Forskriften stiller generelle krav til hva som skal utredes i en konsekvensutredning. Kravene fungerer som en bestilling til den som skal gjøre arbeidet. De bør derfor konkretiseres og tilpasses den enkelte plan eller tiltak. Hvis man ikke har vært presis nok, risikerer man å ikke få den kunnskapen man trenger.

Krav om planprogram eller melding med utredningsprogram

Det er krav om planprogram eller melding for:

  • kommuneplanens arealdel, og for regionale planer, kommunedelplaner og områdereguleringer når de fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II
  • reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I
  • tiltak i vedlegg I som behandles etter andre lover enn plan- og bygningsloven

Planprogrammet eller meldingen skal omfatte en egen del som beskriver konkrete krav til hva som skal utredes og hvordan.

Den som foreslår planer og tiltak som skal konsekvensutredes, skal utarbeide forslag til plan- eller utredningsprogram der det er krav om dette. Forslaget sendes på høring, og ansvarlig myndighet fastsetter det endelige plan- eller utredningsprogrammet.

Her finner du informasjon om hvilke utredningskrav planprogram eller melding skal omfatte, utdyping til kravene og råd om god praksis. Krav til prosess og medvirkning kan du lese om på siden om høring og medvirkning.

Utdyping og praktiske råd

Beskrive planen eller tiltaket

Plan- eller utredningsprogrammet skal inneholde en beskrivelse av planen eller tiltaket. Beskrivelsen danner grunnlaget for å identifisere problemstillinger som er aktuelle å utrede.

Alle punktene som er listet opp nedenfor vil ikke gjelde alle typer planer eller tiltak, og listen er ikke uttømmende.

Avgrense utredningsområdet

Plan- eller utredningsprogrammet bør så langt det er mulig avgrense det området konsekvensutredningen skal omfatte. Utredningsområdet består av planområdet og influensområdet.

Planområdet er det geografisk avgrensede området som er omsøkt for tiltaket og der tiltaket kan medføre direkte arealbeslag.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne oppstå, uavhengig av planområdets avgrensning.

Utredningene skal omfatte virkningene av planen eller tiltaket i hele influensområdet. Hvordan influensområdet avgrenses geografisk vil variere med type tiltak og hvilket fagtema man vurderer. Influensområdet må derfor vurderes i hver enkelt sak.

  • Influensområdet for et tiltak som forurenser til vann, vil kunne omfatte alt nedstrøms vannareal.
  • Influensområdet for et tiltak som bryter opp et sammenhengende naturområde, kan for temaene naturmangfold, landskap, klima og friluftsliv omfatte hele dette naturområdet.
  • Influensområdet for et stort og godt synlig tiltak, som eksempelvis vindkraftverk, vil for landskapstemaet strekke seg mye lengre enn for tema naturtyper.

Dersom influensområdet krysser landegrensen, er det viktig at dette tas med i utredningen. Utredningen av grenseoverskridende virkninger vil bli grunnlaget for en høring etter Espoo-konvensjonen om grenseoverskridende virkninger.

Ta kontakt med Miljødirektoratet dersom influensområdet kan overskride landegrensen.

Kart og visualisering

Plan- eller utredningsprogrammet skal inneholde kart over plan- og influensområdet. Dette bør alltid omfatte et oversiktskart og et situasjonskart. Kartene skal ha tydelig navnsetting, god tegnforklaring og være godt lesbare.

Beskrive det berørte området

Plan- eller utredningsprogrammet skal beskrive planområdet, basert på eksisterende kunnskap. Beskrivelsen bør omfatte en generell karakteristikk av området, for eksempel:

  • topografi
  • arealbruk
  • bebyggelse og bebyggelsesstrukturer
  • vegetasjon
  • blå- og grønne strukturer
  • infrastruktur
  • eksisterende miljøutfordringer

Beskriv også kort klima- og miljøfaktorer i området som kan bli påvirket, herunder:

  • Naturmangfold
  • Økosystemtjenester
  • Kulturminner og kulturmiljø
  • Friluftsliv
  • Landskap
  • Forurensning
  • Vannmiljø, se vannforskriften
  • Virkninger som følge av klimaendringer

Vurder også om det er andre faktorer som bør omfattes av beskrivelsen, da § 21 ikke er uttømmende.

