Forskjellen på konsekvensutredninger for overordnede arealplaner og planer for enkelttiltak er knyttet til skala på plan- og utredningsområde, og detaljnivået i utredningen. Overordnet nivå gir oversikt og helhet.

Flere konsekvensutredninger omfatter kun overordnet nivå. Informasjon om hvilke planer og reguleringer det gjelder finner du her:

Generelle krav og veiledning til kommuner og fylkeskommuner:

Viktige miljøverdier på overordnet nivå

  • På overordnet plannivå har vi mulighet til å se arealbruk i en større sammenheng, og i et lengre tidsperspektiv. Eksempler: Regionale planer, kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner.
  • Her utreder og viser vi virkninger av ulike strategiske valg eller arealbruksalternativer for beslutningstakerne. Dette er virkninger som ikke kommer fram når man utreder konsekvensene på detaljplannivå.
  • Det er viktig at konsekvensutredning på overordnet nivå fanger opp sentrale elementer og bidrar til å avklare mulige konflikter tidlig. Slik unngår vi at det åpnes for ressurskrevende detaljplanprosesser med tilhørende konsekvensutredning av tiltak, som kan vise seg å være i konflikt med for eksempel nasjonale miljømål.
  • Fragmentering av arealer kan føre til vesentlige negative virkninger for klima- og miljø, og kan gi følger langt ut over det konkrete inngrepet. Det er derfor viktig å beskrive og vurdere klima- og miljøtema, og synliggjøre hvordan disse påvirkes. I verste fall kan det påvirke muligheten for å oppnå de nasjonale miljømålene.

Konsekvensutrede miljøverdier på overordnet nivå

Første trinn i metoden for å vurdere miljøkonsekvenser er å identifisere viktige miljøverdier. Dette er en del av kunnskapsgrunnlaget for all arealplanlegging. På denne måten ivaretar vi viktige miljøverdier tidlig i planprosessen.

Når planforslag utarbeides skal de to siste trinnene i metoden, påvirkning og konsekvens, gjennomgås for å vurdere konsekvensene av den foreslåtte planen. Det gir grunnlag for å endre og tilpasse planforslaget.

Resultatene av utredninger av enkeltområder brukes som grunnlag for å vurdere de samlede arealbruksendringene. Den samlede vurderingen skal presentere hvilke arealbruksendringer som foreslås i planforslaget og hvilke konsekvenser de har for ulike miljøhensyn.

Ofte vil det foreligge mange eksiterende og nye utbyggingsområder avsatt til samme arealformål i en kommuneplan, for eksempel boligområder. Eksisterende og nye områder bør i konsekvensutredningen sees på som alternativer. En god alternativvurdering kan bidra til at de områdene med mest negative konsekvens for miljøtema ikke videreføres. Det er også viktig å vurdere om det er områder som er så viktige at arealbruksendringen bør unngås, eller om virkningene kan forebygges.

  • Hva trenger beslutningstaker å vite om det aktuelle klima- og miljøtemaet for å ta stilling til ny eller endret arealbruk?
  • Er det større sammenhengende områder med en viktig funksjon for flere fagtema innenfor det aktuelle utredningsområdet?
  • Foreligger det opplysninger i tematiske kommunedelplaner som tilsier at lokaliteter innenfor utredningsområdet bør tillegges særlig hensyn i verdivurderingen?
  • Foreligger det opplysninger gjennom nasjonal, regional eller kommunal kartlegging og/eller verdsetting av det aktuelle miljøtemaet, som tilsier at noen forekomster bør tillegges særlig hensyn i verdivurderingen?

Er det aktuelle området del av et større sammenhengende område?

  • Det aktuelle området fortsetter utenfor det aktuelle planområdet og/eller strekke seg inn i nabokommunen.
  • Kan tiltak i det aktuelle utredningsområdet påvirke miljøverdier utenfor selve planområdet?

Når vi avgrenser utredningsområdet, bør slike vurderinger av påvirkning synliggjøres.

Vurderinger og avgjørelser vi tar på overordnet nivå, påvirker vurderinger på lavere nivåer i planleggingen. Det gjelder for eksempel når vi skal vurdere tilpasninger til planene på detaljplannivå.

Vurder disse spørsmålene når du jobber med overordnet plan

  • Hva betyr den planlagte arealbruken, for eksempel i kommuneplanen, for klima- og miljøet i kommunen, eller i fylket?
  • Fins det føringer i aktuelle sektorlover eller statlige planretningslinjer som har betydning for den planlagte arealbruken i det aktuelle området?
  • Hvordan vil de samlede arealbruksendringene i planen, det vil si summen av de foreslåtte planområdene, påvirke sentrale miljøtema? Alle utredningsområder i planforslaget bør grupperes og vurderes etter arealformål.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid