For å vurdere hvilken miljøinformasjon som er beslutningsrelevant må informasjonen om miljøverdier innenfor utredningsområdet rangeres. Kunnskapen blir gjennom dette sortert, slik at det blir tydeligere for ansvarlig myndighet og berørte interesser hvilke miljøverdier det bør være særlig høy oppmerksomhet om i planleggingen og i vurderingen av planen eller tiltaket.

For å sortere miljøinformasjonen på en systematisk måte og for lettere å kunne vurdere områdets betydning, kvaliteter og funksjoner, er miljøverdiene sortert og presentert i ulike verdikategorier for hvert miljøtema. Verdiskalaen går fra "uten betydning" til "svært stor verdi", og forklares nærmere nedenfor. Verditabeller viser hvilke egenskaper som skal vurderes og hvilken verdikategori som skal angis basert på egenskapene til den aktuelle lokaliteten/forekomsten.

I vurderingene er det verdiene i nullalternativet som legges til grunn. Nullalternativet (sammenlikningsåret) tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand, men tar også med virkningene av eventuelle andre realistiske planer og tiltak og forventede utviklingstrekk. Det kan derfor være mer enn miljøverdiene i dagens situasjon som skal reflekteres i verdivurderingene.

Med verdi menes en vurdering av hvor stor betydning et område har i et nasjonalt perspektiv for det aktuelle miljøtemaet. Det man finner av informasjon om miljøtilstanden i et område kan reflektere flere typer verdi. For klima og miljø vurderes verdi knyttet til de fire miljøtemaene naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljøer. I temadelene av veilederen er det utarbeidet verdikriterier og verditabeller for hvert miljøtema.

Utreder må selv gjøre en verdivurdering som en del av konsekvensutredningen. Verdivurderingene vil bygge både på eksisterende kunnskap og på nyregistreringer i det aktuelle området for temaer som ikke er verdivurdert fra før. Det er viktig å være klar over at en del informasjon i relevante registre og databaser ikke er verdivurdert. Kunnskapen må suppleres med utreders eget skjønn og bruk av verditabellen.

En grunnleggende type verdi er forvaltningsmessig status, det vil si at det er politiske vedtak eller føringer som gjør at ulike verdikategorier for det aktuelle miljøtemaet har forvaltningsprioritet. Noen miljøverdier vil eksempelvis verdsettes som følge av at de har en juridisk beskyttelse (f.eks. vernede områder, prioriterte eller truede arter, vernede og automatisk fredete kulturminner og forekomster som er av internasjonal betydning) eller som er prioritert nasjonalt gjennom retningslinjer eller internasjonalt gjennom avtaler og bindinger (f.eks. ordninger som utvalgte kulturlandskap i, regionale planer eller føringer i veiledning om verdisetting av f.eks. friluftslivsområder). Den forvaltningsmessige statusen gjelder generelt for alle forekomster av en miljøverdi, for eksempel alle forekomster av en prioritert art eller utvalgte naturtype i sin helhet.

En annen grunnleggende type verdi er lokalitetens eller forekomstens kvalitet i seg selv. For eksempel vil det være forskjeller i kvaliteten på forekomster av truede naturtyper og på innholdet i automatisk fredete kulturminner. Disse forskjellene i kvalitet (og dermed verdi) skal det tas hensyn til. En vurdering av lokalitetens kvalitet er avgrenset til de enkelte bestandene eller forekomstene innenfor området som omfattes av konsekvensutredningen.

Tidlig identifisering av viktige miljøverdier bør ideelt sett være en del av kunnskapsgrunnlaget for all arealplanlegging. Overordnet plannivå kan ofte gi en bedre oversikt over sammenhenger i arealbruk over større områder, og kan synliggjøre virkninger av ulike strategiske valg eller arealbruksalternativer som ikke kommer godt nok fram på detaljplannivå. For eksempler på hva det kan være relevant å vurdere ved overordnede konsekvensvurderinger se her. 

Metoden for å vurdere miljøverdier tar utgangspunkt i en femdelt verdiskala. Verdiskalaen er presentert i Tabell X. Verdiskalaen er trinnløs, og nyanser i verdivurderingene kan presenteres ved å angi verdi høyt og lavt innenfor de fem trinnene. Slike nyanser kan være viktige for senere vurdering av konsekvens. Verdier langs hele verdiskalaen være beslutningsrelevante.

[Merknad: Figur 6-4 i V712 viser en glidende skala for vurdering av verdi. Vi har valgt å ikke ha med figur, men har lagt inn tekst om at skalaen er trinnløs. Det er viktige kvalitetsforskjeller også innenfor de fem klassene, og nyanser vil være av betydning ved bruk av konsekvensvifta. SVV har påpekt at ved å ikke vise linjalfiguren kan vi anspore utrederen til å velge verdi midt i intervallet. En tilsvarende figur er brukt på metodesiden for påvirkning.]

Verdi vurderes for hvert av de fire miljøtemaene for alle delområdene som er valgt. Det er laget verditabeller for hvert av fagtemaene, som viser hvilke forhold som er brukt som grunnlag for verdi. Aktuelle forhold som er vurdert er forvaltningsprioritet, viktighet for miljøtemaet, funksjoner og sammenhenger, bruksfrekvens og faglige kvaliteter.

Alle arealene innenfor utredningsområdet skal vurderes og verdisettes.

Beslutningsrelevant usikkerhet i vurderingene av verdi skal vurderes og presenteres. Er det usikkerhet ved verdianslagene eller usikkerhet knyttet til potensiale for ytterligere funn, må dette fremkomme. Potensialvurderingen skal legges til grunn for verdivurderingen på lik linje med konkrete funn.

Det kan også være hensiktsmessig å visualisere verdivurderingene på verdikart. Verdikartet bør vise verdiene på delområdene og dekke planområdet og relevante delområder i influensområdet. For mest mulig lik framstilling på tvers av ulike typer planer og tiltak, anbefaler vi at verdikartet blir fargelagt i henhold til gjeldende fargeregler som angitt i i Statens vegvesen, Vegdirektoratet sin håndbok V712 for konsekvensanalyser, Tabell 6-2:

Tabell Y Anbefalt fargebruk på verdikart (hentet fra Tabell 6-2 i Statens vegvesen, Vegdirektoratet sin håndbok V712 for konsekvensanalyser)

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid