Det skal gjøres en vurdering av samlet konsekvensbilde for klimagassutslipp som følge av planen eller tiltaket. I denne vurderingen vil det være relevant å belyse følgende vurderingselementer:

  • Forskjeller mellom alternativer
  • Samlede virkninger
  • Betydning for måloppnåelse

Vise konsekvenser av aktuelle alternativ

Aktuelle alternativer skal utredes, og det skal utredes minst et alternativ.

Det er vanskelig å sette en konsekvensgrad for klimagassutslipp. Det er usikkerhet knyttet til å beregne utslipp, og selv om man får fram et tall for utslippsnivå, er det utfordring å angi hva som for eksempel er et stort utslipp. Utslippsestimater egner seg ofte best til å rangere alternativer etter i hvor stor grad de gir økte utslipp. Dersom det er beregnet klimagassutslipp som følge av ulike alternativer, kan disse sees opp mot hverandre for å finne det alternativet som medfører lavest klimagassutslipp.

Utreder må begrunne valg av informasjon som videreføres til sammenstillingen, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende.

Etter at det er gjort en vurdering av hvordan planen eller tiltaket vil kunne bidra til ny eller endret  utslipp av klimagasser, skal beslutningsrelevante virkninger fremgå for hvert alternativ. Her skal det fremgå hvilke virkninger som kan forventes av endret arealbruk for nye planer, konsekvenser er unngått gjennom vurdering og valg av relevante og realistiske alternativer. Eventuelle skadereduserende tiltak som ikke allerede inngår i vurderingen, bør beskrives men skal ikke inngå i konsekvensvurderingen. Mer veiledning om dette finner du på sidene om å forebygge negative virkninger for miljø eller klima.

Beslutningsrelevante virkninger skal fremgå for hvert alternativ og hovedpunktene samles i en tabell som i Tabell X. Under følger en veiledning for hva som skal vurderes og fylles inn i tabellen.

Vurderingene av virkninger skal legge nullalternativet til grunn, og det innebærer at konsekvensene (både miljøskader og miljøforbedringer) vil reflektere endringer sammenliknet med nullalternativet.

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Det kan handle både om ulike virkninger av samme plan eller tiltak og om samvirkninger med andre planer og tiltak. Slike samlede virkninger skal beskrives og vurderes, og legges til grunn for den samlede vurderingen. Dette fordi de samlede virkningene som følger av det konkrete tiltaket eller planen, andre typer tiltak og andre påvirkningsfaktorer vil kunne være vesentlig større enn påvirkningen av det konkrete tiltaket eller planen alene.

Vurderingen av samlede virkninger omfatter tidligere, nåværende og realistiske fremtidige påvirkninger. Som hovedregel vil det være snakk om permanente inngrep og dermed langsiktige virkninger ved ny arealbruk som vurderes å gi vesentlige virkninger for miljøet.

Beskrivelsen av nullalternativet skal angi hvilke øvrige påvirkningsfaktorer som eventuelt skal legges til grunn for konsekvensutredningen.

Indirekte virkninger av et tiltak eller en plan kan også være relevant for vurderingen av samlet belastning. Det kan for eksempel være endret arealbruk som medfører betydelig endringer i tettstedsutvikling, trafikk eller øvrig ferdsel. Det bør derfor gjøres en konkret vurdering av om en realisering av planen eller tiltaket kan forventes å gi denne typen virkninger, og dette bør beskrives som del av de samlede virkningene.

Her skal det komme fram om det er ytterligere hensyn knyttet til miljøtemaet som bør tas med i den samlede vurderingen. Dette skal bidra til å gi et mest mulig riktig og balansert bilde av miljøkonsekvensene, og bør bl.a. omfatte vurderinger av virkninger i lys av nasjonale mål og interesser.

Nasjonale miljømål og interesser

Vurdering av hvorvidt klimagassutslippene har betydning for måloppnåelse kan gjøres ved å sammenligne klimagassutslipp ved ulike alternativer og/eller vurdere beregnete klimagassutslipp opp mot kommunens/regionens/fylkets egne mål eller klimabudsjett for klimagassutslipp.

Virkninger av planen eller tiltaket bør også vurderes opp mot nasjonale mål for reduksjon i klimagassutslipp. Det må fremgå av kunnskapsgrunnlaget og presenteres på en tydelig måte dersom planen eller tiltaket kan gjøre det vanskelig eller umulig å nå nasjonale miljømål.

Når du vurderer virkninger opp mot nasjonale miljømål, kan det være relevant å se på årsaker til dagens miljøtilstand og vurdere om planen- eller tiltakets arealbruk utgjør en vesentlig påvirkningsfaktor på overordnet nivå. Deretter må sårbarheten på lokaliteten som eventuelt blir berørt vurderes konkret.

Det bør også gjøres en vurdering opp mot statlige og regionale føringer gitt i aktuelle sektorlover og statlige planretningslinjer og i sentrale rundskriv og retningslinjer fra departementene.

Statlig planretningslinje for samordning av bolig-, areal og transportplanlegging gir føringer for at utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes for å begrense transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 

Hvilke spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning eller som av andre grunner er av vesentlig betydning på klima- og miljøområdet, og som skal vurderes i forbindelse med utleggelse av nye områder i planer etter plan- og bygningsloven fremgår av rundskriv T-2/16.

Aktuelle spørsmål for klimagassutslipp kan være:

  • Er det i planen vesentlige avvik fra Statlige planretningslinjer for bolig, areal og transportplanlegging?
  • Vil planlagte utbyggingsmønstre og transportsystemer fremme kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål?
  • Er det i planen lagt særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon?
  • Legges det i planen opp til at utbyggingsområder styres mot sentrumsnære områder?
  • Er infrastruktur og fremkommelighet for kollektivtrafikken prioritert i planleggingen?
  • Bidrar planen til å styrke sykkel og gange som transportform?
  • Er det i kommuneplanen eller reguleringsplanen satt rammer for utbyggingsmønstre og transportsystemer i tråd med retningslinjen?
  • Er det utredet om behovet for økt transportkapasitet kan dekkes gjennom et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange?
  • Er det i planen vesentlige avvik fra Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene?
  • Er det i planen innarbeidet tiltak eller virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, ivareta klimatilpasning som hensyn, eller tiltak for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging?

Det kan også være relevant å vurdere klimagassutslipp opp mot regionale mål og føringer fra regionale planer dersom det finnes for transport/arealplanlegging. Det bør da vurderes om utbyggingen er i tråd med vedtatte mål og retningslinjer i planen, blant annet om den støtter opp under den tettstedsstrukturen og de kollektivknutepunktene som er vedtatt og parkeringsnormer.

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid