Grunnforurensning

Det er mange områder som kan ha forurensning i grunnen. Grunnforurensning finnes ofte på nåværende og tidligere industritomter, på næringsarealer brukt til biloppstilling eller på bensinstasjoner, samt på avfallsfyllinger og deponier, på brannøvingsfelter og skytebaner. Forurensning av øvre jordlag er vanlig rundt sterkt trafikkerte veier og anlegg, men kan også skyldes lokale industriutslipp eller langtransportert luftforurensning. I jordbruksområder kan grunnvannet være forurenset med plantevernmidler og næringsstoffer. Forurensningen kan også oppstå i forbindelse lekkasjer fra rør og andre installasjoner, samt ved uhell og søl. I tillegg vil byjord i de største byene i Norge kunne anses som mulig forurenset som følge av historisk bruk av områdene. Det finnes også områder med naturlig høye grunnivåer av forurensende stoffer, som alunskifer og syredannende berggrunn.

Grunnforurensning kan legge betydelige begrensninger på arealbruk og bruk av grunnvann. Det kan også medføre skade på naturmiljøet.


Det er likevel ikke nødvendigvis til hinder for utbygging eller omregulering. Dersom områdene ryddes opp til akseptabelt nivå, slik at det ikke er fare for helse eller miljø, kan områdene bygges ut. Å transformere gamle industritomter er et viktig grep for å fortette i de største byene. Det kan være en mulighet til å rydde opp og fjerne gamle forurensninger.

Overordna plan

Når arbeidet med kommuneplanens arealdel starter, bør kommunen skaffe seg oversikt over kjente og antatte forekomster av grunnforurensing. Dette inkluderer nedlagte avfallsdeponier.

Kilder som kan brukes for å kartlegge grunnforurensning: 

  • Sjekk om det er registrert grunnforurensning i kart i fagsystemet Grunnforurensning. 
  • Faktaarket Grunnforurensning - bransjer og stoffer viser en oversikt over forurensning som ofte finnes i grunnen, knyttet til ulike aktiviteter og bransjer.

  • Berggrunnskart som viser kartlag, med blant annet syredannende bergarter
  • Gamle flyfoto, arkivbilder og gamle dokumenter kan vise hvor det tidligere har vært eksempelvis industri, næringsarealer, bensinstasjoner eller biloppsamlingsplasser. Undersøk disse områdene, da det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer. Mye av dette ligger alt i fagsystemet Grunnforurensning.
  • Kommunene kan også ha registrert grunnforurensning i egne kart eller planer.
  • Tegn inn all kjent grunnforurensning på kart. Det kan være som temakart som følger med kommuneplanen eller gjennom å bruke hensynssone eller fareområde i plankartet til kommuneplanens arealdel med bestemmelser jf. pbl §§ 11-8 og 11-10. Dersom det kommer frem nye områder med grunnforurensning som ikke er registrert i fagsystemet Grunnforurensning, bør disse områdene legges inn i her.

  • Planlegging av ny, forurensende virksomhet

    Dersom dere planlegger ny, forurensende virksomhet, bør dere vurdere om den kan øke eller spre forurensning til grunnen. Avklar i overordnet plan om de planlagte utbyggingsområdene er sårbare for økt forurensning.

    Disse kildene kan være relevante:

  • Verdifulle ressurser og arealer identifiseres med grunnlag i eksisterende planer og kartgrunnlagkart.
  • Lokale jordkvalitetskart og andre ressurser for å vurdere jordkvalitet finnes hos forskningsinstituttet NIBIO. De er samlet i databasen Kilden, herunder jordsmonnskart.
  • Grunnvannsdata er samlet i NGUs database GRANADA, men brønnoversikten er ikke komplett.

  • Kart over eksisterende grunnvannsbrønner finnes også på Miljødirektoratets Miljøstatus og i fagsystemet Grunnforurensning.

Følgende spørsmål kan være relevante

  • Kan planlagt arealbruk eller tiltak medføre grunnforurensning?
  • Kan grunnforurensning påvirke verdifulle ressurser i form av attraktive utviklingsområder, naturområder, grunnvann eller dyrkningsjord. Kan den påvirke forekomster som er i aktiv bruk?

Hvor sårbar er naturen i området? Sjekk naturbase og fagsystemet Grunnforurensning

Planlegges det tiltak eller endret arealbruk i områder hvor det allerede er forurensning i grunnen?

Kartlegg omfang av forurensningen dersom det planlegges tiltak eller endret arealbruk i områder hvor grunnen allerede er forurenset. Avgrens området med grunnforurensning dersom det er mulig.

Særskilt utfordrende forurensning

I særskilte tilfeller kan forurensning gjøre det svært utfordrende å bygge eller gjennomføre anleggsarbeider i området.

Slike lokaliteter kan være:

  • Gamle, nedlagte deponier
  • Felt med alunskifer eller andre bergarter med betydelig syredannende potensial
  • Lokaliteter der grunnen er forurenset med spesielt utfordrende stoffer som er vanskelig å gjøre tiltak i. Det kan også mangle sikre elleretablerte tiltaksmetoder eller være få deponier eller andre lovlige avfallsanlegg som kan ta imot oppgravde masser
  • De aller mest forurensede industriområdene

Å rydde opp i forurensning eller håndtere masser i disse områdene kan være teknisk utfordrende og svært kostnadskrevende. I slike områder være det være hensiktsmessig å vurdere andre lokaliseringer eller trasevalg. Dersom overordnet plan likevel åpner for ny utbygging i slike områder, krever det relativt omfattende utredninger på overordnet nivå. Det vil gi nok kunnskap til å beslutte å legge området ut til utbyggingsformål.

Utred dette:

  • Dokumenter forurensningssituasjonen i området. Gjør innledende miljøtekniske undersøkelser. Informasjon om gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser finnes i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn.
  • Analyser mulige konsekvenser av utilsiktede hendelser som følge av ny arealbruk. Beskriv hvordan det sikres at slike hendelser ikke medfører uakseptabel risiko.
  • Vurder hvilken type tiltak som trengs i bygge- og anleggsfasen, for å unngå hendelser som medfører uakseptabel risiko.

For nedlagte deponier kan risikovurderingen omfatte:

  • Vurder risiko for skader på rør og installasjoner, og for spredning av gass inn i bygget eller til naboeiendommer. Differenssetninger mellom bygg og arealene rundt kan påvirke miljø og helse.
  • Vurder risiko for økt spredning av gass eller forurensing til områdene rundt.

Risikoen må utredes tilstrekkelig til at kommunen kan ta en beslutning om å anbefale området som utbyggingsområde eller ikke.

Øvrige områder med grunnforurensning:

I andre områder er grunnforurensning imidlertid ikke til hinder for utbygging. Avklar likevel hvilken type forurensning som er i området.

Følgende kilder brukes:

Veileder om Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser etter forurensningsforskiften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser angir hvor godt ryddet et område må være for å kunne bygges ut. Den er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Tilstandsklassene kan likevel brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning.

Hvordan kan vi begrense belastning på mennesker og miljø?

Beskriv avbøtende tiltak for å unngå eller begrense spredning av forurensning. Tiltak på overordnet plannivå kan være kreve grundige undersøkelser i forbindelse med reguleringsplan.

Bestemmelser i overordnet plan kan forutsette at ny virksomhet i området ikke medfører ny grunnforurensning. Bestemmelser kan også kreve at reguleringsplanen regulerer inn avbøtende tiltak som hindrer forurensning.

Reguleringsplan

Planlegges det ny forurensende virksomhet?

Dersom etablering av ny virksomhet kan føre til forurensning til jord og grunn, må reguleringsplanen gjøre rede for dette.

Følgende spørsmål kan være relevante å stille:

  • Kan planlagt arealbruk eller tiltak gi grunnforurensning?
  • Kan en fremtidig forurensning påvirke verdifulle ressurser? Det kan være attraktive utviklingsområder, naturområder, grunnvann, dyrkingsjord eller forekomster som er i aktiv bruk.
  • Hvor sårbar er naturen i området? Sjekk naturbase og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Er det sårbare resipienter i nærheten? Sjekk Vann-Nett
  • Brukes grunnvannet i området til drikkevann? Sjekk GRANADA (brønnoversikt er ikke komplett) og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Hvordan skal virksomheten drives? Medfører driften fare for utslipp til grunnen? I så fall hvor og hvilke stoffer?
  • Hvilke utslipp vil virksomheten ha? Opplys så langt det er mulig om mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter som kan medføre forurensning.
  • Dersom utslippene kan inneholde stoffer på den norske prioritetslisten over miljøgifter, bør dette framgå av planen.
  • Vil det kunne forekomme regulerte eller diffuse utslipp som forurenser grunnen? Det kan være i form av nedfall og spredning av støv, eller forurenset jord og overvann på bakken. I så fall hvor og med hvilke stoffer?
  • Beskriv tiltak for å unngå og begrense forurensning og dokumenter om mulig effekt av tiltak.

Kartlegg av eksisterende grunnforurensning:

  • Sjekk fagsystemet Grunnforurensning og Faktaark om bransjer og stoffer. Her finnes arkivbilder. Gamle dokumenter kan avdekke tidligere forurensning. Tomter hvor det har vært industri, bensinstasjoner eller biloppsamling bør undersøkes nærmere. Det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer.
  • Sjekk fagsystemet Grunnforurensning. Hvis lokaliteten er registrert her, kan det finnes analysedata for jord og grunnvann her.
  • Dersom det er grunn til å tro at utfordrende forurensningsforhold i området kan begrense arealbruken, vurder en ny miljøteknisk undersøkelse for å avklare forurensningsnivå.
  • Er det ikke sannsynlig at grunnforurensningen vil legge begrensninger på arealbruken kan vi dere vente med å gjennomføre miljøteknisk undersøkelse til byggesaken.
  • Veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser. Det er gitt i forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser angir også hvor godt ryddet et område må være for å kunne bygges ut. Veilederen er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser kan likevel også brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning, for å avklare om at området kan ryddes godt nok være byggbart.

Planlegges det tiltak eller endret arealbruk i områder hvor grunnen allerede er forurenset?

Dersom det planlegges tiltak eller endret arealbruk i områder hvor det allerede er forurensning i grunnen er det viktig å kartlegge omfang av forurensning og om mulig avgrense området med grunnforurensning.

Særskilt utfordrende forurensning

I særskilte tilfeller vil forurensningen være av en slik art at det blir svært utfordrende å bygge eller gjennomføre andre anleggsarbeider i området. Eksempler på slike lokaliteter kan være:

  • Gamle, nedlagte deponier
  • Felt med alunskifer eller andre bergarter med betydelig syredannende potensiale
  • Lokaliteter der grunnen er forurenset med spesielt utfordrende stoffer. Disse kan være vanskelig å gjøre tiltak i. Det kan mangle sikre og etablerte tiltaksmetoder, eller det er få deponier eller andre lovlige avfallsanlegg som kan ta imot oppgravde masser.
  • De aller mest forurensede industriområdene

Utbygging i slike områder bør være utredet og avklart på overordnet nivå. Hvis ikke, vær klar over at utredningene på reguleringsplannivå kan avdekke så krevende forurensningsforhold at planområdet ikke kan bygges ut som planlagt. I slike områder kan det være hensiktsmessig å vurdere andre lokaliseringer eller trasevalg.

Utbygging i områder med denne typen grunnforurensning vil kreve omfattende utredninger, for å få nok kunnskap til å beslutte om området kan bygges ut.

Utredningen må minimum inneholde:

  • Dokumentasjon på forurensningssituasjonen i området. Gjør grundige miljøtekniske undersøkelser. Informasjon om gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser finnes i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn
  • Risikoanalyse av mulige konsekvenser
  • Vurdering av hvilken type tiltak som er nødvendig for å forebygge helse- og miljøfare under og etter utbygging

For nedlagte deponier vil følgende risikovurderinger være relevante:

  • Vurder risikoen for skader på rør og installasjoner. Det kan være skader på avløpsrør og drenssystemer, eller risiko for spredning av gass inn i bygget eller til naboeiendommer. Differenssetninger mellom bygg og arealene rundt kan få konsekvenser for miljø og helse.
  • Vurder risikoen for at gass eller forurensingskomponenter sprer seg til områdene rundt under etablering av fast belegning og bygninger, eller ved alminnelige gravearbeider på tomta.
  • Ytterligere veiledning om bygging på nedlagte deponier finnes

Utred risikoen tilstrekkelig til at kommunen kan ta stilling til om området kan anbefales som et utbyggingsområde.

Øvrige områder med grunnforurensning:

I noen områder er grunnforurensning ikke til hinder for utbygging, selv om det ofte vil være behov for opprydding i grunnen. Avklar hvilken type forurensning som finnes i området. Dersom det er risiko for grunnforurensning, må det avklares om forurensningen er så omfattende at den kan hindre gjennomføring av planen eller tiltaket.

Kilder for å avklare hvilken forurensning som finnes i området:

  • I fagsystemet Grunnforurensning og Faktaark om bransjer og stoffer finnes arkivbilder og gamle dokumenter som kan avdekke tidligere forurensning. Analysedata for jord og grunnvann er også lagret her. Tomter hvor det har vært industri, bensinstasjoner og biloppsamling bør undersøkes nærmere, da det er grunn til å tro at det kan være forurensning på slike eiendommer.

Dersom det er grunn til å tro at utfordrende forurensningsforhold i området kan begrense arealbruken, bør en ny miljøteknisk undersøkelse vurderes for å avklare forurensningsnivå.

Dersom det ikke er grunn til å tro at grunnforurensningen vil begrense arealbruken, kan dere vente til byggesaken med å gjennomføre miljøteknisk undersøkelse.

Veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn setter minimumskrav til målepunkter for miljøtekniske undersøkelser. Den følger forurensningsforskriften kapittel 2. Veilederens tilstandsklasser angir også hvor godt ryddet et område må være for å kunne bygges ut. Veilederen er mest relevant på byggesaksnivå og ved opprydding. Veilederens tilstandsklasser kan likevel også brukes i reguleringsplaner i områder med krevende grunnforurensning for å avklare om området kan ryddes godt nok til å være byggbart.

Kommunen må bruke denne dokumentasjonen til å vurdere om det planlagte prosjektet ikke vil medføre risiko for helse eller miljø. Dette er en skjønnsmessig vurdering for hvert enkelt tilfelle.

Vurder også om utbyggingen eller anleggsfasen kan gi grunnforurensning.

Relevante spørsmål kan være:

  • Vil utbygging og gjennomføring av planen medføre risiko for å spre eksisterende eller ny forurensning til jord eller grunnvann?
  • Finnes det tiltak som kan avbøte eller redusere risiko i anleggsfasen?

Hvordan kan vi begrense belastning på mennesker og miljø?

Reguleringsplanen må dokumentere hvilke mulige tiltak som kan gjøres for å unngå eller begrense at forurensningen sprer seg. Planen bør ha rekkefølge­bestemmelser som sikrer at avbøtende tiltak blir etablert før planområdet tas i bruk. Still også krav om for- og etterundersøkelser. Det vil sikre at driften i området ikke medfører skade på mennesker eller miljø (jf. pbl § 12-7, punkt 12).

Tiltak for virksomheter og anlegg

Planlegges det ny forurensende virksomhet?

For å etablere ny virksomhet som kan forurense jord og grunn, kreves en plan som gjør rede for hvordan virksomheten skal drives og hvilke tiltak som skal begrense og hindre forurensning.

Relevante spørsmål kan være:

  • Kan planlagt arealbruk eller tiltak medføre fare for å forurense grunnen?
  • Kan en fremtidig forurensning påvirke verdifulle ressurser i form av attraktive utviklingsområder, naturområder, grunnvann eller dyrkningsjord. Det gjelder også forekomster som er i aktiv bruk.
  • Hvor sårbar er naturen i området? Sjekk naturbase og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Er det sårbare resipienter i nærheten? Sjekk Vann-Nett.
  • Brukes grunnvannet i området til drikkevann? Sjekk GRANADA (brønnoversikt er ikke komplett) og fagsystemet Grunnforurensning.
  • Hvordan skal virksomheten drives? Medfører driften fare for utslipp til grunnen og i så fall hvor og med hvilke stoffer?
  • Vil det kunne forekomme regulerte eller diffuse utslipp som forurenser grunnen? Det kan være nedfall eller spredning av støv, eller forurenset jord og overvann på bakken. I så fall hvor og med hvilke stoffer?
  • Beskriv tiltak for å unngå og begrense utslipp. Oppgi hvilke utslipp virksomheten vil ha. Opplys så langt det er mulig om mengder, konsentrasjoner og utslippskomponenter som kan medføre forurensning.
  • Dersom utslippene kan inneholde stoffer som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter, bør dette framgå av planen.
  • For diffuse utslipp eller overvann som kan medføre forurensning eller fare for forurensning, bør det opplyses om innhold av stoffer og beregnede mengder.
  • Beskriv tiltak for å unngå og begrense forurensning og dokumenter effekt av tiltak dersom det er mulig.

Hvordan kan vi begrense belastningen på mennesker og miljø?

Beskriv løsninger for å unngå eller begrense belastningen på naturmangfold, mennesker og miljø. Beskriv også avbøtende tiltak, med effekt og kostnader. Forklar hva som tidligere er gjort for å redusere utslipp fra tilsvarende virksomhet og hvor kostbart dette har vært.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid