Et konsekvensbilde er en samlet vurdering av klimagassutslipp som følge av en plan eller tiltak. Disse punktene vil være relevante å belyse

  • Forskjeller mellom alternativer
  • Samlede virkninger
  • Betydning for måloppnåelse

Vise konsekvenser av aktuelle alternativ

Alle relevante alternativer skal utredes. Utred minst ett aktuelt alternativ.

Alle relevante alternativer skal utredes. Utredningen skal inneholde aktuelle alternativer, som minimummå det være ett aktuelt alternativ. Utreder må begrunne valg av informasjon som er brukt i sammenstillingen og vise tydelig hva som er utslagsgivende for valg av alternativ.

Det er vanskelig å sette en konsekvensgrad for klimagassutslipp. Å beregne utslippene innebærer usikkerhet. Selv om det finnes et tall for utslippsnivå, er det for eksempel utfordrenden å angi hva som er et stort utslipp. Estimater egner seg ofte best til å rangere alternativer etter hvor store utslipp de vil gi.

Vurder hvordan planen eller tiltaket kan bidra til nye eller endrede utslipp av klimagasser (trinn 1). Vis deretter hvilke virkninger som er beslutningsrelevante for hvert alternativ. For planer skal utredningen vise hva som er forventede virkninger av endret arealbruk. For tiltak skal utredningen vise restkonsekvenser, som er virkninger etter at nødvendige skadereduserende tiltak er vurdert. Store konsekvenser skal da være unngått ved å velge relevante og realistiske alternativer.

Eventuelle skadereduserende tiltak som ikke allerede inngår i vurderingen, bør beskrives, men skal ikke inngå i konsekvensvurderingen. Mer veiledning om dette finner du på sidene om å forebygge negative virkninger for miljø eller klima.

Presenter beslutningsrelevante virkninger for hvert alternativ og samle hovedpunktene som i tabellen.

Under følger en veiledning for hva som skal vurderes og fylles inn i tabellen.

Nullalternativet skal ligge til grunn for å vurdere virkninger. Konsekvensene, både miljøskader og miljøforbedringer, vil reflektere endringer sammenliknet med nullalternativet.

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Det kan handle både om ulike virkninger av samme plan eller tiltak og om samvirkninger med andre planer og tiltak. Beskriv og vurder samlede virkninger, og legg dem til grunn for den samlede vurderingen. De samlede virkningene kan være vesentlig større enn påvirkningen av tiltaket eller planen alene.

Vurderingen av samlede virkninger omfatter tidligere, nåværende og realistiske fremtidige påvirkninger. Som hovedregel vil det være snakk om permanente inngrep og dermed langsiktige virkninger som kan gi vesentlige virkninger for miljøet.

Nullalternativet skal angi hvilke øvrige påvirkningsfaktorer som eventuelt skal legges til grunn for konsekvensutredningen.

Indirekte virkninger av et tiltak eller en plan kan påvirke samlet belastning. Endret arealbruk kan for eksempel gi betydelige endringer i tettstedsutvikling, trafikk eller øvrig ferdsel. Vurder derfor konkret om gjennomføring av planen eller tiltaket kan føre til indirekte endringer.

Bildet av miljøkonsekvensene vør være mest mulig riktig og balansert. Dersom ytterligere hensyn knyttet til miljøtemaet bør med i den samlede vurderingen, får de plass her.

Nasjonale miljømål og interesser

Klimagassutslippene kan påvirke interesser og mulighetene til å nå nasjonale miljømål. For å vurdere om dette er tilfelle, kan vi beregne klimautslipp og sammenligne ulike alternativer. Vi kan også  vurdere opp mot kommunens, regionens eller fylkets egne mål eller klimabudsjett.

Se også virkninger av planen eller tiltaket opp mot nasjonale mål for reduksjon i klimagassutslipp. Dersom planen eller tiltaket kan gjøre det vanskelig eller umulig å nå nasjonale miljømå, må det fremgå tydelig.

For å vurdere virkninger opp mot nasjonale miljømål, kan det være relevant å se på årsaker til dagens miljøtilstand. Vurder om planens eller tiltakets arealbruk er en vesentlig påvirkningsfaktor på overordnet nivå. Se deretter på sårbarheten hos berørte lokaliteter.

Vurder opp mot statlige og regionale føringer gitt i aktuelle sektorlover og statlige planretningslinjer.  Sentrale rundskriv og retningslinjer fra departementene er også verdt å se på.

Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes for å begrense transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Statlig planretningslinje for samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging gir føringer dette.

Rundskriv T-2/16 definerer hva som skal vurderes når områder legges ut etter plan- og bygningsloven. De gjelder spørsmål av nasjonal eller regional betydning, eller som er viktige for klima og miljø.

Aktuelle spørsmål for klimagassutslipp kan være:

  • Avviker planen vesentlige fra Statlige planretningslinjer for bolig, areal og transportplanlegging?
  • Fremmer planlagte utbyggingsmønstre og transportsystemer kompakte byer og tettsteder, med korte avstander mellom ulike gjøremål?
  • Legger planen særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon?
  • Legger planen opp til sentrumsnær utbygging?
  • Prioriterer planen infrastruktur og fremkommelighet for kollektivtrafikken?
  • Styrker planen sykkel og gange som transportform?
  • Setter kommune- eller reguleringsplanen rammer for utbyggingsmønstre og transportsystemer i tråd med retningslinjen?
  • Kan et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange dekke behovet for økt transportkapasitet?
  • Avviker planen fra Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene?

Inneholder planen tiltak eller virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser eller sikre klimatilpasning tiltak. Finnes det tiltak for mer effektiv og miljøvennlig energibruk?

Det kan også være relevant å vurdere klimagassutslipp opp mot regionale mål og føringer fra regionale planer dersom det finnes for transport/arealplanlegging. Det bør da vurderes om utbyggingen er i tråd med vedtatte mål og retningslinjer i planen, blant annet om den støtter opp under den tettstedsstrukturen og de kollektivknutepunktene som er vedtatt og parkeringsnormer.

Vurder alle klimagassutslipp samlet. Dersom det finnes flere alternativer, skal det være en konsekvensvurdering for hvert. Beskriv kort forskjeller mellom ulike alternativer og utdyp vurderinger som er viktige for beslutningstaker. Bruk  tabellen fra generell metodebeskrivelse. Skalaen brukes til å fylle inn i raden "Samlet vurdering". Utreder skal begrunne vurderingene i en kort og konsis tekst.

Dersom samlet vurdering av to alternativer er svært like, skal det fremgå tydelig. Alternativene kan rangeres for å vise hvem utreder mener er best og dårligst for et miljøtemaet. Det beste alternativet rangeres da som nummer 1. Likeverdige alternativer får lik rang. Begrunn rangeringen og vis hvor det er tydelige forskjeller.

Den samlede vurderingen for de ulike alternativene blir med videre til vurderingen av samlet konsekvens for alle miljøtemaene.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid