En vurdering av hvordan tiltaket eller planen påvirker miljøverdier i det aktuelle området krever en god beskrivelse og vurdering av relevante påvirkningsfaktorer. Graden av påvirkning vil avhenge av verdienes robusthet for ytterligere påvirkningsfaktorer og sårbarhet for den konkrete planen eller tiltaket som skal vurderes.

Med påvirkning menes en vurdering av hvordan miljøverdiene i området vil endres som følge av tiltaket eller planen som utredes. Det vil ofte være snakk om skade på miljøverdier, men noen tiltak og planer innebærer en forbedring. Vurdering av påvirkning gjøres for alle de verdivurderte delområdene.

Påvirkning vurderes i forhold til nullalternativet. En felles forståelse av hva som utgjør nullalternativet er derfor sentralt før en går videre med vurdering av påvirkning. Det er derfor viktig at dette beskrives godt innledningvis. Vurdering av påvirkning skal gjøres i forhold til situasjonen i nullalternativet.

Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav om at konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av virkningens varighet. Samtlige områder som blir berørt av et tiltak eller en plan skal identifiseres. Det er kun områder som blir varig påvirket som skal vurderes. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer som det vil kreve lang tid eller omfattende restaurering for å gjenskape, eller tilfeller der det å gjenskape miljøverdiene rett og slett ikke vil være mulig.Ved slike varige endringer er det viktig med en god beskrivelse og vurdering av påvirkningene. Varig påvirkning kan følge både av tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket. For tiltak i anleggsperioden kan det for eksempel være snakk om skade på naturmangfold eller på kulturminner som det i praksis ikke vil være mulig å gjenskape, og det kan være aktuelt med tiltaksbasert overvåkning for å klargjøre de faktiske virkningene tiltaket har på klima og miljø Med miljøforbedringer menes områder og forekomster som får økt verdi som følge av tiltaket eller planen. Det kan f.eks. være delområder hvor naturmangfoldet skal restaureres eller det skal legges bedre til rette for friluftsliv.

Langsiktige virkninger skal også vurderes. Med langsiktige virkninger menes varige miljøvirkninger av tiltaket som kan inntreffe på lang sikt, også utover planen eller tiltakets levetid. Eksempler på langsiktige virkninger kan være påvirkning av jordsmonn og vannforhold, som over tid vil påvirke naturmangfoldet og produksjonsevnen.

Inngrep som utføres i anleggsperoden for et tiltak skal kun inngå i vurderingen av påvirkning dersom de gir varige endringer. I enkelte tilfeller vil det være relevant å beskrive midlertidige påvirkninger på et område, gjerne knyttet til anleggsfasen. Det kan f.eks. være at et område blir midlertidig utilgjengelig for friluftsliv, men som åpnes opp igjen etter at anleggsfasen er ferdig. Slike virkninger skal beskrives separat fra selve påvirkningsvurderingen.

Indirekte virkninger

Det kan også være aktuelt å beskrive hvilke indirekte virkninger et tiltak kan medføre. Med indirekte virkninger menes miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen som utredes, men som kan komme som følge av forhold som utløses av tiltaket eller planen. Eksempler på indirekte virkninger kan være tiltak og planer som legger til rette for byspredning eller etablering av næringsområder, som i neste omgang f.eks. kan gi økte klimagassutslipp eller påvirke friluftsområder og natur- og kulturmiljøer. Indirekte virkninger kan ofte være kompliserte å dokumentere og beskrive. Indirekte virkninger kan bl.a. være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes. Det kan derfor være mer riktig å håndtere indirekte virkninger som tilleggsanalyser eller å omtale dem i presentasjonen for beslutningstaker.

Påvirkninger av tiltaket eller planen skal vurderes for de fire miljøtemaene naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljøer. Klima og miljø påvirkes av mange ulike faktorer, og disse faktorene påvirker også hverandre. Dagens miljøtilstand gir et bilde av hvilken status og utvikling vi ser hos miljøverdien i dag og et grunnlag for å vurdere hvilke påvirkningsfaktorer som er de viktigste. Hvis de inngår i nullalternativet skal også samspillet med andre miljøpåvirkninger og/eller med eksisterende og planlagte tiltak vurderes for de ulike miljøverdiene.

For miljøvirkninger vil det ofte være snakk om følgende hovedtyper påvirkning:

  • arealbeslag (arealet på området blir redusert)
  • fragmentering (som deler et område i flere deler)
  • barriere for mennesker eller dyr
  • klimatiske og økologiske kanteffekter
  • endrete grunnvanns- og dreneringsforhold
  • forurensing av vann og grunn
  • støy
  • lokal luftforurensning
  • introduksjon og spredning av fremmede og skadelige organismer
  • endret høsting eller uttak av biologiske ressurser
  • endring i trafikk og ferdsel eller i trafikk- og ferdselsmønstere
  • fjerning eller endring av bygninger o.l. som er kulturminner eller inngår i landskap og kulturmiljø
  • etablering av bygninger eller infrastruktur som endrer landskap og kulturmiljø
  • visuell eller funksjonell barriere (redusert eller økt)
  • visuell eller funksjonell forbedring eller forverring
  • endrede lysforhold og belysning
  • opprustning av et område eller utbedring av miljøskade
  • fjernvirkninger

Dette er ikke en uttømmende liste over alle typer påvirkning, slik at det kan også være andre miljøpåvirkninger som må beskrives. Samtidig, vil en plan eller tiltak ha slike virkninger som trukket frem her, skal disse utredes.

