Konsekvensutredningen er et viktig grunnlag for beslutning, og gir myndigheten som skal ta beslutningen et godt grunnlag for å vurdere om en plan eller et tiltak kan godkjennes.

Hva skal synliggjøres for beslutningstaker?

  • Egenskapene ved planen eller tiltaket og hvilke vesentlige virkninger planen eller tiltaket vil medføre for miljø og samfunn, skal beskrives i saksframlegget eller innstillingen til vedtak. Det skal også fremgå hvordan høringsuttalelsene er vurdert og hvilken vekt de er tillagt. Se § 29.

Hvordan skal beslutningstaker behandle saken?

  • Ansvarlig myndighet skal forvisse seg om at oppdatert kunnskap legges til grunn for sluttbehandling av saken. Det gjelder også hvis det går lang tid fra gjennomført høring av konsekvensutredningen til tidspunkt for endelig vedtak. Se § 28.
  • Ansvarlig myndighet skal ta tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser ved behandling av planen eller tiltaket.
  • Det skal stilles vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Se § 29.
  • Ansvarlig myndighet skal stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn, der det er nødvendig. Når det stilles krav om overvåking skal ansvarlig myndighet fastsette fremgangsmåten og varigheten om omfanget av overvåkingen. Se § 29.
  • Vedtaket skal gjøres kjent for offentligheten og berørte myndigheter. Dokumentene skal være elektronisk tilgjengelige på nett, så langt noe annet ikke følger av eller i medhold av lov. Planvedtak skal kunngjøres i samsvar med plan- og bygningsloven §§ 8-4, 11-15 og 12-12. Se § 30.

Råd om god praksis

  • Presentasjonen av konsekvenser bør presenteres som en egen del eller et eget kapittel i saksframlegget eller innstillingen. Fullstendig konsekvensutredning skal legges ved eller gjøres lett tilgjengelig for beslutningstaker.

Informere tydelig om konsekvensene

De viktigste konsekvensene av en plan eller tiltak må komme tydelig fram. Alternativer til planen eller tiltaket synliggjøres. Negative konsekvenser som kan skape tvil om planen eller tiltaket bør gjennomføres, må ikke underkommuniseres. Konsekvenser som ikke har så stor betydning for beslutningen kan eventuelt oppsummeres kort.

Presenter de mest sentrale konsekvensene for klima- og miljøtemaene. De skal bygge på de vurderingene som er gjort i konsekvensutredningen av samlet konsekvens for alle miljøtema.

Presentasjonen bør gjengi tabellen som er laget for å vise konsekvensen for de ulike alternativene som er vurdert. 

Tabellen bør suppleres av tekst for å sikre at det kommer klart fram hva som er de mest sentrale miljøtemaene, og hvor store og kritiske miljøkonsekvensene er for de ulike alternativene. Som en del av dette er det særlig viktig å ta hensyn til samlet virkning. Det bør presenteres på en tydelig måte dersom planen eller tiltaket kan gjøre det vanskeligere eller umulig å nå nasjonale miljømål, eller forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Synliggjør konsekvensene der det er aktuelt. Det kan for eksempel gjøres ved å visualisere konflikter i konfliktkart.

Vi vil anbefale at dette oppsettet også brukes for utredningstema som ikke er omfattet av denne veilederen (se § 21 i forskriften).

Synliggjør de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningene som er gjennomført. Der det foreligger et godt ikke-teknisk sammendrag (se § 17 i forskriften), kan denne teksten brukes som del av saksframlegget eller innstillingen.

Stille vilkår for å forebygge negative virkninger

Det skal stilles vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn, der det er hjemmel for dette.

Vilkår om avbøting gjelder planer eller tiltak med vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, og det ikke har vært mulig å avbøte virkningene. Vis hvordan avbøtende tiltak kan redusere konsekvensgraden. Dette må skille tydelig fra konsekvensgraden uten avbøtende tiltak.

Det er viktig at slike vilkår kommer tydelig fram i saksframstilling eller innstilling. Vilkårene bør begrunnes. Der det er ulike valg om forebygging, bør alternativene begrunnes med hvordan de reduserer konsekvenser. Vilkårene skal være forpliktende for forslagsstiller. Det bør gå fram av vedtaket hvordan man sikrer at vilkårene blir fulgt opp.

Stille vilkår om overvåking

Still vilkår om overvåking der det er nødvendig, dersom planen eller tiltaket medfører vesentlige negative virkninger:

  • Vilkår må komme tydelig fram i saksframstilling eller innstilling, og begrunnes.
  • De skal si noe om hvordan overvåkingen skal gjennomføres, hvor lenge, eventuelt med hvilken frekvens og omfang overvåkingen skal gjennomføres, og hvem som skal gjennomføre den.
  • De skal være forpliktende for forslagsstiller, og det bør gå fram av vedtaket hvordan man sikrer at overvåkingskravene blir fulgt opp.

Skille konsekvenser fra avveininger

Saksframlegg eller innstilling må skille tydelig på hva som er konsekvensene av den aktuelle planen eller tiltaket, og hvilke avveininger man deretter gjør mellom planen eller tiltakets nytte og politiske prioriteringer opp mot konsekvensene.

Sikre oppdatert kunnskapsgrunnlag

Hvis det har gått lang tid fra konsekvensutredningen er utarbeidet til vedtak skal fattes, skal ansvarlig myndighet kontrollere at den kunnskapen fremdeles er gyldig. Dette kan for eksempel gjøres ved å sjekke databasene eller andre kilder som data er hentet fra. Har deler av planområdet eller områder innenfor influensområdet fått endret status, for eksempel ved vern eller sikring til friluftslivsformål, kan dette endre grunnlaget for konsekvensvurderingen. Dersom en art eller en naturtype har endret status på rødlisten til mer eller mindre truet, kan dette også endrer konsekvensvurderingen.

Ansvarlig myndighet må sjekke at vurderingen av konsekvensene av planen eller tiltaket blir justert i henhold til oppdatert kunnskapsgrunnlag, før saken legges fram for beslutning.

Kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget

Ansvarlig myndighet har et ansvar for å gjøre en selvstendig vurdering av konsekvensene av planen eller tiltaket. Det er ikke tilstrekkelig å kun basere seg på utredning levert av forslagsstiller.

Vurdere høringsinnspill

Ta hensyn til innkomne høringsinnspill når vedtak skal fattes. Gjør rede for hvordan innspillene er tatt hensyn til og hvilken vekt de er tillagt. Om ansvarlig myndighet ikke er enig i de argumenter som framføres, bør dette begrunnes. Om det ikke tas hensyn til argumentene i vedtaket, bør også dette begrunnes. Redegjør for argumenter man velger å ta hensyn til i vedtaket.

Begrunne beslutningen

Forskrift om konsekvensutredninger sier ikke noe om hvordan avveininger skal gjøres eller hvilket resultat man skal komme fram til. Det er imidlertid viktig at avveininger begrunnes, slik at det i ettertid ikke finnes noen tvil om hvorfor en beslutning ble som den ble. Dersom man vedtar en plan eller et tiltak på tross av store negative konsekvenser, må det komme tydelig fram hvordan man mener at samfunnsnytten av tiltaket likevel er større. Dette vil også kunne bidra til en ryddigere diskusjon i etterkant, dersom vedtakets natur er konfliktfylt.

Ta "tilbørlig hensyn" til konsekvensutredningen

Forskriften krever at det skal tas tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne høringsinnspill. Saksgrunnlaget må derfor beskrive egenskapene ved planen og vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette legges til grunn for vedtaket. Legg også vekt på å beskrive konsekvensene i avveiningen. Det er avgjørende for om planen eller tiltaket skal vedtas eller ikke.

I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å gjennomføre en planlagt utbygging på tross av betydelige negative miljøkonsekvenser. Dette krever en ryddig begrunnelse, der man ikke underkommuniserer konsekvensene. Resultatene av konsekvensutredningen skal også brukes til å planlegge miljøtilpasninger og avbøtende tiltak.