Konsekvensutredningen skal gi beslutningstaker et grunnlag for å unngå vesentlige virkninger for klima og miljø ved nye arealinngrep og andre tiltak og for nye planer.

En systematisk gjennomgang og sammenstilling av de ulike virkningene for klima og miljø skal tydeliggjøre for beslutningstaker hvilke tema som bør tillegges særlig vekt i den samlede vurderingen og gi grunnlag for å vurdere ulike løsningsalternativer opp mot hverandre. Konsekvenser i form av forurensning og klimagassutslipp skal belyses og vurderes som en del av dette.

Løsningsalternativene måles mot nullalternativet, det vil si situasjonen der tiltaket eller planen ikke gjennomføres. Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand, men tar også med virkningene av eventuelle andre realistiske planer og tiltak og øvrige utviklingstrekk. Noen ganger vil det bare være et alternativ som vurderes mot nullalternativet. 

Gjennom å svare på noen sentrale spørsmål skal utredningen frambringe kunnskap om utredningsområdet og virkninger av planen eller tiltaket. For miljøtemaene forurensning og klimagassutslipp skal det tas utgangspunkt i etablerte grenseverdier/kvalitetskriterier og beregningsmetoder. Bruk av en felles tilnærming for de ulike utslippstemaene skal sikre en faglig, systematisk og enhetlig analyse av de virkningene et tiltak eller en plan vil kunne medføre for miljøverdier og mennesker i det aktuelle utredningsområdet.

Hvordan vurdere virkninger av ny eller endret forurensning?

Konsekvensutredningen skal kartlegge planens eller tiltakets potensial for økt eller redusert forurensning, basert på en kvalitativ vurdering og/eller beregninger. I konsekvensutredningen vil fagutredere først vurdere virkninger av hvert forurensningstema, basert på en kvalitativ vurdering. På grunnlag av arbeidet med de ulike typene utslipp, gjøres til slutt en vurdering av virkninger for alle forurensningstypene samlet. En vurdering av hvilke virkninger en plan eller et tiltak kan få som følge av ny eller endret forurensing i det berørte området tar utgangspunkt i følgende vurderingselementer:

  • Gir planen eller tiltaket mer forurensning til støy, luft, grunn eller vann? Vil det eventuelt kunne overskride vedtatte grenseverdier?
  • Blir mennesker eller miljø utsatt for mer forurensning som følge av planen eller tiltaket? Vil planen eller tiltaket medføre at flere mennesker eller sårbart miljø blir utsatt for mer forurensning og vil eventuelt utslippsnivåer komme over dagens grenseverdier?
  • Hva kan vi gjøre for å begrense belastning på mennesker og miljø? Hvilke tiltak er aktuelle for å unngå eller begrense utslippsnivåer slik at de kommer innenfor gjeldende krav og grenseverdier? Foreligger det dokumentasjon på at disse tiltakene vil tilfredsstille gjeldende krav og grenseverdier?

Konsekvensutredningen skal også så langt det er mulig dekke kunnskapsbehovet etter aktuelle sektorlovverk. I forurensingssaker er det særlig forurensingslovens krav til innhold i konsekvensanalyser som er relevant.

Hvordan vurdere virkninger av endringer i klimagassutslipp?

Konsekvensutredningen skal kartlegge planens eller tiltakets potensial for økte eller reduserte klimagassutslipp, basert på en kvalitativ vurdering og/eller beregninger. En vurdering av hvilke virkninger en plan eller et tiltak kan få som følge av endringer i klimagassutslipp i det berørte området tar utgangspunkt i følgende vurderingselementer:

Sentrale spørsmål er:

  • Medfører planen eller tiltaket nedbygging av store karbonrike arealer?
  • Medfører planen eller tiltaket endringer i klimagassutslipp?

Nærmere om veiledningen og hva den dekker

Miljødirektoratets veiledningsansvar er avgrenset til klima- og miljøtema som faller inn under Klima- og miljødepartementets virkeområde.

Miljødirektoratets veileder til konsekvensutredning tar utgangspunkt i kvalitative vurderinger for de ulike klima- og miljøtema. Det betyr at vi ikke setter kronebeløp på ulike konsekvenser, men at de vurderes kvalitativt. Veilederen er imidlertid bygd opp slik at konsekvensvurderinger for miljø som gjøres etter veilederen kan suppleres med prissetting og/eller kan inngå i samfunnsøkonomisk analyse. Prissetting kan bl.a være aktuelt for klimagassutslipp og forurensning i noen type saker. For veiledning om prissetting av miljøgoder og samfunnsøkonomisk analyse kan vi vise til bl.a.

Varighet og tidshorisont

Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav om at konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av virkningens varighet. Forskriftens krav omfatter en beskrivelse av at planen eller tiltaket samt utslipp/forurensninger både skal omfatte bygge- og driftsfase og at både kortsiktige og langsiktige virkninger skal inkluderes. For mange prosjekter er det et viktig skille mellom forbigående skade i anleggsperioden og varig påvirkning.

I vurderingen av virkninger skal både varige og midlertidige virkningene av tiltaket eller planen belyses. Varige virkninger kan oppstå både på kort og lang sikt. De midlertidige virkningene (f.eks. i en anleggfase) må også beskrives, da disse kan være avgjørende for beslutningen og for å finne gode miljøløsninger. Indirekte virkninger inngår ikke som del av konsekvensutredningen, men kan være relevant for beslutningen og kan inngå i en beskrivelse av samlede virkninger.

Detaljeringsnivå

Metoden skal brukes både for spesifikke arealinngrep og andre tiltak og for ulike typer planer. Omfanget av utredningene varierer etter type område, tiltakets omfang og type plan eller tiltak. Utredningene skal gjøres til et beslutningsrelevant nivå og baseres på hvor mye detaljkunnskap som finnes om planen eller tiltaket på utredningstidspunktet. For eksempel vil utredninger på reguleringsplannivå være mer detaljert enn utredninger på mer overordnet nivå. Samtidig er mulighetene for å finne de beste løsningene og unngå vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn størst på overordnet plannivå. Det er derfor viktig at planer utredes tilstrekkelig på overordnet nivå til at beslutningstaker kan beslutte om arealbruken bør endres og om et tiltak kan og bør gjennomføres. Det er imidlertid ikke nødvendig å utrede hvordan planområdet eller tiltaket bebygges eller utformes på overordnet plannivå. Detaljeringsbehovet for vurderingene som skal gjøres og hvilke verktøy som er relevante å bruke i den konkrete vurderingen av hvert enkelt forurensingstema, vil avhenge av type plan eller tiltak. I veiledningen for forurensing er krav til kunnskap og utredningsnivå tilpasset plannivået (overordnet plan, reguleringsplan og tiltak)

Hva som er beslutningsrelevant i konsekvensutredningen skal fremkomme av plan- eller utredningsprogrammet, som skal være tilpasset den konkrete planen eller tiltaket og gi en konkret og tydelig bestilling av hvilke problemstillinger som skal utredes.

Det er viktig at fagutredere som gjennomfører konsekvensutredningen har en viss kjennskap til tiltakstypen eller planen de vurderer, da dette særlig vil ha betydning for evne til å vurdere grad og type påvirkning. Fagutreder bør eksempelvis sette seg inn i hvordan et tiltak gjøres og hvilke miljøvirkninger som må kunne forventes i ulike utbyggingsfaser.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid