Når det er gjort en konsekvensvurdering for hvert av de fire miljøtemaene skal det gjøres en vurdering av de ulike alternativene for alle miljøtemaene samlet. Dette for at det skal fremgå tydelig for beslutningstaker og berørte interesser hva som er de mest sentrale miljøtemaene, hvorfor og hvor sentrale de er i beslutningen som skal tas. Det er viktig at vurderingene begrunnes, og at de bygger logisk opp under konklusjonen og redegjør for de viktigste konsekvensene.

Den samlede konsekvensvurderingen for klima- og miljøtema må deretter tas med videre i sammenstilling og vurdering sammen med andre beslutningsrelevante utredningstema for den aktuelle planen eller tiltaket.

Konsekvensen for de ulike alternativene føres inn i en tabell, som vist i Tabell X. Konsekvensene kan også vises gjennom visualisering av konflikter, f.eks. gjennom konfliktkart.

Nullalternativet, som er det konsekvensene av de aktuelle alternativene vurderes mot, utgjør alltid konsekvensgrad 0 (ubetydelig konsekvens).

Utfylling av tabellen og tilhørende tekst skal sikre at utreder synliggjør hva som er de mest sentrale miljøtemaene, og får fram hvor store og kritiske miljøkonsekvensene er for de ulike alternativene.

Konsekvensutredninger på overordnet plannivå skal være gode nok til å beslutte om et areal bør avsettes til et bestemt formål, eventuelt på hvilke vilkår. Overordnet plannivå gir en bedre oversikt over sammenhenger i arealbruk over større områder, og kan synliggjøre virkninger av ulike strategiske valg eller arealbruksalternativer som ikke kommer godt nok fram på detaljplannivå. Større sammenhengende områder med en viktig funksjon for flere tema vil representere store verdier på dette nivået, og bør derfor tillegges stor vekt i den samlede konsekvensvurderingen.

Konsekvensen av de ulike alternativene hentes fra vurderingene som er gjort for verdi, påvirkning og konsekvens for miljøtemaene naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner & kulturmiljø. Konsekvens vises som konsekvensgrad etter skalaen i Tabell Y.

Her skal det angis hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil gi for miljøtemaene vannmiljø, klimagassutslipp og forurensning. Miljøtemaene økosystemtjenester og klimaendringer skal være tilstrekkelig dekket i de øvrige punktene, men kan gis en særskilt vurdering dersom utreder mener det er særlige forhold som belyses.

Her bør det komme fram om det er særlige hensyn som bør tas med i den samlede vurderingen. Det kan for eksempel være om det er særlig verdifulle enkeltforekomster som påvirkes av det aktuelle alternativet. Her kan det bl.a vurderes hva som er den mest negative konsekvensgraden og om det er store negative konsekvensgrader for flere miljøtema.

Virkninger av planen eller tiltaket har i vurderingene av konsekvens per miljøtema blitt belyst opp mot relevante nasjonale miljømål. I vurderinger her bør det presenteres på en tydelig måte om og eventuelt hvordan planen eller tiltaket kan gjøre det svært vanskelig eller umulig å nå nasjonale miljømål.

§ 21 i KU-forskriften sier at samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal vurderes. Den samlede virkningen av det konkrete tiltaket eller planen, andre tiltak og planer og andre påvirkningsfaktorer kan være større enn påvirkningen av det konkrete alternativet alene. Viktige forhold knyttet til samlet virkning skal ha kommet opp i vurderingene som er gjort for det enkelte miljøtema. Som en del av dette skal bl.a. samlet belastning for naturmangfold være vurdert, jf. § 10 i naturmangfoldloven. Dette må suppleres av vurderinger av samlet virkning for alle miljøtema, for å få fram sentrale samvirkninger på tvers av miljøtemaene og relevante sumvirkninger for miljø. Det samlede datagrunnlaget kan vise at miljøpåvirkningen er betydelig når de ulike konsekvensene ses på samlet eller når de ses på sammen med øvrige påvirkninger i området. Det bør vurderes her om det bør gjennomføres mer tverrfaglige vurderinger, der fagutredere for to eller flere miljøtema sammen ser på relevante samvirkninger.

Her kan det nevnes hvilke viktige avveininger som ligger til grunn for samlet vurdering. Viktige funn fra eventuelle konfliktkart (se under) kan ha betydning for en slik avveining. En særlig alvorlig miljøskade med irreversibel påvirkning, er eksempel på noe som kan tillegges særlig vekt. Mange konflikter som gir en samlet sumvirkning, kan være et annet eksempel på en slik avveining.

Vurderingen av samlet konsekvens for miljøtemaene skal tas med videre i sammenstilling og vurdering sammen med andre utredningstema enn miljø. En sektoruavhengig veiledning for dette er ikke klar per i dag. Det er uansett viktig at vurderingene begrunnes, og at de bygger logisk opp under konklusjonen og redegjør for de viktigste konsekvensene. Det er bl.a. viktig å identifisere og beskrive hvilke miljøtema og delområder der det er beslutningsrelevante forskjeller mellom to eller flere alternativer. Analysen bør konkludere i form av en tverrfaglig oppsummering som beskriver de viktigste forskjellene mellom alternativer.

Samlet konsekvens

I den samlede vurderingen skal hvert alternativ vurderes helhetlig mot samlet konsekvens for alle miljøtemaene. Det er utarbeidet en skala for samlet vurdering av alternativene, som vist i Tabell Y. Kriteriene i tabellen gir føringer for en samlet vurdering. Vurderingen av samlet konsekvens skal begrunnes tekstlig, og utslagsgivende virkninger skal beskrives. Problemstillinger som bør belyses er bl.a. hvor mye vekt som er lagt på store negative konsekvensgrader og hvordan "balansen mellom plusser og minuser" er håndtert.

Rangering

Flere alternativ kan havne i samme kategori under "samlet vurdering". Det kan likevel være viktige forskjeller, og en rangering med forklaring er derfor viktig. Alternativene rangeres for å vise hvilke alternativer som utreder mener er best og dårligst. Her kan det være lurt å starte med å identifisere og plassere dårligste og beste alternativ. Det beste alternativet rangeres som nummer 1. Alternativer som vurderes å være likeverdige får lik rang. Rangeringen skal begrunnes.

Forklaring til rangering

Det skal et gis en kort forklaring og vurdering av rangeringen. Dersom det skiller svært lite i samlet vurdering mellom to alternativer må dette framgå av tabellen. Alternativer med viktige forskjeller bør også framgå av tabellen. I prosjekter hvor mange alternativer har lik eller nesten lik samlet vurdering kan dette være en viktig øvelse. Teksten i tabellen bør suppleres av utdypende forklarende tekst.

I komplekse prosjekter anbefales det å lage et kart som på en tydelig og forenklet måte framstiller hvordan konflikter fordeler seg langs utredede korridorer eller over større områder. Kartet skal være en støtte i sammenstillingen av de ulike miljøtemaene, og kan også inkludere andre utredningstema. Hensikten med konfliktkartet er å få tydeliggjort hvor de kritiske områdene finnes når miljøtemaene og eventuelle andre ikke-prissatte temaer sammenstilles.

Siden kartet skal gi oversikt og lett tilgang til informasjon bør det ikke inneholde for mange detaljer. Det kan for eksempel være fornuftig å markere strekninger med opphopning av alvorlige konflikter, slik som i eksemplet i Figur x. Slike konfliktstrekninger framkommer ved en skjønnsmessig vurdering av delområder med store konsekvenser fra mange/alle temaer. I eksempelet er konfliktene vist som delstrekninger. Det er også mulig å vise delområdenes konsekvenser som sirkler, som gjør det visuelt tydelig å se klumping av konflikter. Det knyttes kommentarer til de ulike strekningene som er avmerket.

Utreder bør skrive en kort tekst som forklarer konfliktkartet. Dersom det er særlig alvorlig miljøskade med irreversibel påvirkning av uerstattelige verdier, kommenteres dette spesielt.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid