Etter å ha gjort en vurdering av konsekvens for de ulike miljøtemane skal det gjøres en vurdering av samlet konsekvens for klima og miljø. Den samlede vurderingen skal brukes for å informere beslutningstaker og andre berørte om hva som er de viktigste miljøkonsekvensene av tiltaket eller planen og om viktige forskjeller mellom alternativene som utredes. Videre skal den gi et grunnlag for å vurdere om virkningene av tiltaket eller planen som utredes samlet sett kan vurderes som akseptable for klima og miljø. Det er viktig at vurderingene begrunnes, og at de bygger logisk opp under konklusjonen og redegjør for de viktigste konsekvensene.

En samlet vurdering av konsekvens for klima og miljø skal bygge på en bred og samlet vurdering av de miljøtemaene som er utredet. Dette skal bygge på helheten i vurderingene som er gjort om konsekvensgrad for de fire miljøtemaene naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljø, vurderinger av konsekvens for miljøtemaene vannmiljø, klimagassutslipp og forurensning, og supplerende vurderinger av samlet virkning og øvrige hensyn.

For å gi en oversikt over ulike typer miljøkonsekvenser føres vurderinger og hovedpunkter for de ulike alternativene inn i en tabell. Denne er vist i Tabell X. Vurderingene i tabellen skal suppleres av tekst, hvor viktige og utslagsgivende virkninger skal beskrives. Tabellen og tilhørende tekst skal sikre at utreder presenterer hva som er de mest sentrale miljøtemaene, og får fram hvor store og kritiske miljøkonsekvensene er for de ulike alternativene.

Tabell X: Framstilling av samlet konsekvens for klima og miljø (basert på Tabell 6-6 i V712)

Nullalternativet, som er det konsekvensene av de aktuelle alternativene skal vurderes mot, utgjør alltid konsekvensgrad 0 (ubetydelig konsekvens).

For de fire miljøtemaene naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljø gjøres vurderingen ved å presentere og legge inn konsekvensgraden som har kommet fram basert på vurderingene som er gjort for verdi, påvirkning og konsekvens ford et enkelte miljøtema. Skalaen for konsekvensgrad går fra Kritisk negativ konsekvens til Stor positiv konsekvens

Her skal det angis hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil gi for miljøtemaene vannmiljø, forurensning og klimagassutslipp. Det kan også gis en særskilt vurdering av konkrete økosystemtjenester som blir berørt.

Samlet virkning

§ 21 i KU-forskriften sier at samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal vurderes. Samlet virkning kan beskrives som det totale”fotavtrykket” som tiltaket eller planen som utredes vil etterlater seg for klima og miljø. Den samlede virkningen av det konkrete tiltaket eller planen, andre tiltak og planer og andre påvirkningsfaktorer kan være større enn påvirkningen av det konkrete alternativet alene. Viktige forhold knyttet til samlet virkning skal ha kommet opp i vurderingene som er gjort for det enkelte miljøtema. Som en del av dette skal bl.a. samlet belastning for naturmangfold være vurdert, jf. § 10 i naturmangfoldloven.

Dette må suppleres av vurderinger av samlet virkning for alle miljøtema, for å få fram sentrale samvirkninger på tvers av miljøtemaene og relevante sumvirkninger for miljø. Figur X illustrerer hvilke elementer som bør vurderes. Det samlede datagrunnlaget kan vise at miljøpåvirkningen er betydelig når de ulike konsekvensene ses på samlet eller når de ses på sammen med øvrige påvirkninger i området. Det bør vurderes her om det bør gjennomføres mer tverrfaglige vurderinger, der fagutredere for to eller flere miljøtema sammen ser på relevante samvirkninger.

Øvrige hensyn

Her skal det komme fram om det er ytterligere hensyn knyttet til klima og miljø som bør tas hensyn til i den samlede vurderingen. Dette skal bidra til å gi et mest mulig riktig og balansert bilde av miljøkonsekvensene, og bør bl.a. omfatte vurderinger av konsekvenser for nasjonale mål. Hovedpunkter skal skrives inn i tabellen.

Virkninger av planen eller tiltaket har i vurderingene av konsekvens per miljøtema blitt belyst opp mot relevante nasjonale miljømål. I vurderinger her bør det presenteres på en tydelig måte om og eventuelt hvordan alternativer kan gjøre det svært vanskelig eller umulig å nå nasjonale miljømål eller om det er andre nasjonale interesser som blir særlig berørt. Det skal vises til eventuelle særlig alvorlige konsekvenser for forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 i naturmangfoldloven og for miljømålene for vannforekomster i vannforskriften §§ 4-8.

Formålet med den samlede vurderingen er todelt. Den skal gi et grunnlag for å vurdere om virkningene av tiltaket eller planen som utredes samlet sett kan vurderes som akseptable for klima og miljø. Videre skal den bidra til et helhetlig beslutningsgrunnlag av samlede virkninger for miljø og samfunn.

En helhetlig vurdering av samlet konsekvens for klima og miljø skal bygge på helheten i de vurderingene som er gjort etter punktene i Tabell X, det vil si konsekvensgrad for de fire miljøtemaene naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljø; vurderinger av konsekvens for miljøtemaene vannmiljø, klimagassutslipp og forurensning; og supplerende vurderinger av samlet virkning og av øvrige hensyn.

Vurderingen av samlet konsekvens skal begrunnes tekstlig, og utslagsgivende virkninger skal beskrives. Problemstillinger som bør belyses er bl.a. hvor mye vekt som er lagt på store negative konsekvensgrader og hvordan "balansen mellom plusser og minuser" er håndtert. Viktige avveininger som ligger til grunn for samlet vurdering bør komme klart fram. Alvorlige miljøskader med irreversibel påvirkning er eksempel på noe som bør tillegges særlig vekt. Mange påvirkninger som gir en stor samlet virkning kan være et annet eksempel på noe som bør vektlegges.

Det er viktig å identifisere og beskrive miljøtema og delområder der det er beslutningsrelevante forskjeller mellom to eller flere alternativer. Analysen bør konkludere i form av en tverrfaglig oppsummering som beskriver de viktigste forskjellene mellom alternativene.

Vurderingen av samlet konsekvens for miljø skal tas med videre i sammenstillinger og vurderinger sammen med andre utredningstema enn miljø. En sektoruavhengig veiledning for dette er ikke klar per i dag. Det er uansett viktig at vurderingene begrunnes, og at de bygger logisk opp under konklusjonen og redegjør for de viktigste miljøkonsekvensene.

Utreder kan i noen tilfeller ønske å bruke en felles skala for å framstille samlet konsekvens for klima og miljø. Et eksempel på en slik skala og mulige kriterier er vist i Tabell Y.

Tabell Y Skala og mulige kriterier for vurdering av samlet konsekvens for klima og miljø (basert på Tabell 6-7 i V712).

[Merknad: Teksten i tabellen er overens med kriteriene i Tabell 6-7 i V712. Vi stiller ike krav om bruk av skalaen og tabellen, men det er mulig vi bør justere teksten noe mer for vår veiledning.]

Konsekvensene for klima og miljø kan også vises gjennom visualisering av konflikter, f.eks. gjennom konfliktkart. Spesielt for komplekse prosjekter kan det være hensiktsmessig å lage kart som på en tydelig og forenklet måte framstiller hvordan konflikter fordeler seg langs utredede korridorer eller over større områder. Kartet vil være en støtte i sammenstillingen av de ulike miljøtemaene, og kan også inkludere andre utredningstema. Hensikten med konfliktkartet er å få tydeliggjort hvor de kritiske områdene finnes når miljøtemaene og eventuelle andre ikke-prissatte utredningstemaer skal sammenstilles.

Kartet bør gi oversikt og lett tilgang til informasjon, og bør ikke inneholde for mange detaljer. Det kan være fornuftig å markere strekninger eller områder med opphopning av alvorlige konflikter. Utreder bør skrive en kort tekst som forklarer konfliktkartet. Dersom det er særlig alvorlig miljøskade med irreversibel påvirkning av uerstattelige verdier, bør dette kommenteres spesielt. Kapittel 6.2.5 i Statens vegvesens Håndbok for konsekvensutredninger viser hvordan konfliktstrekninger for vegutbygginger kan presenteres i konfliktkart.

[Merknad: Bolken om visualisering er med for å gi utredere muligheten til å bruke kart for å vurdere og presentere samlet virkning. Teksten som ligger her nå er en forkortet versjon av omtalen i kap. 6.2.5 i V712. Det er mulig vi skal supplere dette med egne eksempler og føringer. Dette kan bygge på det som er skrevet om skala og kart (for hvert miljøtema) i metodedokumentet om delområder.]

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid