Nullalternativet er forventet situasjon i influensområdet, dersom planen eller tiltaket ikke blir gjennomført. Det tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand, og beskriver den mest realistiske utviklingen i utredningsområdet.

Hvilke krav stiller forskriften?

Konsekvensutredningen skal beskrive nåværende miljøtilstand, og gi oversikt over hvordan miljøet antas å utvikle seg hvis planen eller tiltaket ikke gjennomføres. 

Dagens miljøstatus er ikke en realistisk fremtidig situasjon for mange planer og tiltak, derfor benyttes nullalternativet som et sammenlikningsgrunnlag.  Konsekvensene av planen eller tiltaket og flere alternativer vurderes opp mot nullalternativet.

Hensikten med å utarbeide nullalternativet er å:

  • tydeliggjøre realistisk utvikling i utredningssområdet som ikke skal tilskrives den aktuelle planen eller tiltaket
  • etablere et presist sammenligningsgrunnlag for konsekvenser av den aktuelle planen eller tiltaket

I nullalternativet er det viktig at utreder er tydelig på hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for fremtidig utvikling i utredningsområdet.

Fastsett et sammenligningsår

For å sammenligne miljøkonsekvensene av planen eller tiltaket med miljøkonsekvensene i nullalternativet må det fastsettes et sammenligningsår for utarbeidelse av nullalternativet. Sammenlikningsåret er det året en plan er realisert, eller et tiltak er ferdigstilt. Hvis det er vanskelig å tidfeste, så gjør et valg og begrunn hvorfor.

Denne figuren viser mulig utvikling av dagens miljøtilstand: Nullalternativet er i sammenlikningsåret ikke det samme som dagens miljøtilstand. Det er tatt hensyn til utviklingstrekk som har negativ miljøpåvirkning som ikke skyldes planen eller tiltaket.

Vurder tidshorisonten for planen eller tiltaket

I tillegg til å fastsette sammenligningsåret, må tidshorisonten for planen eller tiltaket vurderes. Den skal være lang nok til at den dekker miljøpåvirkningen av planen eller tiltaket. Begrunn vurderingene.

  1. Start med å beskrive dagens miljøtilstand.
  2. Dagens miljøtilstand i utredningsområdet skal beskrives for de ulike utredningstemaene.
  3. Det er viktig å ha god oversikt over nåværende miljøtilstand, for å vurdere utvikling fram i tid, altså nullalternativet.
  4. Sammenlign dagens situasjon med nullalternativet. Det synliggjør eksterne faktorer som kan føre til økt miljøbelastning, som er helt eller delvis uavhengigge av planen eller tiltaket. Det er relevant der nullalternativet skiller seg vesentlig fra dagens miljøtilstand.

Noen ganger kan dagens miljøtilstand brukes som nullalternativ, og dermed som sammenligningsgrunnlag.

Eksempler:

  • Planer eller tiltak som har sammenligningsåret relativt kort fram i tid
  • Hvis andre relevante påvirkningsfaktorer, planer eller tiltak vil påvirke dagens miljøtilstand

Bruk disse kontrollspørsmålene til å avgjøre om det er aktuelt å bruke dagens miljøtilstand som nullalternativ:

  1. Finnes det andre faktorer som det er rimelig å anta vil påvirke miljøtilstanden i utredningsområdet fram til sammenlikningsåret?
  2. Finnes det andre vedtatte planer eller tiltak som det er realistisk at blir gjennomført og som det er rimelig å anta vil påvirke miljøtilstanden i utredningsområdet fram til sammenlikningsåret?

Hvis svaret på begge spørsmålene er nei, kan dagens miljøtilstand brukes som nullalternativ, og som sammenligningsgrunnlag for å vurdere konsekvensene av planen eller tiltaket som utredes. Dette må begrunnes godt, med en beskrivelse av hvordan dagens miljøtilstand er den mest realistiske utviklingen fram til sammenligningsåret.

Hvis svaret på ett eller begge spørsmålene er ja, er ikke dagens miljøtilstand den mest realistiske utviklingen. Det måutarbeides et nullalternativ som tar hensyn til andre påvirkningsfaktorer og utviklingstrekk, og andre vedtatte planer eller tiltak. Dette beskrives i veilederen under.

  • Miljøtilstanden i et område endrer seg som regel over tid, uavhengig av den aktuelle planen eller tiltaket.
  • Ta hensyn til forhold som over tid kan forbedre eller forverre miljøtilstanden dersom ingen tiltak settes i verk.
  • Nullalternativet avviker ofte fra dagens miljøtilstand. Dette skyldes utviklingen i ytre faktorer som for eksempel demografi, økonomisk aktivitet, miljø og teknologi.
  • Bruk anerkjente kilder i dette arbeidet. Det finnes prognoser for mange av disse faktorene.
  • Dokumenter kildene og ta hensyn til at prognosene vurderes som nøyaktige nok for arealene og tidsrommene som skal analyseres.
  • Vurderingene av andre påvirkningsfaktorer, gjelder både tidligere, samtidige og fremtidige påvirkninger.

Eksempel: Klimaendringer er en miljøfaktor som fører til at nullalternativet avviker fra dagens situasjon, og kan påvirke relevante miljøverdier. 

  • Kan klimaendringer  påvirke det aktuelle området i løpet av tidshorisonten som er lagt til grunn? 
  • Dette er mest aktuelt for planer eller tiltak som har virkninger som strekker seg lagt frem i tid. Bruk klimaframskrivninger som utgangspunkt, for eksempel regionale klimaprofiler. Oppgi kildene.  

Generelt vil naturlig variasjon i klimaet dominere over menneskeskapte klimaendringer i de neste 10-20 årene. Det betyr at det for tiltak med kort levetid anbefales å bruke mest mulig oppdaterte data for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.

Aktuelle problemstillinger knyttet til klimaendringer omtales i veilederne for de ulike miljøtemaene (Lenke).

Nullalternativet skal inkludere relevante eksisterende planer og tiltak i utredningsområdet som påvirker fremtidig miljøtilstand.

Tiltak

  • Utover nødvendig drift og vedlikehold er det kun vedtatte tiltak som kan tas med i nullalternativet.
  • Det er ikke tilstrekkelig at tiltak er foreslått i en melding til Stortinget, i et forslag til kommunestyret eller er omtalt i en strategi eller handlingsplan.
  • Med vedtatte tiltak menes tiltak som er godkjent og iverksatt, og tiltak som har fått midler bevilget fra Stortinget eller fra kommunen.
  • Oppgi hvilke vedtatte tiltak som tas med i nullalternativet
  • Beskriv hvilke forutsetninger som gjelder for disse tiltakene. For eksempel: tidspunkt for igangsetting og hvilke arealer som kan bli påvirket.

Planer

Bare vedtatte planer kan legges inn i nullalternativet

  • Vær tydelig på hva som legges til grunn. Angi hvilke vedtatte planer som tas med i nullalternativet
  • Beskriv hvilke forutsetninger som ligger til grunn for konsekvensene disse antas å ha. Eksempler: Tidspunkt for igangsetting og hvilke arealer som blir påvirket.
  • For eldre og for mer generelle planer kan det være vanskelig å avgjøre hva og hvor mye som bør legges til grunn i nullalternativet, også når det antas å igangsettes. 

Hvis det er stor usikkerhet knyttet til om planene eller tiltakene vil bli realisert, må det synliggjøres

  • At en plan eller et tiltak er vedtatt er nødvendigvis ikke det samme som at det blir gjennomført.
  • Målet med nullalternativet er at det beskriver den mest realistiske utviklingen uten den aktuelle planen eller tiltaket.
  • Hvis en vedtatt plan eller tiltak sannsynligvis ikke gjennomføres, skal disse ikke inkluderes i nullalternativet. Ta kontakt med relevant planmyndighet som kan klargjøre om en vedtatt plan eller et tiltak blir gjennomført eller ikke.

Dokumenter godt og redegjør for valg som tas

Å danne seg et bilde av nullalternativet er krevende, fordi mange faktorer skal identifiseres og vurderes. Det er knyttet usikkerhet til om vedtatte planer eller tiltak faktisk gjennomføres, og hvor store konsekvensene av disse blir om de blir iverksatt. 

Nullalternativet er alltid basert på forutsetninger og antakelser som utreder legger til grunn. Det er derfor viktig å dokumentere og redegjøre for hvilke forhold som er vurdert og inkludert, og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Dette er nødvendig for at konsekvensutredningen skal bli transparent og etterprøvbar.

Bruk alternative utivklingsscenarioer ved stor usikkerhet

Nullalternativet sier noe om fremtiden, og derfor er det alltid knyttet usikkerhet til det.

Hvis usikkerheten er stor knyttet til ytre påvirkningsfaktorer, kan vi bruke alternative utviklingsscenarioer. Det er spesielt aktuelt i tilfeller hvor usikkerheten er av avgjørende betydning for vurderingen av konsekvens.

Eksempel: Usikkerhet om en vedtatt plan eller tiltak, som har stor påvirkning i utredningsområdet, blir gjennomført eller ei.

Ved bruk av ulike scenarioer kan utreder vise spennet i konsekvensene som følger av planen eller tiltaket.

Figuren viser to ulike scenarioer i tillegg til nullalternativet:

Scenario 1 legger til grunn at alle ytre påvirkningsfaktorer som vil påvirke miljøtilstanden negativt, men som det er usikkerhet knyttet til, vil finne sted. Det kan dermed ses på som en i verste fall-utvikling. Om det er knyttet usikkerhet til om et vindkraftverk som er gitt konsesjon vil bli bygget eller ei, vil det i dette scenarioet forutsettes at dette bygges.

I motsatt fall antar scenario 2 at ingen av de usikre faktorene vil finne sted, og blir dermed et i beste fall-utvikling for miljøtilstanden. I sum blir scenario 2 i praksis lik dagens miljøtilstand.

Avhengig av hvilket scenario som brukes som sammenlikningsgrunnlag, vil konsekvensene bli vurdert forskjellig, og det er viktig for beslutningstaker å være klar over spennet i konsekvensene som avhenger av ulike fremtidige alternativer det er knyttet usikkerhet til.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid