En vurdering av hvordan tiltaket eller planen påvirker miljøverdier i det aktuelle området krever en god beskrivelse og vurdering av relevante påvirkningsfaktorer. Graden av påvirkning vil avhenge av verdienes robusthet for ytterligere påvirkningsfaktorer og sårbarhet for den konkrete planen eller tiltaket som skal vurderes.

Med påvirkning menes en vurdering av hvordan miljøverdiene i området vil endres som følge av det aktuelle tiltaket eller planen. Det vil ofte være snakk om skade på miljøverdier, men noen tiltak og planer innebærer en forbedring. Vurdering av påvirkning gjøres for alle de verdivurderte delområdene.

Påvirkning vurderes i forhold til nullalternativet. Dette innebærer vanligvis at påvirkning relateres til den ferdig etablerte situasjonen for planen eller tiltaket i sammenlikningsåret. Her vil det ofte være det ferdig etablerte anlegget, ikke den «nyåpna situasjonen», som bør brukes som referanse.

En felles forståelse for hva som utgjør nullalternativet er sentralt før en går videre med vurdering av påvirkning. Det er derfor viktig at dette beskrives godt innledningvis. Se veiledning om dette her [lenke til metodeside om nullalternativet].

Det er kun områder som blir varig påvirket som skal vurderes. For tiltak kan varig påvirkning følge både av tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket. I enkelte tilfeller vil det også være relevant å beskrive og vurdere midlertidige påvirkninger på et område. Samtlige områder som blir berørt av et tiltak eller en plan skal vurderes.

Inngrep som utføres i anleggsperoden for et tiltak skal kun inngå i vurderingen av påvirkning dersom de gir varige endringer. Med varige endringer menes både irreversible inngrep og miljøendringer som det vil kreve lang tid eller omfattende restaurering for å gjenskape. Ved slike varige endringer er det viktig med en god beskrivelse og vurdering av påvirkningene. Det bør også gis en separat beskrivelse av øvrige midlertidige påvirkninger.

Påvirkninger av tiltaket eller planen (og samspillet med andre miljøpåvirkninger og eksisterende og planlagte tiltak skal vurderes for de ulike miljøverdiene. Klima og miljø påvirkes av mange ulike faktorer, og disse faktorene påvirker også hverandre. Dagens miljøtilstand gir et bilde av hvilken status og utvikling vi ser hos miljøverdien i dag og et grunnlag for å vuredere hvilke påvirkningsfaktorer som er de viktigste.

For miljøvirkninger vil det ofte være snakk om følgende hovedtyper påvirkning:

  • arealbeslag (arealet på området blir redusert)
  • fragmentering (som deler et område i flere deler)
  • barriere for mennesker eller dyr
  • klimatiske og økologiske kanteffekter
  • endrete grunnvanns- og dreneringsforhold
  • forurensing av vann og grunn
  • støy og lokal luftforurensning
  • introduksjon og spredning av fremmede og skadelige organismer
  • endret høsting eller uttak av biologiske ressurser
  • endring i trafikk og ferdsel eller i trafikk- og ferdselsmønstere
  • fjerning eller endring av bygninger o.l. som er kulturminner eller inngår i landskap og kulturmiljø
  • etablering av bygninger eller infrastruktur som endrer landskap og kulturmiljø
  • visuell eller funksjonell barriere (redusert eller økt)
  • visuell eller funksjonell forbedring eller forverring
  • endrede lysforhold og belysning
  • opprustning av et område eller utbedring av miljøskade
  • fjernvirkninger

Viktige påvirkningsfaktorer varierer mellom miljøtema, og i veiledningen under hvert enkelt miljøtema viser vi hva som er de mest vanlige påvirkningsfaktorene.

Det kan også være aktuelt å beskrive hvilke indirekte og langsiktige virkninger et tiltak kan få. Eksempler på dette kan være tiltak og planer som legger til rette for byspredning eller etablering av næringsområder, som kan gi langsiktige miljøvirkninger bl.a. på friluftsområder og natur- og kulturmiljøer. Slike virkninger kan imidlertid ofte være kompliserte å dokumentere og beskrive. Noen ganger vil det være mer riktig å håndtere slike framtidige (større) virkninger som tilleggsanalyser.

I metoden rangeres grad av påvirkning ut i fra en skala som går fra sterkt forringet til forbedret, og dette er vist i figuren under.

Skalaen til venstre i figuren viser begrepene som angir graden av påvirkning. Ubetydelig endring representerer påvirkning nær null, og Ingen endring utgjør nullpunktet på skalaen. Skalaen for forringelse (negativ konskekvens) er mer finmasket enn skalaen for forbedring (positiv konsekvens). Ytterpunktene på skalaen er at området blir Ødelagt og at området får en Stor forbedring

Under hvert miljøtema er det utarbeidet kriterier og tabeller som angir graden av påvirkning. Påvirkningen i det enkelte tilfellet må vurderes ut fra bl.a. kvalitet, omfang og type inngrep Skalaen for påvirkning brukes videre i neste trinn for vurdering av konsekvens for de ulike miljøtemaene.

Utreder må ha tilstrekkelig faglig kompetanse (eller innhente denne) til å kunne vurdere hva det konkrete tiltaket eller planen som inngår i konsekvensanalysen består av og hvilke påvirkninger det kan gi på miljøet. En vurdering av påvirkning skal kunne svare ut de kravene som stilles i forskrift om konsekvensutredninger om å belyse både positive og negative og direkte og indirekte virkninger ved planen eller tiltaket. Det skal også fremgå av vurderingen hvor varig påvirkningen vil være for de berørte verdiene.

Det er viktig at utredere har erfaring og kunnskap som gjør at de kan vurdere virkninger og konsekvenser. Her kan sektorveiledere ha mer utdypende veiledning om hvilke virkninger som bør utredes for den konkrete tiltakstypen eller planen. Et eksempel på dette er kapittel 6 om vurdering av konsekvens for miljøtemaer i Statens vegvesens håndbok for konsekvensutredninger.

I en konsekvensutredning er det viktig å fortløpende gjøre en evaluering av om beslutningsgrunnlaget inneholder de nødvendige opplysningen og har tilstrekkelig kvalitet, og om nødvendig gi tilbakemelding til oppdragsgiver dersom kunnskapsgrunnlaget er for svakt.

Dersom kunnskapen om planen eller tiltakets påvirkning er mangelfull, må usikkerheten beskrives som grunnlag for å vurdere om føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 kommer til anvendelse. En vurdering av usikkerhet rundt grad av påvirkning er knyttet til både de forutsetninger som ligger til grunn, selve tiltaket eller planen, og til vurderinger av hvordan tiltaket eller planene vil påvirke de ulike områdene eller miljøverdienen i framtiden. Det skal fremgå dersom det vurderes å være behov for tilleggsutredninger knyttet til særskilte påvirkninger.

I følge forskrift om konsekvensutredning og naturmangfoldloven § 8 gjelder kravet til kunnskapsgrunnlaget også effekten av påvirkninger. Alle vurderinger om påvirkning må derfor begrunnes, og det skal fremgå av beskrivelsen hvilken skade som kan påregnes som følge av planen eller tiltaket. En slik vurdering bør være etterprøvbar slik at en kan gjøre en vurdering av om aktuelle [avbøtende?] tiltak som iverksettes har vært hensiktsmessige. En bør også se dette i sammenheng med eventuell overvåking, samt før- og etterundersøkelser, som iverksettes. En god beskrivelse av skaden(e) og av eventuelle forbedringer skal bygge opp under den påvirkningsgraden som fastsettes.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid