Inndeling i områdetyper for naturmangfold

Utredningsområdet deles inn i mindre, enhetlige delområder. Inndeling i delområder baseres på registreringskategoriene. Med enhetlig menes områder som henger naturlig sammen og utgjør samlet sett en viktig funksjon.

 

For flere av kategoriene er regler for avgrensning gitt i støtteveiledere (for eksempel naturtyper) eller avgrensninger hentes fra offentlige databaser (for eksempel verneområder). Viktige naturtyper vil eksempelvis utgjøre egne delområder. Konsentrasjoner av delområder, herunder samlinger av NiN-naturtyper som til sammen utgjør et økosystemkompleks, ses i sammenheng og kan avgrenses som et nytt større delområde, jamfør kategorien landskapsøkologiske sammenhenger.

Det ligger et betydelig grad av skjønn i avgrensningen av både landskapsøkologiske sammenhenger og økologiske funksjonsområder for arter. Økologiske funksjonsområder for arter kan noen ganger være svært små (for eksempel et lite areal omkring én forekomst av en trua art), andre ganger store (for eksempel et rasteområde for våtmarksfugl).

Areal med «ubetydelig verdi» for tema kan behandles som én stor figur (ett areal) som beskrives samlet. Jo høyere verdiene og (følgelig) beslutningsrelevansen er, dess viktigere er det at det ikke gjøres forenklinger.

Avgrensing av delområder er basert på en prosess der en først grovinndeler utredningsområdet, deretter justeres avgrensingen som en del av verdivurdering.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid