Det skal gjøres en samlet konsekvensvurdering for hvert av de fire miljøtemaene hvor verdier og påvirkning er vurdert. Denne skal gjøres for hvert alternativ som konsekvensutredes. Vurderingen gjøres i to trinn. I første trinn vurderes konsekvensgraden for det eller de delområdene som er valgt. Dette framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Konsekvensgraden vises i en konsekvensvifte, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli. I andre trinn vurderes konsekvens knyttet til det eller de alternativene som skal vurderes. Her gjøres en samlet vurdering, og det settes en konsekvens for hvert alternativ.

Innenfor hvert miljøtema skal det først gjøres en konsekvensvurdering for relevante deler av utredningsområdet. Dersom området er delt opp i delområder [lenke til metodeside for delområder] skal vurderingen gjøres for hvert enkelt delområde. Når man skal vurdere konsekvens for et delområde/område så sammenstilles verdivurderingen med vurderingen av påvirkning. Dette gjøres etter det som kalles konsekvensvifta, hvor verdiskalaen utgjør x-aksen og vurderingen av påvirkning utgjør y-aksen. Begge disse to skalaene er glidende. Konsekvensen for et delområde/område framkommer ved å sammenholde grad av verdi i x-aksen med grad av påvirkning i y-aksen.

Tabell Y viser konsekvensgradene som følger av ulike kombinasjoner av verdi og påvirkning. De negative konsekvensgradene er knyttet til en verdiforringelse av et delområde, mens de positive konsekvensgradene er knyttet til en forbedring av verdien til et delområde etter at planen eller tiltaket er realisert.

Ut fra hvordan konsekvensvifta er bygget opp, er det kun delområder/områder med stor og svært stor verdi hvor det er mulig å oppnå mest negativ konsekvensgrad (----).

Videre vil de mest positive konsekvensgradene (+++/++++) være forbeholdt delområder/områder som har lav verdi (ubetydelig eller noe verdi), hvor man ved hjelp av avbøtende tiltak, f.eks. restaurering eller istandsetting, kan få bedret miljøtilstand.

Konsekvensgraden for området/hvert delområde begrunnes av fagutreder for det enkelte miljøtema.

Spesielt om overordnet plan

For vurderinger på overordnet nivå er det viktig å synliggjøre virkninger av ulike strategiske valg eller arealbruksalternativer som kan få avgjørende betydning for konsekvensvurderingen av miljø og klima. De vurderingene og avgjørelsene som tas i forbindelse med utarbeidelse av overordnet plan vil kunne få konsekvenser for de vurderingene som gjøres på detaljplannivå, der tilpasninger av selve tiltaket er i fokus. Konsekvensutredninger for kommuneplanens arealdel skal også inneholde en vurdering av de samlede arealbruksendringene i planen, dvs. hvordan miljø og samfunn bli påvirket av summen av de foreslåtte enkeltområdene.

 

Aktuelle alternativer skal utredes, og det skal utredes minst et alternativ. Den samlete konsekvensen for hvert alternativ må vurderes ut fra kunnskap om hva som berøres. Utreder må begrunne den samlete konsekvensgraden, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende.

Etter at konsekvensen for området/hvert delområde er utredet, gjøres det en samlet konsekvensvurdering av hvert alternativ. Dette gjøres for hvert miljøtema, og hovedpunktene samles i en tabell som i Tabell X. Under følger en veiledning for hva som skal vurderes og fylles inn i tabellen.

Vurderinger av området eller delområder

Her settes konsekvensvurderingene for hvert alternativ inn i radene for det enkelte delområde. Det som settes inn er konsekvensgraden som er gitt for det enkelte alternativ og delområde, på en skala fra 4 minus (----) til 3 pluss (+++).

Det vil ikke alltid være krav om utredninger av flere alternativer. Forskriften stiller ikke krav om at alternativer i betydning alternative planforslag eller alternative løsninger, alltid skal utredes fullt ut. Det vil være ansvarlig myndighet som i innledende fase av planleggingen, for eksempel ved fastsetting av planprogrammet, tar stilling til om det foreligger relevante og realistiske alternativer som skal konsekvensutredes fullt ut. Dette vil fremgå av utredningskravene som er satt.

Der det kun skal konsekvensutredes ett alternativ fylles kun "Alternativ A" ut i tabell X og øvrige alternativer kan slettes. Metoden for øvrig benyttes, og det skal fremgå tydelig hvordan "Alternativ A" skiller seg fra nullalternativet.

Særlige hensyn

Her bør det komme fram om det er særlige hensyn knyttet til miljøtemaet som bør tas med i den samlede vurderingen. Det kan for eksempel være om det er særlig verdifulle enkeltforekomster som påvirkes av det aktuelle alternativet. Her kan det bl.a vurderes hva som er den mest negative konsekvensgraden og om det er store negative konsekvensgrader for flere delområder.

Virkninger av planen eller tiltaket må vurderes opp mot nasjonale mål knyttet til det aktuelle miljøtemaet.

Det må fremgå av kunnskapsgrunnlaget og presenteres på en tydelig måte dersom planen eller tiltaket kan gjøre det vanskelig eller umulig å nå nasjonale miljømål.

Når du vurderer virkninger opp mot nasjonale miljømål, kan det være relevant å se på årsaker til dagens miljøtilstand og vurdere om planen- eller tiltakets arealbruk utgjør en vesentlig påvirkningsfaktor for de aktuelle miljøverdiene på overordnet nivå. Deretter må sårbarheten og verdien av lokaliteten som eventuelt blir berørt vurderes konkret.

 

 

 

 

Ett enkelt tiltak eller en plan trenger ikke alltid få stor betydning for miljøtemaet vurdert isolert sett, for å være beslutningsrelevant. Hvis det blir mange endringer i arealbruken innenfor utredningsområdet, samtidig som miljøverdiens sårbarhet øker som følge av andre påvirkningsfaktorer, kan den merbelastningen som følger av den foreslåtte planen eller tiltaket kunne medføre at virkningene samlet sett får stor betydning. De samlede virkningene som følger av det konkrete tiltaket eller planen, andre typer tiltak og andre påvirkningsfaktorer vil da være større enn påvirkningen av det konkrete tiltaket alene. 

Konkrete nasjonale mål (forvaltningsprioritet) bør i stor grad være dekket av verditabellene for miljøtemaene, og målet her må være å få fram hvilke nasjonale mål de ulike alternativene har konkrete konsekvenser for.

Den eventuelle merbelastningen for et miljøtema som følger av at flere faktorer virker samtidig, er et viktig ledd i den samlede vurderingen av konsekvens for miljøtemaet. Eksempler på aktuelle påvirkningsfaktorer ut over planen eller tiltaket, er forventede klimaendringer og øvrig forurensning og klimagassutslipp i utredningsområdet, som kan forsterke konsekvensen på det aktuelle.

For fremtidige påvirkningsfaktorer, som klimaendringer som ennå ikke har inntruffet og dermed ikke påvirker naturmangfoldet per i dag, må man legge til grunn prinsippet om alminnelig sannsynlighetsovervekt, både med tanke på endringens natur og med tanke på effekten av en slik endring. Hvis det er sannsynlighetsovervekt for at klimaendringer vil få negative konsekvenser for miljøtemaet som vurderes, må dette tas i betraktning ved vurderingen av de samlede virkningene for miljøet.

For å gi et mest mulig riktig og balansert bilde av miljøpåvirkningene må utreder ofte korrigere og ev. forsterke konsekvensvurderingene i de første delene av analysen med faglige rimelighetsvurderinger. Slike overstyringer skal uansett aldri gjøres uten god faglig begrunnelse.

Vurderingen av samlede virkninger omfatter tidligere, nåværende og realistiske fremtidige påvirkninger. Som hovedregel vil det være snakk om permanente inngrep og dermed langsiktige virkninger ved ny arealbruk som vurderes å gi vesentlige virkninger for miljøet. Et tiltak eller en plan kan imidlertid også gi langsiktige og/eller indirekte virkninger som ka ha høy beslutningsrelevans. For indirekte virkninger kan det eksempelvis være endret arealbruk som medfører betydelig endringer i tettstedsutvikling, trafikk eller øvrig ferdsel. Det bør derfor gjøres en konkret vurdering av om en realisering av planen eller tiltaket kan forventes å gi denne typen virkninger, og dette bør beskrives eksplisitt som del av de samlede virkningene.

Kritiske avveininger

Her skal det framgå hva som har vært utslagsgivende for den samlede vurderingen for miljøtemaet. Dette bør gjøres som en egen tekst, hvor hovedpunkter angis i tabellen. Når konsekvensgrad for hele alternativer skal fastsettes for et tema har utreder anledning til vurdere hvilke delområder som skal veie særlig tungt i avveiningen, eller om alle skal telle likt. Dette kan for eksempel gjøres ved å tydeliggjøre hvilke delområder som har vært særlig utslagsgivende i vurderingen, eksempelvis «alle» eller «delområde A og C».

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid