Påvirkning er et uttrykk for det foreslåtte tiltaket eller planen sin virkning på miljøverdiene i det eller de berørte områdene. Graden av påvirkning vurderes etter en femdelt skala med utgangspunkt i om området vil bli forringet eller forbedret, og i hvilken grad. forringelsesgrad. Skalaen er vist og beskrevet nærmere i den generelle metodebeskrivelsen.

Vurdering av planen eller tiltakets påvirkning

Med utgangspunkt i kulturmiljøbeskrivelsen og verdivurderingene vil en vurdering av påvirkning gi et grunnlag for å bedømme konsekvensene av planen eller tiltaket. Med en slik vurdering vil en prøve å finne fram til i hvilken grad kulturminnene og kulturmiljøene er sårbare/ robuste for inngrep. En ønsker å finne fram til hvilket handlingsrom for utvikling som finnes uten at kulturmiljøets verdi reduseres. Når en gjør en slik vurdering, må en ta utgangspunkt i den aktuelle planen eller tiltaket, hva slags påvirkning det representerer og egenskapene til kulturminnet eller kulturmiljøet. Det samme området kan være ulikt sårbart overfor ulike tiltak. tiltak.

Påvirkningen kan være direkte eller indirekte, reversibel eller irreversibel og kan beskrives kvantitativt og kvalitativt. En kvantitativ beskrivelse gir uttrykk for endringer i kulturmiljøet slik de kan observeres, måles eller telles, mens en kvalitativ beskrivelse gir uttrykk for hva endringene faktisk betyr – hvilke konsekvenser de har for kulturmiljøet. For kulturminner og kulturmiljøer vil påvirkningen være graden og typen av endring som den planlagte arealbruksendringen vil medføre innenfor eller i nærheten av kulturminnet eller kulturmiljøet.

Som for andre miljøtema skal påvirkningen av det som planlegges for kulturminner og kulturmiljøer vurderes i forhold til 0-alternativet, som tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbyggingen. Påvirkningen ved forskjellige arealbruksendringer for kulturminner og kulturmiljøer kan være både positiv og negativ. For eksempel kan en planlagt istandsetting av et strøk med verneverdig bebyggelse ha en positiv påvirkning, mens et planlagt industriområde innenfor et kulturmiljø med arkeologiske kulturminner kan ha en negativ påvirkning.

Gjennom vurderingen av kulturmiljøet blir de ulike verdiene til miljøet vurdert. Utgangspunktet for å kunne forstå påvirkning, er å kartlegge sammenhengene i kulturmiljøet og hvordan disse blir endret av ulike påvirkninger. Ulike typer tiltak i et område, gir ulike endringer i innhold og sammenhenger i miljøet.

Ved vurdering av påvirkningen skal en beskrive både de virkningene som følger av selve arealbeslaget og de virkningene en planlagt utbygging har for influensområdet til planen/tiltaket. Det er viktig å vurdere følgende spørsmål: Vil kulturminner gå tapt ved en planlagt utbygging? Vil nærområdene til kulturminnene endres permanent? Vil kulturmiljøet bli utsatt for en økt belastning gjennom redusert naturlig drenering eller fuktigere forhold, noe som også vil forsterkes av klimaendringene? Mange kulturminner og kulturmiljøer er sårbare for endringer i sitt nærområde. For eksempel vil en industriutbygging som endrer utsynet fra en bygdeborg fra jernalderen vesentlig, være svært uheldig, selv om bygdeborgen ikke berøres direkte.

For eksempel vil en ny veg gjennom et gitt kulturmiljø kanskje fysisk bryte et gammelt nett av vegforbindelser. Vegene har vært utgangspunkt for organiseringen av arealene, funksjoner og bosetning i området. Som følge av bruddet, er det ikke lenger mulig å forstå den historiske bruken av området. Dersom en vurderer disse sidene ved kulturmiljøet som viktige, vil kulturmiljøet være sårbart når det gjelder denne typen påvirkninger. Ei kraftlinje gjennom det samme området, vil påvirke først og fremst visuelt, men de visuelle sammenhengene blir i mindre grad brutt og forståelsen av den historiske bruken av området blir i mindre grad forringet. Kulturmiljøet vil, selv om det er verdifullt, vil altså kunne være mindre sårbart når det gjelder denne typen tiltak.

I tabellen er vurderingen av påvirkning delt i fire:

  • Direkte inngrep/arealbeslag
  • Nærvirkninger – fysiske og visuelle
  • Visuell fjernvirkning
  • Tiltakets utforming

Sentrale typer påvirkning for kulturmiljø og kulturminner

Det er viktig å få kjennskap til på hvilken måte tiltaket påvirker kulturminnets/kulturmiljøets synlighet og sammenheng med omgivelsene. Dette gjelder også for kulturminner som ikke er synlige over markoverflaten. For å vurdere dette kan man stille følgende spørsmål:

  • Ble kulturminnet/kulturmiljøet opprinnelig plassert for å synes? Og i så fall hvordan (innsyn, utsyn, plassering ved ferdselsårer)?
  • Endrer tiltaket dagens synlighet til kulturminnet/kulturmiljøet eller dets sammenheng med omgivelsene?
  • Hva slags synlighet er det viktig å opprettholde?

De kulturhistoriske sammenhengene som kulturminnet/kulturmiljøet inngår i står sentralt i vurderingen av påvirkning. For noen kulturminner/kulturmiljøer kan man få kunnskap om kulturhistoriske sammenhenger ved å studere skriftlige kilder, kart, lokale forhold, bygninger/bygningsmiljøet og landskapet. Det handler om en kontekstforståelse, å forstå sammenhengene mellom det enkelte kulturminne, kulturmiljøet og landskapet de er en del av. Dette gjelder blant annet kirkesteder. Eksempelvis vil det være viktig å få kunnskap om kirkestedet inngikk i et tun, slik at det er denne historiske sammenhengen som er viktig å ta vare på. Kom de tilreisende til kirkestedet med båt? Da vil forbindelsen til sjøen være viktig å ivareta.

Et landskapsrom kan forstås som den delen av landskapet som et menneske kan se fra et gitt ståsted i terrenget. Landskapsrommet endrer seg når man beveger seg gjennom landskapet og fra hvor man observerer, både i størrelse og i utstrekning.

 

Noen kulturminner og kulturmiljøer ligger i tydelige og avgrensede landskapsrom, slik som i en vik, i en dal, på en strandflate. Andre ligger på en topp, høyde eller en åpen flate, hvor landskapsrommet blir stort. Sentrale vurderinger er hvordan kulturminnet/kulturmiljøet oppleves i landskapsrommet og hvordan nye tiltak vil innvirke på opplevelsen av dette rommet.

Karakteristiske landskapsformasjoner og visuelle sammenhenger mellom historiske bygninger er viktig for opplevelsen av byer og for forståelsen av de historiske sammenhengene i byene. Kvalitetene i landskapsrommet, herunder sjø- og vannarealer og grøntområder er en viktig premiss for byutviklingen. Karakteristiske bysilhuetter som er av betydning for det historiske bylandskapet, og topografiske trekk som er karakteristiske i bybildet, er viktige for å bidra til gjenkjennelse, særpreg og opplevelse

Det er vesentlig å vurdere om tiltaket føyer seg inn i allerede gjennomførte større endringer av kulturminnets/kulturmiljøets omgivelser, eller om tiltaket representerer en ny type inngrep som vil få en større påvirkning enn tidligere.

  • Kommer det nye og kontrasterende elementer i kulturminnets omgivelser?
  • Vil omgivelsene på sikt skifte karakter ved at tiltaket medfører endret bruk av området?
  • Hva slags omgivelser er det ønskelig at kulturminnet skal inngå i for framtiden?

Særlig når det gjelder indirekte eller visuell påvirkning kan det være aktuelt å visualisere dette ved fotorealistiske metoder.

I kulturminneloven § 3 listes det opp en rekke tiltak som ikke er tillatt å gjennomføre på eller nær automatisk freda kulturminner. Et av disse tiltakene som er forbudt, er å utilbørlig skjemme automatisk freda kulturminner. Dette innebærer å påvirke nærområdene til kulturminnene på en slik måte at det får varige konsekvenser for kulturminnene eller den kulturhistoriske- eller landskapssammenhengen disse inngår i. Det er kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen eller Sametinget som avgjør om et tiltak er utilbørlig skjemmende. Unntaket er for stående kirker som er automatisk freda, dvs. eldre enn 1650. Her er det Riksantikvaren som avgjør hva som er utilbørlig skjemmende. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å få avklart hva fylkeskommunen, Sametinget eller Riksantikvaren mener er utilbørlig skjemmende som en del av konsekvensutredningen. For øvrig gjør utrederne/de som lager fagrapporten for kulturminner og kulturmiljøer sine egne vurderinger, men disse er ikke førende for fylkeskommunen/Sametinget. Bestemmelsen om utilbørlig skjemming i kulturminneloven sier uansett noe om at omgivelsene til automatisk freda kulturminner blir ansett som viktige både i forståelsen av og vernet av disse kulturminnene.

 

Hvordan vurdere grad av påvirkning?

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid