NB! Siden er under utvikling

Det er viktig at utbyggingstiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte, og at alle relevante og realistiske tiltak for å forebygge negative virkninger for miljø og samfunn er nøye vurdert.

Hvilke krav stiller forskriften?

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn både i bygge- og driftsfasen. Se § 23.  

En rekke tiltak skal gjennomføres for å unngå negative konsekvenser. De omtales som tiltakshierarkiet.

Først skal man unngå at planen eller tiltaket fører til skade (høyeste prioritet). Deretter begrense skaden, så istandsette eller restaurere, før en eventuelt, som siste utvei (lavest prioritet) vurderer å kompensere.

De tiltakene som iverksettes for å unngå, begrense, istandsette, restaurere eller eventuelt kompensere omtales samlet som avbøtende tiltak.

Kompensasjon skal bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei.

Tiltakshierarkiet skal følges og vurderingene som er gjort knyttet til det enkelte trinnet skal beskrives i konsekvensutredningen. Vurderingene skal dokumenteres og beskrives i konsekvensutredningen. Vurderinger av tiltaket og forventede konsekvenser på de ulike nivåene i tiltakshierarkiet må oppdateres underveis i utviklingen av den aktuelle planen eller tiltaket.

Å forebygge virkninger henger tett sammen med forskriftens krav om å utrede relevante og realistiske alternativer, se § 19. Gjennom alternativer til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk kan man både unngå og begrense negative virkninger.

Ansvarlig myndighet skal der det er nødvendig stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger planen eller tiltaket vil kunne få for miljø og samfunn, se § 29. Beskrivelsen av de avbøtende tiltakene som iverksettes skal også omfatte planlagte overvåkningsordninger, se § 23.

Noen avbøtende tiltak krever tillatelser etter plan- og bygningsloven eller sektorregelverk før de kan gjennomføres. Dette må avklares i den enkelte sak.

Det første og viktigste trinnet i tiltakshierarkiet er å vurdere behovet for det foreslåtte tiltaket, og om behovet kan møtes på andre måter med mindre negative konsekvenser. Hvis ikke, skal det identifiseres alternativer til det foreslåtte tiltaket som unngår eller reduserer negative konsekvenser i størst mulig grad.

Identifisering av alternativer omfatter valg av lokalisering, omfang, utforming og teknologi. Dette vil ofte være de viktigste faktorene som avgjør omfanget av konsekvenser for miljøverdiene. Disse forholdene skal derfor vurderes grundig, og begrunnes og dokumenteres gjennom konsekvensutredningen slik at myndigheter og andre berørte interesser kan etterprøve vurderingene. Ofte vil valg av lokalisering være den viktigste enkeltfaktoren for å unngå vesentlig skadevirkning. 

Det er avgjørende for et godt sluttresultat at prosjektplanleggere og ingeniører jobber sammen med miljøfaglig kompetanse for å vurdere ulike alternativer og identifiserer gjennomførbare alternativer som i størst mulig grad unngår og minimerer negative virkninger for miljø, på samme tid som hensikten med planen eller tiltaket ivaretas tilstrekkelig. 

Naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder omtaler også at alternativ lokalisering, prosjektets omfang og bruk av ulike teknologier og metoder skal vurderes, både i anleggsfase og driftsfase.

Tiltak for å unngå skade kan f.eks. være:

  • endre eller justere planområde eller lokalisering for å bevare for eksempel sammenhengende naturområder eller by- og tettstedsnær grønnstruktur, friluftslivsområder og nærturområder, viktige funksjonsområder for arter.
  • endre og eventuelt samle trasé for atkomstveg, nettilknytning og annen nødvendig infrastruktur ved utbygging av energitiltak for å begrense tiltakets omfang
  • endre lokalisering av tiltaket for å unngå økte klimagassutslipp
  • legge infrastruktur under bakken for å unngå uheldig virkning på landskapsrom
  • gjenbruk i stedet for deponering av masser
  • bruke best tilgjengelig teknologi. For eksempel transportmidler som har lite eller ingen klimagassutslipp, renseteknikk for å unngå luftforurensning
  • redusere høyde på bygg for å unngå uheldig silhuettvirkning på landskap
  • etablere tiltak som hindrer forurensning av vassdrag for eksempel partikkelavrenning fra anleggsområde
  • endre planen eller tiltaket for å unngå økte klimagassutslipp eller økt forurensning
  •  

Det andre trinnet i tiltakshierarkiet er å identifisere tiltak som kan begrense vesentlige skadevirkninger. For eksempel tiltak som reduserer varighet eller utbredelse av konsekvenser som ikke kan unngås.

Skadereduserende tiltak skal vurderes både for midlertidige og langsiktige konsekvenser. Det finnes en lang rekke mulige skadereduserende tiltak, avhengig av type prosjekt og de miljøutfordringene som skal løses.

Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger vurderes. Det følger av retningslinjen nedenfor. En naturbasert løsning utnytter kjente egenskaper natur har til å møte en utfordring, for eksempel å dempe flom eller overvann, stabilisere grunn og motvirke skred.

Naturbaserte løsninger har ofte flere funksjoner og kan gi en rekke positive tilleggseffekter for samfunnet. De kan for eksempel bidra til ren luft, fritidsaktiviteter, bevaring av kulturminner og -miljø, landskap, helsegevinster, velvære og naturmangfold.

Eksempler på midlertidige tiltak for å begrense skade i anleggsfase:

  • Samle opp og rense forurenset vann fra anleggsområde
  • begrense når på døgnet eller til hvilken årstid anleggsaktiviteter kan gjennomføres
  • tiltak for å redusere støy og støv
  • midlertidig legge om stier, turveger og løyper slik at friluftslivsområdene sine funksjoner opprettholdes
  • midlertidig flytte og mellomlagre gamle og/eller historisk viktige bygninger

Eksempler på permanente tiltak for å begrense skade:

  • Begrense tidsbruk knyttet til drift (døgn, sesong)
  • støyskjerming mot nærliggende bebyggelse
  • etablere passasjer eller sammenhenger for å sikre spredningsmuligheter for dyr og planter. Vurder om passasjer og sammenhenger vil fungere også under andre klimatiske forhold.
  • øke lengde på bru, eller etablere tunnel, for å redusere arealbeslag og barrierevirkninger
  • etablere nye stier, turveger og løyper for å oppnå samme tilgang til strandarealer eller annen grønnstruktur og friluftslivsområder som tidligere
  • etablere eller bevare parker for å redusere negative konsekvenser av klimaendringer i byområder
  • etablere naturbaserte løsninger for tilpasning til nedbørsendringer. Eksempel: Etablere Kantvegetasjon langs vassdrag for å hindre avrenning og unngå erosjon og forurensing.
  • etablere kulverter og forbedrede gyteområder for fisk. Sette ut fisk i vann og vassdrag
  • velge materialer og byggeskikk for å tilpasse nye tiltak til omgivelsene
  • bevare mest mulig naturlig vegetasjon og tilpasse bebyggelse til opprinnelig terreng
  • flytte gamle og/eller historisk viktige bygninger
  • krav om renseteknikk for å hindre utslipp av forurensning til luft og vann
  • legge til rette for sykkel- og gange, kollektivtransport og klimavennlige kjøretøy, for å redusere klimagassutslipp fra transport

Begrunn valg av skadereduserende tiltak. Beskriv forventede effekter av tiltakene sammen med gjenværende konsekvenser etter tiltakene. Denne informasjonen er viktig hvis man senere må vurdere behovet for kompensasjon. Sett klare mål for hva som skal oppnås gjennom de avbøtende tiltakene. 

Det tredje trinnet i tiltakshierarkiet er å istandsette  eller restaurere midlertidig skade. Dette kan for eksempel innebære å restaurere områder som er direkte og/eller indirekte påvirket av planen eller tiltaket, og der man ikke kan unngå eller begrense vesentlige skadevirkninger fullt ut. Hvilke tiltak som er aktuelle varierer med type tiltak og de miljøhensynene som blir påvirket av prosjektet.

Å restaurere et område er å føre det tilbake sin opprinnelige tilstand. Eksempler på områder der restaurering er aktuelt er viktige landskaps-, natur- eller friluftslivsområder. Restaurering omfatter altså mer enn å rydde og sette området i stand etter anleggsarbeid. Restaurering skjer vanligvis innenfor planområdet.

Vurdér også om områder som grenser inntil planområdet eller tiltaket må restaureres. Er det behov for å gjennomføre tiltak for å redusere forurensning av bekker eller elver nedstrøms området der tiltaket gjennomføres? Å sette i stand eller restaurere områder kan skje etappevis i anleggsarbeidet. For eksempel kan man ved etappevis uttak av masser også sette i stand eller restaurere naturområder trinn for trinn.

Sjekkliste for restaureringstiltak:

  • Begrunn valg av tiltak og beskriv forventede effekter av restaureringen.
  • Beskriv tidshorisont for forventet effekt.
  • Sett klare mål for tiltakene og hva som skal oppnås.

Dette kan være viktige innspill dersom kompensasjon vurderes.

Eksempler på tiltak for å istandsette eller restaurere:

  • revegetere anleggsområde med naturlig vegetasjon
  • fjerne tilkjørte masser fra anleggsområdet eller områder som har fungert som midlertidig masselagringsområde
  • reetablerenaturlige elve- eller dreneringsløp
  • istandsette eller restaurere gyteplasser for fisk
  • reetablere turstier og turveger
  • reetablere trær i byområder
  • istandsette eller restaurere viktige sammenhenger mellom natur- og/eller friluftslivsområder
  • restaurere grå arealer slik at viktige og naturlige funksjoner gjenopptas. Eksempel: Åpne bekker og elver i byer og tettsteder

 

Kompensere er det fjerde og siste trinnet i tiltakshierarkiet. Dette innebærer tiltak et annet sted eller utenfor planområdet, som skal erstatte det som går tapt på grunn at av planen eller tiltaket gjennomføres.

Kompensasjonstiltak er en siste utvei for å unngå gjenværende viktige negative konsekvenser.

Sjekkliste når man vurderer kompensasjon:

  • Beskriv de gjenværende negative konsekvensene, etter at man har fulgt trinnene for å unngå, begrense og istandsette eller restaurere.
  • Slå fast om det er mulig å kompensere
  • Definer i hvilket område det skal gjøres
  • Hvilke verdier skal man kompensere med?

En god beskrivelse av gjenværende konsekvenser er avgjørende for at man skal få et nøyaktig bilde av hva man skal lete etter når man ser etter alternativer for kompensasjon.

Eksempler på kompensasjon:

  • opparbeide nye friarealer eller lekeplasser et annet sted, dersom tiltaket innebærer å bygge ned eksisterende friarealer eller lekeplasser
  • økologisk kompensasjon der verdifull natur går tapt som følge av plan eller tiltak
  • Sette ut fisk i et annet vann i nærheten av planområdet eller tiltaket
  • etablere gyteplasser for fisk et annet sted i nærheten av planområdet eller tiltaket

Ansvarlig myndighet skal sørge for at det i vedtaket stilles nødvendige vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og påse at forslagsstiller overholder bestemmelsene. Det går frem av forskrift om konsekvensutredning § 29.

Det skal også stilles krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn der det er nødvendig. Ansvarlig myndighet skal fastsette:

  • Krav og overvåking
  • fremgangsmåte
  • varigheten
  • omfang

Sjekkliste

I konsekvensutredningsrapporten kan denne sjekklisten brukes til å forebygge negative virkninger:

  • Kommer det frem av konsekvensutredningen at de fire trinnene i tiltakshierarkiet, unngå, begrense, istandsette og kompensere er vurdert?
  • Er potensialet for forebyggende tiltak diskutert og beskrevet?
  • Er tiltakene som er foreslått for å avbøte effekter, beskrevet tydelig og er effektene og virkningene tydelig forklart?
  • Er noen negative effekter av de foreslåtte avbøtende tiltakene beskrevet?
  • Kommer usikkerheten knyttet til de foreslåtte avbøtende tiltakene frem av konsekvensutredningen?
  • Dekker tiltakene både anleggs- og driftsfase til planen eller tiltaket?
  • Er valg av de konkrete tiltakene som er foreslått gjennomført begrunnet?
  • Kommer det frem av konsekvensutredningen om tiltakshaver har bundet seg til å gjennomføre aktuelle tiltak, eller om tiltakene kun er forslag eller anbefalinger?
  • Er det tydelig definert hvem som har ansvar for implementeringen av tiltakene, inkludert roller, ansvar og ressurser?
  • Dersom det er avbøtende tiltak man har valgt å ikke gå videre med eller foreslå, er dette begrunnet?