Denne veilederen omtaler klimaendringer og miljøtema. Virkninger av klimaendringer på andre områder, som på eksisterende infrastruktur, hører til veiledere fra andre sektormyndigheter.

Klimaendringer omtales under hvert miljøtema. Det viktigste er å finne under samlet vurdering, men det vil også være omtalt i påvirkningstabellene. Klimaendringer er del av samlet konsekvens for alle miljøtema.

Under "Forebygge virkninger for miljø og samfunn" står det om hvordan naturbaserte løsninger kan bidra til å møte klimautfordringer og gi positive tilleggseffekter for samfunnet.

Relevante ressurser:

Klimaendringer vil påvirke natur og samfunn på kort og lang sikt. Det er et nasjonalt miljømål at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Et livskraftig og variert naturmiljø er mindre sårbart for endringer, og kan medvirke til samfunnets tilpasning.

En konsekvensutredning skal utrede hvorvidt planen eller tiltaket bidrar til å forsterke konsekvensene av klimaendringene for miljøtemaene. KU-forskriften nevner flere naturfarer som kan påvirke verdier i planområdet, nemlig flom, skred, stormflo og stigende havnivå. Det vil være relevant å utrede miljøtemaenes sårbarhet for klimaendringer i det aktuelle plan- eller tiltaksområdet. Utredningen vil omfatte effekter som ikke er nevnt spesifikt i forskriften, som mer gradvise endringer som økt temperatur. Hvilke klimaendringer som er aktuelle er utdypet under det enkelte miljøtema.

Klimaet er avgjørende for forekomsten og utbredelsen av naturtyper og arter i alle økosystemer.  Mange konsekvenser av et endret klima handler om vann. Det innebærer mer vann, mindre vann, endret intensitet, utfordringer knyttet til overvann, forurensning og endret livsmiljø for ulike arter i vann. I tillegg kommer utfordringer ved høyere temperaturer på land og i vann, og ved at nedbøren om sommeren kan avta.

Klimaendringene påvirker bruken, spredningen, nivåene og effektene av skadelige stoffer. Virkningene av klimaendringene vil også få konsekvenser for friluftsliv.

Nullalternativet er hvordan vi tror miljøet vil utvikle seg hvis planen eller tiltaket ikke gjennomføres. Dette er vårt referansepunkt, som vi vurderer alle alternativ opp mot. Klimaendringer pågår allerede, og nullalternativet vil derfor ikke være det samme som dagens situasjon. Utviklingen i miljøtilstand i nullalternativet er viktig å ta stilling til, og her er valg av tidshorisont avgjørende.

For alle planer eller tiltak med levetid utover de neste tiårene skal klimaframskrivinger ligge til grunn. Klimaframskrivinger beregner fremtidens klima. Rapporten «Klima i Norge 2100 - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning» fremskriver klimaet for fastlands-Norge fram mot 2100. Framskrivingene baserer seg på globale utslippsscenarier benyttet i FNs klimapanels rapport fra 2013. Fylkesvise klimaprofiler er utarbeidet på grunnlag av denne rapporten. De gir kortfattede sammendrag av dagens klima, ventede klimaendringer og klimautfordringer for geografiske områder basert på tidligere fylkesgrenser. Klimaprofilene er kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel i konsekvensutredninger.

De neste 10-20 årene vil naturlige variasjoner i klima dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Et fåtall av tiltakene har kort levetid. For dem, som. mindre steinbrudd eller andre massetak, anbefaler vi å bruke mest mulig oppdaterte data for å beregne dagens klima, i form av observasjoner eller beregninger, framfor klimaframskrivinger. Norsk Klimaservicesenter anbefaler å legge kvalitetskontrollerte data fra for eksempel de siste 30 år til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes.

Analyser av ekstremhendelser bør bygge på lengst mulige historiske tidsserier.

Relevante ressurser

Utviklingen i klimagassutslipp er usikker. Det er nasjonal politikk at endringer som følge av fortsatt høye utslipp skal legges til grunn når konsekvensene av klimaendringene skal vurderes. "Høye utslipp" er et sett utslippsscenarioer hvor globale klimagassutslipp fortsetter å øke omtrent like raskt som de siste tiårene. Dette er en føre-var-tilnærming. Den er brukt i de fylkesvise klimaprofilene.

Tvilen skal komme naturen til gode dersom det er stor fare for mangfoldet i naturen. Det finnes ingen omforent definisjon av føre-var-prinsippet, men prinsippet er tatt inn i naturmangfoldloven § 9.

Dersom kunnskapsgrunnlag er så usikkert at det kan påvirke utfallet, skal dette komme tydelig fram.

Sidene nedenfor er foreslått flyttet til de konkrete temasidene:

Klimaet er avgjørende for forekomsten og utbredelsen av naturtyper og arter i alle økosystemer. 87 av artene på Norsk rødliste for arter blir regnet som trua av klimaendringer. Effekten av klimaendringer på truete arter kan være underestimert, ifølge Artsdatabanken. Mange av de 87 artene er knyttet til kjølig fjellklima. De kan være spesielt utsatt fordi alternative leveområder er begrenset.

Virkninger av klimaendringene på naturmangfoldet:

  • Klimasoner flytter seg relativt raskt, og arter må flytte eller tilpasse seg
  • Negativ påvirkning på truede arter og naturtyper øker stadig, spesielt i fjellet og Arktis
  • En del fremmede skadelige arter får bedre levevilkår.
  • Ras og flom kan påvirke naturtyper
  • Varmere vann i ferskvann, kyst og hav påvirker forflytning, leveområder og produksjon. Avrenning av næringsstoffer øker. Ferskvann og kystvann får mer partikler og mindre lysgjennomtrenging. Havforsuring øker. Dette påvirker artssammensetning og leveområder, biologisk produksjon og næringskjeder.
  • Økt temperatur kan øke tørkestresset på vegetasjonen. I skog, særlig barskog, kan det øke faren for angrep av skadegjørende insekter og sopp. Tørke kan i deler av landet føre til forbusking.

Dersom leveområder forsvinner eller blir vesentlig endret, kan det påvirke flere arter. Naturmangfoldet kan bli mindre robust for virkninger fra nye planer eller tiltak. Beskriv derfor forhold ved planen eller tiltaket som kan redusere naturens evne til å tilpasse seg klimaendringer.

Begrens negative påvirkninger mest mulig, for å minimere negative effekter av klimaendringer på naturmangfoldet. Eksempler er arealtap som følge av arealbruksendringer, forstyrrelser, forurensing og forsøpling.

 

Klimaet utsetter kulturminnene for store påkjenninger. Klimaendringene påvirker kulturminner og kulturmiljøer på flere måter.

Stigende havnivå, stormflo og økt kysterosjon truer kystnær bebyggelse i utsatte områder. Mer regn og økt fuktighet vil føre til mer råte og soppvekst. Alle bygningsmaterialer brytes ned over tid, og klima er avgjørende for hvor hurtig dette vil foregå. De fleste materialer brytes raskere ned i et varmere og fuktigere klima.

I tillegg til gradvise endringer, vil klimaendringer medføre flere ekstremværhendelser, flere skred og mer flom. Dette kan gi akutte skader på kulturhistoriske bygninger og andre kulturminner.

Vekstsesongen for planter og trær forlenges dersom klimaet blir varmere og våtere. Dette vil påvirke kulturmiljøer og landskap. Det vil forsterke en pågående gjengroing og heving av tregrensa.

Eksempler på konsekvenser av klimaendringene for kulturminnene:

  • Biologisk vekst
  • Frostsprengning
  • Kjemisk nedbryting
  • Økte snølaster på tak
  • Gjengroing

Klimaendringene påvirker og vil påvirke friluftslivsaktiviteter og friluftslivsarbeid. Mer flom og ekstremvær vil blant annet øke slitasje og erosjon på friluftslivets ferdselsårer, som stier, turveier, løyper, strender og samt områder langs kysten og langs vassdrag. Mer nedbør vil øke sjansene  å fåflere situasjoner som kan utløse både snø- og jordskred.

Med høyere temperaturer vil flere mennesker oppholde seg på sjøen og i strandsonen, og sesongen blir lengre. Tørre perioder vil øke faren for skogbrann. Flere steder er det tydelige tegn på raskere gjengroing. Det kan redusere sikt og utsyn og gjøre ferdsel vanskeligere. Når skoggrensen flytte oppover, blir forholdene for friluftsliv påvirket, og fjellarealene vil krympe.

Friluftsliv basert på snø og is vil få dårligere tilgang til arealer. Det totale arealet med snø i Norge blir mindre, og sesongen blir kortere. Mindre snø i lavlandet vil trolig øke presset på fjellarealene, særlig nær de store byene.

Utreder må vurdere følgende forventede endringer for å fastsette konsekvensgrad:

Forventede klimaendringer kan påvirke fagtema landskap;

  • Havnivå
  • Endringer i jord og sørpeskred
  • Flomsoner
  • Vann og vassdrag
  • Varig snø- og isdekke
  • Forventede økologiske endringer, som gjengroing eller endret tregrense

Konsekvensutredningen skal vurdere om vi kan vente at planen eller tiltaket vil forsterke konsekvenser som klimaendringer har på landskapet.

Klimaendringer vil påvirke forurensningssituasjonen i Norge. De vil blant annet være en tilleggsbelastning for allerede pressede systemer. Det skyldes at spredning og effekter av miljøfarlige kjemikalier kan endres. Økt nedbør kan gi raskere utvasking av miljøgifter som er bundet opp i miljøet. Økt temperatur i hav og atmosfære vil påvirke transport, omsetting og effekt av både næringssalter og miljøgifter.