Kilder til beskrivelsen bør oppgis, sammen med en vurdering av kvalitet på datamaterialet knyttet til de relevante klima- og miljøtema.

Hvilke problemstillinger er viktige i området?

Det er viktig å få en oversikt over hvilke problemstillinger planen eller tiltaket kan utløse. Dette kan for eksempel være nedbygging av natur- eller friluftslivsområder eller visuell påvirkning av kulturmiljø.

Der planen eller tiltaket medfører forurensning eller støy, er dette en problemstilling både i områder der dette ikke er et problem fra før og i områder der planen eller tiltaket vil øke støyen eller forurensningen.

Dersom problemstillingen er så viktig at den er relevant for den beslutningen som skal tas, skal den utredes. Dette må komme klart fram av plan- eller utredningsprogrammet.

Er problemstillingen aktuell?

  • Ta utgangspunkt i beskrivelsen av planen eller tiltaket og vurder om problemstillingen er aktuell i det konkrete området.

Er problemstillingen beslutningsrelevant?

  • Vurder om gjennomføring vil kunne påvirke viktige miljøforhold eller forsterke allerede eksisterende utfordringer som er omtalt i beskrivelsen av området.
  • Dersom noen av de aktuelle problemstillingene vurderes som ikke relevante å utrede, bør dette begrunnes.

Innspill fra statlige og regionale myndigheter og andre kommuner som skal medvirke i arbeidet med planprogrammet eller meldingen, er viktig for å avklare aktuelle og beslutningsrelevante problemstillinger.

Når det mangler viktig kunnskap

Plan- eller utredningsprogrammet skal være tydelig på når det skal innhentes ny kunnskap.

Det kan være vanskelig å vurdere beslutningsrelevans hvis det mangler kunnskap om området. Ny kunnskap må innhentes der det mangler data om viktige forhold.

Viktige forhold kan være knyttet til fagtema hvor det er usikkerhet, men hvor det antas at hensyn og verdier av viktig regional eller nasjonal betydning kan bli berørt av utbyggingen. En forhåndsbefaring, analyse av kart- eller satellittdata, eller samtale med eksempelvis fylkesmannens miljøvernavdeling kan bidra til å avklare om det er indikasjoner på viktige forhold som bør utredes.

Hvilke forhold skal utredes?

Konsekvensutredningen skal utrede de problemstillinger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres.

Det er viktig å huske at saksbehandlingen etter KU-forskriften også skal oppfylle utredningskrav etter eventuelle andre lover, eksempelvis forurensningsloven, mineralloven, naturmangfoldloven, jordlova, akvakulturloven og kommunehelseloven.

Det må derfor, når plan- og utredningsprogram fastsettes, tas høyde for at kravene etter andre lover også blir dekket.

Kulturminneloven inneholder en undersøkelsesplikt ved planlegging av offentlige og større private tiltak, samt ved reguleringsplan. Når plan- og utredningsprogram fastsettes, må det avklares med regional kulturminnemyndighet hvordan denne undersøkelsesplikten skal oppfylles.

Plan- eller utredningsprogrammet skal være tilpasset den konkrete planen eller tiltaket, og være konkret og tydelig på hvilke beslutningsrelevante problemstillinger som skal utredes. Det er ikke tilstrekkelig å sette opp en stikkordsmessig liste over de ulike tema man skal redegjøre for.

Fokuser på beslutningsrelevans i utredningen. Slik kan man unngå at ressurser brukes på å utrede problemstillinger som ikke vil ha noen betydning når vedtak skal fattes. Unngå å ta med en stor mengde informasjon om ubetydelige virkninger eller irrelevante spørsmål i konsekvensutredningen.

Konsekvensutredningen for komplekse planer som har virkninger for mange temaer, bør være særlig grundige på tema med vesentlige virkninger. En plansak som i hovedsak har vesentlig negativ påvirkning på ett tema, eller noen få temaer, skal beskrive dette eller disse temaene grundig. Konsekvensutredningen vil følgelig være mindre omfangsrik enn for planer med vesentlig påvirkning på flere temaer. 

Se eksempler på tilpassede utredningskrav nedenfor.

Hvilke metoder skal benyttes?

Ikke alle aktuelle problemstillinger er nødvendig å utrede i detalj for å kunne ta en beslutning. Enkle forhold kan enkelt kvitteres ut. Forhold som kan medføre vesentlige virkninger må imidlertid underlegges grundige kartlegginger, målinger og vurderinger.

Plan- eller utredningsprogrammet skal konkretisere hvilke metoder som skal benyttes for hver problemstilling som skal utredes. Alternativt kan programmet vise direkte til oversikt over hva som er anerkjent metodikk.

Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette bør komme tydelig fram i det fastsatte planprogrammet slik at det forplikter forslagsstiller ved valg av konsulenter for gjennomføring av konsekvensutredningen.

Kravet om anerkjent metodikk gjelder både innhenting av ny kunnskap, som ny kartlegging, nye målinger eller feltarbeid, og vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens.

Plan- eller utredningsprogrammet bør være tydelig på at feltundersøkelser skal gjennomføres på de tider av året, med de metoder og i det omfang som er relevant og nødvendig for å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Dette må vurderes ut fra planområdets størrelse og potensialet for funn.

Tidspunkt og varighet for feltarbeid, befaringsrute og kartleggingstransekter bør konkretiseres i plan- eller utredningsprogrammet der det er mulig.

Det fastsatte planprogrammet bør også eksplisitt omtale forskriftens krav om at data som samles inn i arbeidet med konsekvensutredningen, skal systematiseres og legges inn i offentlige databaser.

Relevante og realistiske alternativer

Krav til utredning av alternativer skal konkretiseres i plan- eller utredningsprogrammet.

I arbeidet med plan- eller utredningsprogrammet skal det derfor alltid vurderes om det finnes alternativer. Plan- eller utredningsprogrammet må være tydelig på at aktuelle alternativer skal utredes, og at konsekvensutredningen skal begrunne valg av hovedløsning. Kommer man fram til at alternativer ikke skal utredes, bør dette begrunnes. Har det tidligere i prosessen vært vurdert alternativer, bør dette også beskrives.

Eksempler på alternativer er:

  • Lokalisering: ulik plassering/arrondering av et anlegg innenfor planområdet, alternativer til linjeføring.
  • Utforming: Antall etasjer i forhold til grunnflate, takvinkel.
  • Teknologi: Alternative driftsmåter og alternative teknologiske løsninger. I utgangspunktet bør det brukes best tilgjengelig teknologi (BAT).
  • Omfang og målestokk: Størrelse på bygg og anlegg, størrelse på merd.

Null-alternativet skal alltid utredes. Null-alternativet er en beskrivelse av forventet utvikling av miljøtilstanden i planområdet og tilgrensende områder hvis planen eller tiltaket ikke realiseres.

Null-alternativet er grunnlaget for å vurdere virkningene av planen eller tiltaket. Virkningene sammenlignes med utviklingen i området dersom planen eller tiltaket ikke blir gjennomført. Se egen side om dette.

Usikkerhet

Det er viktig at plan- eller utredningsprogrammet er tydelig på at usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlag og vurderinger skal komme fram i konsekvensutredningen.

Endringer og nye problemstillinger

Plan- eller utredningsprogrammet vil styre utredningsarbeidet. Hvis det dukker opp nye problemstillinger underveis i arbeidet, skal disse forholdene også belyses i konsekvensutredningen.

Ansvarlig myndighet bør gjennomføre ny varsling for å informere om endringer og be om innspill for å oppdatere plan- eller utredningsprogrammet hvis nye alternativer fører til nye problemstillinger, nye utredningstema, eller nye parter blir berørt.

Framstilling av plan- eller utredningsprogram

Utredningskravene bør samles i en egen del i plan- eller utredningsprogrammet, så det er lett å se for den som skal utrede, og for den som skal sjekke om utredningskravene er oppfylt.

Det kan også være relevant å stille krav om hvordan selve utredningen skal framstilles.

Spesielt om overordnet plan

Mulighetene for å finne de beste løsningene og unngå vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn er størst på overordnet plannivå. Konsekvensutredninger på overordnet plannivå skal være gode nok til å beslutte om et areal bør avsettes til et bestemt formål, eventuelt på hvilke vilkår. Derfor er det viktig at planprogrammet stiller de riktige kravene til utredning.

Overordnet plannivå gir en bedre oversikt over sammenhenger i arealbruk over større områder, og kan synliggjøre virkninger av ulike strategiske valg eller arealbruksalternativer som ikke kommer godt nok fram på detaljplannivå.

Det er de samme krav til kunnskap om miljøtilstanden for overordnete planer som for detaljplaner. Det skal stilles krav i planprogrammet om at viktig, beslutningsrelevant kunnskap skal utredes.

I den grad det foreligger konkrete utbyggingsforslag, skal utredningskravene tilpasses disse.

Der det ikke foreligger konkrete utbyggingsforslag, vil det være vanskeligere å tilpasse utredningskravene. Vurderingene av virkninger av planen blir mer tentative. Detaljnivået avhenger av konkretiseringen i planen. Beskrivelsen av konsekvenser vil i større grad dreie seg om konfliktpotensial heller enn å konkret vurdere konsekvens.

Se også denne veilederen:

 

Størrelse, sammenheng og funksjon

På dette plannivået er det særlig viktig å se på størrelse, sammenheng og funksjon på naturpregete områder som blir berørt av omdisponering. Særlig gjelder dette landskapsøkologiske sammenhenger som har en viktig funksjon for flere tema. Der en sammenheng fortsetter utenfor det aktuelle planområdet, for eksempel inn i nabokommunen, bør dette tas med i vurderingen.

  • Sammenhengende naturområder (grønn infrastruktur) er viktige for friluftsliv, naturmangfold, landskap, kulturminner og økosystemtjenester. De kan også bli viktige som spredningskorridorer ved klimaendringer.
  • Sammenhengende vannsystemer (blå infrastruktur) med kantsone/strandsone er viktige for vandring av fisk, for ulike typer av friluftsliv og som mottakere av økt nedbør. De kan samtidig være spredningskorridorer for fremmede arter, og sørge for rask og vidtrekkende spredning av forurensning.

Fragmentering, punktering og brudd på slike områder kan medføre vesentlige negative virkninger for klima- og miljøtema langt ut over det konkrete inngrepet.

Alternativer

Overordnet plan gir større muligheter for å vurdere alternative løsninger på et behov enn detaljplan. Spesielt viktig er det å se på alternativer som ivaretar de store landskapsøkologiske sammenhengene.

Eksempler på alternativer på overordnet plannivå:

  • Valg av retninger for vekst og utbygging av boliger, fritidsbebyggelse og næring
  • Konsentrert eller spredt utbyggingsmønster
  • Lokalisering av viktige funksjoner
  • Løsninger for kollektivtransport

Der det foreligger relevante og realistiske alternativer til konkrete utbyggingsforslag, skal planprogrammet inneholde et krav om at disse skal utredes på lik linje med det opprinnelige forslaget.

Eksempler på alternativer for enkeltområder:

  • Alternative arealformål
  • Alternativ lokalisering
  • Bygge ut deler av arealet
  • Endre utnyttelsesgrad