Viktige påvirkningsfaktorer vil også variere mellom miljøtema, og i veiledningen under hvert enkelt miljøtema viser vi hva som er de mest vanlige påvirkningsfaktorene for de enkelte miljøtemaene.

I metoden rangeres grad av påvirkning ut i fra en skala som går fra sterkt forringet til forbedret. Dette er vist i Figur X. Påvirkningsskalaen er trinnløs, og nyanser i vurderingene kan presenteres ved å angi påvirkning høyt og lavt innenfor de fem trinnene. Slike nyanser kan være viktige for senere vurdering av konsekvens.

Skalaen til venstre i figuren viser begrepene som angir graden av påvirkning. Ubetydelig endring representerer påvirkning nær null, og Ingen endring utgjør nullpunktet på skalaen. Skalaen for forringelse (negativ konsekvens) er mer finmasket enn skalaen for forbedring (positiv konsekvens). Ytterpunktene på skalaen er at området blir Ødelagt og at området får en Stor forbedring.

Under hvert miljøtema er det utarbeidet kriterier og tabeller som angir graden av påvirkning. Påvirkningen i det enkelte tilfellet må vurderes ut fra bl.a. kvalitet, omfang og type inngrep. Skalaen for påvirkning brukes videre i neste trinn for vurdering av konsekvens for de ulike miljøtemaene.

Utreder må ha tilstrekkelig faglig kompetanse (eller innhente denne) til å kunne vurdere hva det konkrete tiltaket eller planen som inngår i konsekvensanalysen består av og hvilke påvirkninger det kan gi på miljøet. En vurdering av påvirkning skal kunne svare ut de kravene som stilles i forskrift om konsekvensutredninger om å belyse både positive og negative og direkte og indirekte virkninger ved planen eller tiltaket. Det skal også fremgå av vurderingen hvor varig påvirkningen vil være for de berørte verdiene.

Det er viktig at utredere har erfaring og kunnskap som gjør at de kan vurdere virkninger og konsekvenser. Her kan sektorveiledere ha mer utdypende veiledning om hvilke virkninger som bør utredes for den konkrete tiltakstypen eller planen. Et eksempel på dette er kapittel 6 om vurdering av konsekvens for miljøtemaer i Statens vegvesens håndbok for konsekvensutredninger.

I en konsekvensutredning er det viktig å fortløpende gjøre en evaluering av om beslutningsgrunnlaget inneholder de nødvendige opplysningen og har tilstrekkelig kvalitet, og om nødvendig gi tilbakemelding til oppdragsgiver dersom kunnskapsgrunnlaget er for svakt.

Det er særlig kunnskap om planen eller tiltaket og kunnskap om virkningsmåter for temaverdiene som vil være nødvendig for å kunne vurdere påvirkning. Kunnskap om planen eller tiltaket vil i stor grad avhenge av hvor detaljert disse er beskrevet i planfasen, mens kunnskap om virkningsmåter dreier seg mer om hvor dypt analysen skal gå, altså hvor mye kunnskap som skal innhentes. Vurderes en plan eller tiltak i et område med lite erfaringsmateriale. Er det f.eks snakk om havvindprosjekter eller petroleumsvirksomhet i nordområdene, vil det kreve at man samler inn ny kunnskap for å kunne beskrive påvirkningen godt nok.

Dersom kunnskapen om planen eller tiltakets påvirkning er mangelfull, må usikkerheten beskrives som grunnlag for å vurdere om føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 kommer til anvendelse. En vurdering av usikkerhet rundt grad av påvirkning er knyttet til både de forutsetninger som ligger til grunn, selve tiltaket eller planen, og til vurderinger av hvordan tiltaket eller planene vil påvirke de ulike områdene eller miljøverdienen i framtiden. Det skal fremgå dersom det vurderes å være behov for tilleggsutredninger knyttet til særskilte påvirkninger.

I følge forskrift om konsekvensutredning og naturmangfoldloven § 8 gjelder kravet til kunnskapsgrunnlaget også effekten av påvirkninger. Alle vurderinger om påvirkning må derfor begrunnes, og det skal fremgå av beskrivelsen hvilken skade som kan påregnes som følge av planen eller tiltaket. En god beskrivelse av skader på miljøet og av eventuelle forbedringer skal bygge opp under den påvirkningsgraden som fastsettes.

Vurderingene bør være etterprøvbare, slik at en kan gjøre en vurdering av om avbøtende tiltak som iverksettes har vært hensiktsmessige. Dette bør også ses i sammenheng med eventuell overvåking, samt før- og etterundersøkelser, som iverksettes.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid