vurdering av dagens økologiske og kjemiske tilstand i vann finnes i databasen Vann-Nett.
  • Vil utslippene påvirke mulighetene for å nå miljømålene i vannforskriften? Hvis miljømålene ikke kan nås på grunn av planen eller tiltaket skal § 12 i vannforskriften anvendes.

Utredningen må omfatte både anleggsfasen og tilstanden når prosjektet er ferdigstilt.

For å vurdere nye tiltak etter vannforskriften § 12, må myndighetene ha kunnskap både om dagens tilstand i vannforekomsten, og om eventuelle endringer i tilstand som virksomheten forventes å medføre. Ved utredning av dagens tilstand (overvåking av kvalitetselementer), og vurdering av eventuelle konsekvenser for kvalitetselementene, brukes klassifiseringsveileder og karakteriseringsveileder.

Disse beskriver hvilke økologiske og kjemiske kvalitetselementer som skal vurderes som relevante, krav til metoder for prøvetaking og analyse, samt sammenhenger mellom påvirkningsgrad og forventet tilstandsklasse i henhold til vannforskriften. Veilederne oppdateres jevnlig.

 

Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø?

I reguleringsplanen må det dokumenteres hvilke avbøtende tiltak som skal iverksettes for å unngå eller begrense forurensning til vann. Det bør tas inn rekkefølge­bestemmelser i planen som sikrer at avbøtende tiltak blir etablert før planområdet tas i bruk. Det kan også tas inn bestemmelser som setter krav om for- og etterundersøkelser for å sikre at driften i området ikke medfører skade på mennesker eller miljø (jf. pbl § 12-7, punkt 12).

Eksempler på miljøtiltak kan være:

  • Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg for å avveie interesser og ivareta ulike hensyn.
  • Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet, samt tiltak og krav til ny eller pågående virksomhet.
  • Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og anlegg for å sikre hensynet til blant annet miljø.
  • Krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak.
  • Krav til nærmere undersøkelser, herunder overvåking, for å klargjøre virkning for miljø.
  • I sjø, vassdrag og strandsone kan det f. eks. være aktuelt å gi planbestemmelser om bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, sikring av kantvegetasjon og plassering og omfang av anlegg i vannforekomster der det er risiko for at miljømålene ikke nås 

Tiltak (virksomhet/anlegg)

Planlegges det ny forurensende virksomhet som kan gi utslipp til vann?

I en utredning som omhandler vannforurensning må det gjøres rede for hvordan utslipp fra en virksomhet/anlegg kan medføre forurensning til vassdrag. Følgende momenter er relevante å dokumentere:

  • Mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter. Dette gjelder for hvert utslippspunkt og for hver komponent.
  • For hvert utslippspunkt skal det oppgis kilde (prosessenhet) til utslippet og hvilken type utslipp det er (prosessavløpsvann, kjølevann, rengjøring mm). Det skal også opplyses om temperatur/temperaturområde og pH på utslippet og eventuelle variasjoner i utslippet, for eksempel fra satsvis produksjon, rengjøring, oppstart/nedkjøring eller regelmessig vedlikehold av utstyr.
  • Dersom utslippene kan inneholde stoffer som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter, listen over prioriterte stoffer i vannforskriften vedlegg VIII, listen over vannregionspesifikke stoffer (veileder til klassifisering av miljøtilstand i vann 02:2018), kandidatlisten i REACH eller godkjenningsordningen i REACH, skal dette framgå.
  • For prioriterte stoffer i vannforskriften og vannregionspesifikke stoffer skal konsentrasjonen i utslippet sammenlignes med veilederen Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608). 
  • Egenskaper til utslippet og stoffene i vannet. Kan det for eksempel være akutt giftig? Vil det være utslipp av stoffer som forventes å være bioakkumulerende og/eller tungt nedbrytbare? Bedriften må vurdere om det bør gjøres giftighetstester av avløpsvannet.
  • For eventuelle diffuse utslipp/overvann som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, skal det opplyses om innhold av stoffer og beregnede mengder.
  • For eventuelt utslipp av kjølevann: mengde, temperatur, bruk av begroingshindrende middel eller andre kjemikalier.
  • Eventuelt utslipp av oljeholdig avløpsvann fra verksteder e.l.: Type olje og forventet konsentrasjon i avløpsvannet.
  • Utslippspunkter:
    - Utslippssted (koordinater), utslippsdyp og lengde fra land.
    - Beskrivelse av utslippspunktet (f.eks. bruk av diffusor, rørutforming og utslippshastighet).
    - Hvis det er påslipp til kommunalt nett, må dette opplyses om. Informasjon om hvor utslippet føres må vedlegges.
  • Hvis utslippet går til kommunalt renseanlegg, skal relevant informasjon om belastning og rensing vedlegges. Eventuelle påslippskrav eller påslippsavtaler skal vedlegges.
  • Navn på vannforekomst og hvilket vannområde denne vannforekomsten tilhører. Dersom utslippet vil påvirke flere vannforekomster må dette oppgis.
  • Økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten, og eventuelt informasjon om hvilke komponenter som gjør at vannforekomsten ikke er i god tilstand.
  • Hvordan utslippet blandes inn i vannmassene og hvor stort område i resipienten som blir påvirket, hvor forventes det eventuelt en overskridelse av EQS. Her bør spredningsberegninger av utslippet i vannforekomsten inngå. Hvordan strømninger, tidevann, årstidsvariasjoner o.l. vil påvirke utslippets spredning.
  • Om og i tilfelle hvordan eventuelle kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp. Om økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten kan forringes av bedriftens utslipp. Om bedriftens utslipp kan påvirke mulighetene for å oppnå målet om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten.

Ytterligere Informasjon om krav til innhold i tillatelser til landbasert industri finnes her.

Veiledning om søknad om tillatelse for landbasert industri finnes her.

Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø?

Løsninger for å unngå eller begrense at belastning på naturmangfold, mennesker og miljø må beskrives. Det bør beskrives hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres, og effekt og kostnad av disse takene bør beskrives. Det bør også beskrives hva som tidligere er gjort for å redusere utslipp fra tilsvarende virksomhet og hvor kostbart dette har vært.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid