NB! Siden er under utvikling

Berørte eller interesserte parter kan komme med synspunkter på hvilke forhold som bør utredes, og bidra med kunnskap til konsekvensutredningen. Høringsuttalelser er en viktig del av beslutningsgrunnlaget, og skal tas tilbørlig hensyn til.

Medvirkning sikrer alle muligheten til å påvirke når det skal tas en beslutning om å gjennomføre en plan eller et tiltak. Det kan også påvirke hvilke vilkår som skal settes.

Uttalelser fra de som berøres av planer, er viktige fordi de bidrar til:

  • at konsekvensutredningen får best mulig innhold
  • gode planløsninger
  • den enkeltes rettssikkerhet

I tillegg til forskrift for konsekvensutredning, har plan- og bygningsloven og sektorregelverk egne krav om medvirkning. De utdypes ikke i denne veilederen.

Les også Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder som er utviklet for å formidle prinsipper og gode eksempler for medvirkning i planprosessene etter plan- og bygningsloven.

Hvilke krav stiller KU-forskriften?

I forbindelse med forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram

  • Planprogram eller melding skal inneholde en beskrivelse av plan- eller søknadsprosessen, med frister i prosessen, deltakere og plan for medvirkning fra særlig berørte grupper og andre, se § 14
  • Forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, se § 15
  • Planer etter plan- og bygningsloven skal i tillegg legges ut til offentlig ettersyn, se § 15
  • Frist for høringsparter til å uttale seg skal være minst seks uker, se § 15
  • Ansvarlig myndighet vurderer behovet for å gjennomføre et offentlig møte om saken.
  • Redegjør for hvordan høringsuttalelsene i saken er vurdert og ivaretatt i saksframlegg til plan- eller utredningsprogram, se § 16
  • Ansvarlig myndighet skal gjøre de som har avgitt høringsuttalelse kjent med fastsatt program

 

I forbindelse med planforslag eller søknad om tiltak med konsekvensutredning

  • Planforslag eller søknad om tiltak med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner, og dokumentene skal legge ut til offentlig ettersyn, se § 25
  • Frist for høringsparter til å uttale seg skal være minst seks uker, se § 25
  • Planforslag eller søknad med konsekvensutredning og eventuelle bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal gjøres tilgjengelig hos ansvarlig myndighet og forslagsstiller og på ansvarlig myndighets nettsted
  • En ny høring skal gjennomføres ved omgjøring eller fornyet behandling av konsesjoner, hvis tiltaket får nye vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, se § 26
  • Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring til de som tidligere har avgitt uttalelse, og til eventuelle andre myndigheter som vil bli berørt. Fristen skal ikke være kortere enn to uker, se § 27

Utdyping og praktiske råd

Hvem gjennomfører høring?

Forskrift om konsekvensutredninger har ingen bestemmelser om hvem som skal sørge for høring og offentlig ettersyn. Dette følger av plan- og bygningsloven eller sektorregelverket. I mange tilfeller  er det ansvarlig myndighet som sørger for høring og offentlig ettersyn, men for eksempel for private planer kan kommunen og forslagsstiller avtale at forslagsstiller skal stå for dette.

Hvem har rett til å medvirke?

Alle som er berørt og har interesse av planen eller tiltaket har i utgangspunktet rett til å medvirke.

Myndigheter, parter og interesseorganisasjoner som blir berørt av forslaget skal få høringsdokumenter tilsendt.

Det er også krav om offentlig ettersyn, det vil si at minst ett eksemplar av saksdokumentene skal være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det. Enkeltpersoner og grupper, og instanser som nevnt over som ikke blir direkte tilsendt, må derfor på eget initiativ sette seg inn i den aktuelle saken, og bidra med sin uttalelse. Det vanlige er at planforslag og lignende er utlagt i rådhuset i kommunen. Både planoppstart og senere steg i planprosessen skal kunngjøres, og dette er et viktig utgangspunkt for å kunne følge med.

Hvilke dokumenter skal være tilgjengelige på nett?

Ansvarlig myndighet skal følge kravet om å gjøre disse dokumentene tilgjengelige på sin nettside:

  • Planforslaget
  • Søknad med konsekvensutredning
  • Eventuelle bakgrunnsdokumenter
  • Fagrapporter

Disse dokumentene bør også være tilgjengelig på samme nettside:

  • Dokumenter knyttet til planoppstart
  • Dokumenter knyttet til fasen med planprogram
  • Melding med utredningsprogram
  • Høringsuttalelser
  • Vedtak i saken skal offentliggjøres og være tilgjengelige på nett

Det bør være enkelt å finne fram til dokumentene for de som er interessert.

Forslagsstiller bør sørge for at relevante dokumenter er tilgjengelige på nett.

Hva er viktig for den som er høringspart?

Høringsparter kan bidra på ulike måter i høringene:

  • Forsøke å påvirke beslutningen om, og eventuelt på hvilke vilkår, en plan eller et tiltak skal gjennomføres
  • Bidra til å avdekke hvilke miljøinteresser som kommer i konflikt med en plan eller et tiltak og derfor bør omfattes av plan- eller utredningsprogrammet
  • Bidra med kunnskap som kan avgrense utredningsbehovet
  • Bidra med kunnskap om viktige miljøforhold, særlig der denne kunnskapen ikke er tilgjengelig i eksisterende databaser
  • Bidra til å kvalitetssikre konsekvensutredningen ved bl.a. å påpeke mangler i kunnskapsgrunnlaget, enten dette gjelder kvalitet på datagrunnlaget, manglende beskrivelse av usikkerhet, manglende transparens, tema som ikke er tilstrekkelig utredet eller lignende.

Det er i alle sammenhenger viktig at høringsinnspillene begrunnes så godt det lar seg gjøre.

På veiledningssiden "Når er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig" vil du finne kontrollspørsmål som kan være nyttige når du ønsker å komme med en høringsuttalelse. På siden "Hva er en god KU-rapport" finner du informasjon som kan være nyttig for å vurdere en konsekvensutredning.

Berørte regionale eller statlige myndigheter

Forskriften stiller krav til medvirkningen for berørte regionale eller statlige myndigheter. Hvis disse mener at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor deres ansvarsområde, skal dette fremgå av høringsuttalelsen.

I slike tilfeller bør berørte regionale eller statlige myndigheter:

  • Peke på hvilke nasjonale eller viktige regionale hensyn som kan bli berørt
  • Gi en vurdering av hvordan de antas å bli berørt
  • Vise til datagrunnlag eller annen informasjon som underbygger vurderingene
  • Konkretisere eventuelle behov for ny kartlegging, måling eller annen utredning

Rutiner ved grenseoverskridende virkninger

Espoo-konvensjonen om varsling av annen stat, gjelder hvis planen eller tiltaket kan få vesentlige virkninger i et annet land. Berørte parter i annen stat skal ha de samme muligheter til å medvirke i saken som berørte parter i opprinnelseslandet.

Hvis det er uklart om planen eller tiltaket kan få vesentlige virkninger i et annet land, bør Miljødirektoratet kontaktes for å avklare og informere om hvordan medvirkning skal skje.

Ta kontakt så tidlig som mulig. Det andre landet skal ha like lang tid på medvirkning som man har i Norge. Ta høyde for ekstra tidsbruk knyttet til behov for oversettelser.

En høring kan gjennomføres parallelt i Norge og i et eller flere naboland. Dette forutsetter at praktiske forhold som oversettelser er på plass når dokumentene sendes på høring.

Høring av naboland skal alltid skje via Miljødirektoratet med mindre noe annet er avtalt. Det må beregnes noe ekstra tid knyttet til høringen på grunn av dette.

Det kan være relevant for kommuner som grenser til Sverige eller Finland å involvere nabostaten i forbindelse med planer eller tiltak nær grensen. Dette gjelder selv om planen eller tiltaket ikke vil få vesentlige virkninger over grensen. Det er da ikke nødvendig å behandle saken etter Espoo-konvensjonen.