Når utredningsområdet for konsekvensutredningen er fastsatt må det gjøres en vurdering av om det er behov for å dele det opp i mindre vurderingsenheter. Inndelingen i delområder gjøres for hvert enkelt fagtema og skal skje på grunnlag av innsamlet kunnskap.

Avgrensing av kulturmiljøer

Som et ledd i en konsekvensutredning er det vanlig å identifisere og avgrense kulturmiljøer innenfor utredningsområdet (planområdet + influensområdet). Kulturmiljøene som blir avgrenset, bør ha vesentlige kulturminneverdier som kan være sårbare sett opp mot tiltaket. Å avgrense kulturmiljøer er en metode for tydelig å vise hvilke områder som er så viktige at en enten bør unngå inngrep, eller la verdiene i miljøet være styrende for utformingen av prosjektet. Når en skal se på behovet for å avgrense spesielle kulturmiljøer, bør det gjøres med utgangspunkt i verdien i området, tiltaket og hvordan tiltaket vil virke inn på miljøet. Det innebærer også at tidligere avgrensete verneverdige områder i noen tilfeller kan få en annen avgrensing i denne sammenhengen.

Utgangspunktet for en avgrensing vil være de viktige kulturhistoriske sammenhengene og helhetene som gjør dette til et spesielt område. Grensen må trekkes slik at disse forholdene blir omfattet. I byer kan forholdene i noen tilfeller være så sammenvevde at det kan være lite tjenlig å avgrense kulturmiljøer som en del av arbeidet med en konsekvensutredning.

Kulturminner har tilknytning til landskapet gjennom ulike sammenhenger som speiler ressursutnytting, viktige landskapstrekk eller andre stedlige sammenhenger. De fleste kulturminner er både knyttet sammen med andre kulturminner og med landskapet. Ofte er kulturminner bevisst plassert i landskapet, enten i henhold til bestemte ressurser (for eksempel dyrkbar jord eller vann) eller i forhold til viktige landskapstrekk som høyder og utsiktspunkter. Kulturminneforvaltningen i Norge har gjennom de siste par tiårene utvidet perspektivet til å være opptatt ikke bare av enkeltkulturminner, men også av sammenhenger og større helheter.

Tiltak og kulturmiljøer

Hvilke typer inngrep som blir planlagt vil ha innvirkning på avgrensingen av kulturmiljøer. For eksempel vil en ny trasé for veg eller jernbane gjennom et åpent landskap gripe inn i de store landskapstrekkene og dermed endre oppfatningen av landskapet, og kunne bryte viktige kulturhistoriske sammenhenger. Her er det viktig å vise sammenhenger mellom flere kulturmiljøer, og hvordan disse ligger i forhold til det planlagte samferdselsanlegget. En vindmøllepark som er synlig over et stort område, kan endre forståelsen og opplevelsen av et landskap som har få tekniske inngrep fra før. Nye bygg i byområder krever fokus på volum og struktur, på det nye sett opp mot verneverdige strukturer, sammenhengende bygningsmiljøer og enkeltbygg.

Kriterier

Kriteriene for avgrensing av et kulturmiljø vil variere etter hva som kjennetegner kulturmiljøet. Dersom det er freda eller verna enkeltminner eller kulturmiljøer, vil dette også være et naturlig utgangspunkt for avgrensing. Avgrensingen vil også i mange tilfelle kunne gjøres med utgangspunkt i spor fra den eldste historien, i form av kjente automatisk freda kulturminner og et stort potensial for funn. Dette kan enten være hovedinnholdet i kulturmiljøet eller delinnhold sammen med spor fra nyere tid.

Sammenhenger

Kulturmiljø kan brukes som en analyseenhet, der kulturminner som har en sammenheng slås sammen til kulturmiljøer. Der kulturminner utgjør deler av en større sammenheng vil det ofte være uheldig å splitte dem opp. For eksempel kan kirken og prestegården betraktes som et kulturmiljø, der det vil være uheldig med tiltak som bryter opp sammenhengen mellom dem, som veganlegg eller lignende.

Konkrete råd

Ved avgrensing av kulturmiljø bør en ta utgangspunkt i områdene med kulturminner og landskapselementer. Det finnes også kulturmiljøer regulert til spesialområde bevaring eller gitt hensynssone med formål vern. I byer kan det være aktuelt å ta utgangspunkt i områdene i Riksantikvarens NB!-register ved avgrensing av kulturmiljøer. Et lite antall kulturmiljøer er fredet med hjemmel i kulturminneloven § 20.

Der det finnes eldre kart vil en aktiv bruk av kart for å klargjøre eldre strukturer i landskapet som eiendomsgrenser, veglinjer, utmarksgjerder og geiler, være særdeles nyttige hjelpemidler ved registreringer og avgrensninger av kulturmiljøer. Også konkrete fysiske strukturer i landskapet, både menneskeskapte og naturlige, vil ofte kunne brukes for å avgrense kulturmiljøer. For flere av kulturmiljøene vil miljøsammenheng, det at samme type ressurser brukes i flere tidsperioder, være viktig.

Der store, moderne inngrep har splittet opp et tidligere sammenhengende kulturmiljø, vil det ofte være mest hensiktsmessig å avgrense de enkelte delene som separate kulturmiljøer.

Identifisering av kulturmiljøer er alltid avhengig av den enkelte registrators skjønn og kompetanse. I de fleste tilfeller vil det foreligge flere mulige løsninger for avgrensningen av et kulturmiljø. Dermed må de som foretar dette arbeidet begrunne sine valg og redegjøre for de prinsippene som har vært viktig i avgrensningsprosessen, og invitere til diskusjon.

En avgrensning av et kulturmiljø kan starte med følgende spørsmål:

  • Hvor er det tett med kulturminner?
  • Hvor er de viktige kulturminnene i kommunen eller i plan/tiltaksområdet og i influensområdet?
  • Hvilke kulturminner har en sammenheng? (for eksempel kirken og prestegården)
  • Har tidligere tiders mennesker plassert sine spor og anlegg bevisst i landskapet? (for eksempel fangst groper i tilknytning til elgtrekket, eller bygdeborger på høyder med vidt utsyn)

Eksempler på forhold som kan danne utgangspunkt for avgrensing kan være der området tydelig viser:

  • stor tidsdybde; kulturhistorisk kontinuitet i bosetning og/eller annen virksomhet
  • en bestemt tidsepoke som har gitt området et særlig preg, kulturmiljøet viser kronologisk sammenheng
  • landskapstyper som har gitt grunnlag for ei spesiell utvikling
  • at topografien avspeiler naturlige grenser i landskapet
  • ulike typer grenser som forteller om ressurstilgang, økonomiske forhold, administrative forhold (økonomiske sammenhenger) i området
  • driftssystem og eiendomsforhold som omgir og viser bakgrunnen for bosetning, økonomiske og andre forhold (funksjonelle sammenhenger)
  • variasjon
  • kulturhistorisk sammenheng
  • sammenheng kulturminner/landskap
  • vegetasjon
  • geografisk nærhet
  • bevaringstilstand

Både kriteriene knyttet til tidsdybde og kronologisk sammenheng handler om tid, men skiller seg fra hverandre ved at tidsdybde legger vekt på at et kulturmiljø avgrenses slik at det rommer kulturminner fra en rekke tidsperioder, mens kronologisk sammenheng legger vekt på at alle kulturminnene stammer fra samme tidsepoken.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid