Hvordan vurdere konsekvensgrad?

Det skal gjøres en samlet konsekvensvurdering for naturmangfold. Konsekvensgraden for hvert delområde framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Konsekvensgraden vises i en konsekvensvifte, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli. Denne skal gjøres for hvert alternativ som konsekvensutredes.

Konsekvensgraden for naturmangfold skal først bestemmes for hvert delområde. Den framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning og plassere disse i konsekvensvifta. Konsekvensgraden for hvert enkelt delområde skal begrunnes av den som gjennomfører vurderingen. Dette danner grunnlaget for en konsekvensvurdering av samlet konsekvens for naturmangfold for hvert alternativ som konsekvensutredes.

Resultatene fra utfylling av konsekvensvifta og begrunnelse for vurdering av konsekvensgrad for hvert enkelt delområde settes inn i konsekvensvifta, som angitt i generell metodebeskrivelse.

Antall berørte delområder, eller plan/tiltaksområde som er berørt og konsekvensgraden for berørte delområder er viktige parametere for å fastsette konsekvensgraden. I tillegg må en fange opp eventuelle samlede virkninger, dvs. den eventuelle merbelastningen for kulturminner og kulturmiljø som følger av at flere faktorer virker samtidig. Dette er særlig aktuelt der det er særlig mange og alvorlige inngrep, og følgelig særlig alvorlige konsekvenser for hele planen/tiltaket/alternativet. Dette er en vurdering som kun kan gjøres når en ser alle berørte delområder i sammenheng.

Vurderingene av både verdi og påvirkning har lagt nullalternativet til grunn, og det innebærer at konsekvensene (både miljøskader og miljøforbedringer) vil reflektere endringer sammenliknet med nullalternativet.

Konsekvensvurdering av naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks Utgangspunktet for å fastsette konsekvensgrad framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkningi konsekvensvifta. For hvert enkelt delområde må/kan det imidlertid gjøres en konkret vurdering av om det er grunn til å justere konsekvensgraden noe innenfor plasseringen i konsekvensvifta.

For naturtyper vil lokaliteter innenfor samme verdiklasse, i utgangspunktet få fastsatt påvirkningsgrad uavhengig av om det er forskjeller i lokalitetskvalitet (gjelder bare for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks) innenfor verdiklassen. Et inngrep i en lokalitet av en gitt verdi vil imidlertid kunne forårsake en større forringelse av økologisk kvalitet dersom lokaliteten har god

tilstand og stort naturmangfold i utgangspunktet (dvs. svært høy lokalitetskvalitet), sammenliknet med et utgangspunkt der lokaliteten allerede har dårlig tilstand og lite naturmangfold (dvs. lav lokalitetskvalitet). Det vil være mulig å ta hensyn til dette til en viss grad ved å legge inn en vurdering av verdiens lokalitetskvalitet ved plassering av påvirkningsgrad ut i fra lokalitetskvalitet i konsekvensvifta. En slik skjønnsmessig tilpasning kan gjøres ved å plassere lokaliteter med høy eller svært høy lokalitetskvalitet i øvre del av påvirkningskategorien mens lokaliteter med lavere kvalitet plasseres i nedre del (langs påvirkningsaksen i konsekvensvifta).

Vise forskjeller mellom alternativer

Den samlete konsekvensen for hvert alternativ må vurderes ut fra kunnskap om hva som berøres. Utreder må begrunne den samlete konsekvensgraden, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende. Etter at konsekvensen for hvert delområde er utredet, gjøres det en samlet konsekvensvurdering av hvert alternativ.

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Det kan handle både om ulike virkninger av samme plan eller tiltak og om samvirkninger med andre planer og tiltak. Konsekvensutredningen må fange opp slike samlede virkninger. Dette innebærer at ulike typer planer, tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng. Slike samlede virkninger skal beskrives og vurderes, og legges til grunn for den samlede konsekvensvurderingen for hvert miljøtema. For naturmangfold skal det, som en del av dette, gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. § 10 i naturmangfoldloven.

Samlet belastning

Naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, sier at «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Dette innebærer at ulike typer tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng.

For fastsettelse av konsekvensgrad er følgende viktig:

  • En vurdering av den samlede belastningen av tiltaket som utredes, tidligere tiltak og tiltak etter godkjent plan.
  • En konkret vurdering av hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene og naturtypene og artene i det aktuelle planområdet og sårbarheten for ytterligere påvirkning i lys av dette.

I vurdering av påvirkningen på et område eller en art så skal man så langt det er mulig også inkludere kjent fremtidig påvirkning på dette. Dette kan være hvordan området er satt av i kommunedelplaner, reguleringsplaner eller i forhold til annen fremtidig bruk som f.eks. jordbruk, energi osv. Dette er viktig for å unngå en bit for bit nedbygging av arealer som hver for seg ikke utgjør en for stor belastning, men som samlet sett vil være av betydning for et områdets økologiske tilstand eller overlevelsesevnen til en art/bestand osv.

Den ekstra belastningen som tilkommer etter vurdering av samlet belastning beskrives og legges til konsekvensvurderingen for alternativet. Vurderingen etter naturmangfoldlovens § 10 kan føre til at hensynet til naturmangfoldet veier tyngre enn det ville ha gjort ved en vurdering av § 8 alene. Dette fordi konsekvensene for naturmangfold kan være større når en ser den samlede belastningen på natur enn når en ser effekten fra bare tiltaket.

Virkninger som følge av klimaendringer

Endringer i klima utgjør en viktig påvirkningsfaktor for naturmangfoldet. Dersom leveområder forsvinner eller blir vesentlig endret, kan dette påvirke og endre situasjonen for ulike arter, og gjøre naturmangfoldet mindre robust for virkninger fra nye planer eller tiltak. Forhold ved planen eller tiltaket som kan føre til at naturen i undersøkelsesområdet blir mindre godt rustet til å tåle klimaendringer bør beskrives. For veiledning om virkninger av klimaendringer og relevante spørsmål for å integrere klimaendringene i vurdering av virkninger på naturmangfold se her.

I den samlede konsekvensvurderingen for naturmangfold skal det fremkomme om det i planområdet/området er særlige hensyn som bør vektlegges og synliggjøres for beslutningstaker. Dette gjelder bl.a. verdier som berører aktuelle nasjonale mål. For naturmangfold kan slike særlige hensyn vektlegges bl.a dersom følgende miljøhensyn med svært stor eller stor verdi påvirkes av tiltaket/planen;

Der det foreligger alternativer skal den samlete vurderingen av konsekvensgraden for hvert alternativ brukes som grunnlag for å rangere alternativene. Denne vurderingen gjøres etter kriteriene i tabell for skala og veiledning for konsekvensvurdering av områder/delområder, som angitt i generell metodebeskrivelse. Utreder skal begrunne vurderingene i en kort og konsis tekst. Vurderingen skal bygge logisk opp under den samlete konsekvensgraden.

Det skal framgå tydelig hva som har vært utslagsgivende for den samlede vurderingen for naturmangfold. Dette bør gjøres i en egen tekst, og der hovedpunktene angis i Tabell for sammenstilling av konsekvens per miljøtema som angitt i generell metodebeskrivelse.

Vurderingen av samlet konsekvensgrad for hvert alternativ brukes som grunnlag for å rangere alternativene. Utreder må begrunne den samlete konsekvensgraden, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende. Dette skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene i neste ledd av vurderingen.

Dette skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene i neste ledd av vurderingen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid