Delområdene innenfor utredningsområdet for kulturminnetemaet, kalles kulturmiljøer. Med utredningsområdet mener vi planområdet og influensområdet. Avgrensete kulturmiljøer må forholde seg til formålet med tiltaket. De er en del av beslutningsgrunnlaget i planprosessen.

Kulturmiljøer

Kulturmiljøene som blir avgrenset, bør inneholde vesentlige kulturminneverdier som kan være sårbare for tiltaket eller planen. Å avgrense kulturmiljøer er en metode for å vise hvilke områder som er så viktige at en enten bør unngå inngrep, eller la verdiene i miljøet være styrende for utformingen av prosjektet.

Når utreder vurderer behovet for å avgrense kulturmiljøer, tar en utgangspunkt i verdiene i området, tiltakets art og hvordan det vil virke inn på miljøet. Det innebærer også at tidligere avgrensete verneverdige områder i noen tilfeller kan få en annen avgrensing i denne sammenhengen.

Utgangspunktet for å avgrense bør omfatte de viktige kulturhistoriske sammenhengene og helhetene som området inneholder. Utreder kan bruke kulturmiljø som en analyseenhet, der kulturminner som har en sammenheng slås sammen til kulturmiljøer. Der kulturminner utgjør deler av en større sammenheng, er det ofte uheldig å splitte dem opp.

Kulturminner og kulturmiljøer har tilknytning til landskapet gjennom sammenhenger som speiler ressursutnytting, viktige landskapstrekk eller andre stedlige sammenhenger. De fleste kulturminner er knyttet til andre kulturminner og inngår i et kulturmiljø og landskap. Ofte er kulturminner bevisst plassert i landskapet, enten nær bestemte ressurser, for eksempel dyrkbar jord eller vann, eller i forhold til viktige landskapstrekk som høyder og utsiktspunkter.

Tiltak og kulturmiljøer

Hvilke typer inngrep som blir planlagt kan virke inn på hvordan kulturmiljøer bør avgrenses.

Eksempler:

  • En ny trasé for veg eller jernbane gjennom et åpent landskap kan gripe inn i de store landskapstrekkene og dermed endre hvordan landskapet oppfattes. Den kan også bryte vesentlige kulturhistoriske sammenhenger. Her er det viktig å vise sammenhenger mellom flere kulturmiljøer, og hvordan disse ligger i forhold til det planlagte samferdselsanlegget.
  • Et vindkraftanlegg som er synlig over et stort område, kan endre forståelsen og opplevelsen av et landskap som har få tekniske inngrep fra før.
  • Nye bygg i byområder krever oppmerksomhet rundt volum og struktur på det nye sett opp mot freda og verneverdige strukturer, grøntområder, sammenhengende bygningsmiljøer og enkeltbygg.

Prosessen fram til å avgrense et kulturmiljø

Prosessen består av disse stegene:

  1. Definere type kulturmiljø
  2. Velge og definere skala – geografisk, tematisk, andre?
  3. Definere ett sett med kriterier for å avgrense og prioritere. Det gjelder også hvilke kilder som kan benyttes for å bygge opp under den valgte avgrensingen
  4. Hvordan visualisere og kartfeste avgrensningen for å utnytte det som forvaltningsverktøy?

Definere type kulturmiljø

Type kulturminner har betydning for hvordan kulturmiljøer avgrenses. De vanligste typene kulturmiljøer, med eksempler, finner du i denne oversikten:

Utgangspunktet for å avgrense er å definere den kulturhistoriske sammenhengen som gjør at et kulturmiljø oppfattes som en enhet eller helhet. Utstrekningen av kulturmiljøet avhenger av når denne sammenhengen brytes eller går over i noe annet. Eksempel: Et jordbruksområde omfatter gjerne bebyggelse, dyrka mark, utmark og infrastruktur som samlet gjør dette til et kulturmiljø. I urban sammenheng kan dette dreie seg om en hel bykjerne.

Skala

Skalaer kan beskrives på ulike nivåer, og her ser du eksempler på ulike skalaer:

En geografisk skala eller flyhøyde kan brukes for å avgrense et kulturmiljø romlig fra overordnet landskapsnivå til ønsket detaljnivå. Fordeler med å bruke geografisk skala er at avgrensingen kan kartfestes. Den gir dermed et anvendbart analyseverktøy for å vurdere og sette verdi.

En tematisk skala kan brukes for å avgrense en funksjonell sammenheng som er viktig for hvordan en forstår kulturmiljøet.

  • Et jernbanespor eller et veisystem er primært en funksjonell sammenheng som forbinder steder snarere enn hvordan traseen er plasserg geografisk.
  • Et industrianlegg kan forstås ut fra hvordan produksjonslinjen har fungert og hvordan verdikjeden (råvare, transport, kraft, foredling, distribusjon) er bygd opp.

En tematisk skala kan være anvendbar for å forstå slike sammenhenger og for å holde ulike typer kulturmiljøer fra hverandre der flere typer kulturmiljøer er samlokalisert (jordbruksmiljø, industrisamfunn, arkeologi).

Utreder må redegjøre for og begrunne valget av skala og nivåene i skalaen som grunnlag for hvordan kulturmiljøet beskrives og verdivurderes.

Kriterier

I metodedelen i en konsekvensutredning bør utreder redegjøre for hvilke kriterier som har ligget til grunn for å avgrense kulturmiljøer. Under beskrivelsen av hvert kulturmiljø bør det framgå tydelig hvilke kriterier som vektlegges. Begrunn hvilke kriterier som har fått større betydning enn andre.

Kriteriene for å avgrense et kulturmiljø varierer etter hva som kjennetegner kulturmiljøet. Dersom enkeltminner eller kulturmiljøer allerede er freda eller verna, er dette et naturlig utgangspunkt for avgrensing. Det fins også kulturmiljøer som er regulert til spesialområde bevaring eller gitt hensynssone med formål vern. I byer bør en ta utgangspunkt i områdene i Riksantikvarens NB!-register når en avgrenser kulturmiljøer. Utreder bør også se på fylkeskommunenes regionale kulturminneplaner og kommunenes kulturminneplaner. Et lite antall kulturmiljøer er freda med hjemmel i kulturminneloven § 20.

Avgrensingen kan i mange tilfeller gjøres med utgangspunkt i spor fra den eldste historien, i form av:

  • kjente automatisk freda kulturminner
  • arkeologiske gjenstandsfunn
  • en vurdering av potensialet for ytterligere funn av automatisk freda kulturminner

Dette kan enten være hovedinnholdet i kulturmiljøet eller delinnhold sammen med spor fra nyere tid. I noen tilfeller kan historiske forhold som danner utgangspunkt for avgrensing avdekkes ved å studere historiske kart og bilder. Det kan bidra til å avdekke sammenhenger, kunnskap og spor som ikke er synlige i dag. Dette er nyttig i byer og tettsteder med lengre utviklingshistorie.

Eldre kart kan klargjøre strukturer i landskapet som eiendomsgrenser, veglinjer, utmarksgjerder og geiler, og være nyttige hjelpemidler ved registreringer og avgrensinger av kulturmiljøer. Konkrete fysiske strukturer i landskapet, både menneskeskapte og naturlige, kan ofte brukes for å avgrense kulturmiljøer. For flere av kulturmiljøene vil miljøsammenheng, det at samme type ressurser er i bruk i flere tidsperioder, være viktig.

Avgrensing og identifisering av kulturmiljøer er alltid avhengig av den enkelte fagpersons skjønn og kompetanse. I de fleste tilfeller fins flere mulige alternativer for å avgrense et kulturmiljø. Valg som tas må begrunnes. Redegjør for de prinsippene som har vært viktig i avgrensingsprosessen. Innhent lokalkunnskap for eksempel hos by- eller kommuneantikvarer, museer, frivillige organisasjoner og historielag, og inviter til diskusjon.

En avgrensing av et kulturmiljø kan starte med følgende spørsmål:

  • Har jeg oversikt over kulturminnene som befinner seg i området? (LENKE til veiledningsside)
  • Hvilke typer kulturminner fins innenfor plan- og influensområdet?
  • Hvor er det tett med kulturminner?
  • Hvor er de viktige kulturminnene i kommunen eller i plan- eller tiltaksområdet og i influensområdet?
  • Hvilke kulturminner har en visuell relasjon og historisk tilknytning til hverandre? Eksempler: Gammel industribygning og arbeiderbolig
  • Har tidligere tiders mennesker plassert sine spor og anlegg bevisst i landskapet? Eksempel: Fangstgroper i tilknytning til elgtrekket, eller bygdeborger på høyder med vidt utsyn.

Eksempler på forhold som kan danne utgangspunkt for avgrensing kan være der området tydelig viser:

  • stor tidsdybde; kulturhistorisk kontinuitet i bosetning og/eller annen virksomhet
  • en bestemt tidsepoke som har gitt området et særlig preg, kulturmiljøet viser kronologisk sammenheng
  • landskapstyper som har gitt grunnlag for ei spesiell utvikling
  • at topografien avspeiler naturlige grenser i landskapet
  • ulike typer grenser som forteller om ressurstilgang, økonomiske forhold, administrative forhold, økonomiske sammenhenger i området
  • driftssystem og eiendomsforhold som omgir og viser bakgrunnen for bosetning, økonomiske og andre forhold. Dette kalles funksjonelle sammenhenger.
  • variasjon
  • kulturhistorisk sammenheng
  • sammenheng mellom kulturminner, kulturmiljø og landskap
  • vegetasjon
  • geografisk nærhet
  • bevaringstilstand

Både kriteriene knyttet til tidsdybde og kronologisk sammenheng handler om tid. De skiller seg fra hverandre ved at tidsdybde legger vekt på at et kulturmiljø avgrenses slik at det rommer kulturminner fra en rekke tidsperioder, mens kronologisk sammenheng legger vekt på at alle kulturminnene stammer fra samme tidsepoken.

Visualisere og kartfeste avgrensningen

En bevissthet rundt visualisering og kartfesting er viktig å avklare prinsipielt for hver utredning. Avgrensingen av et kulturmiljø må være lett lesbar, tydelig og klart avspeile de faglige valgene som er gjort.

Sjekkliste for å avgrense kulturmiljøer

Å avgrense kulturmiljø er en kompleks prosess. Det er viktig å vise den analytiske prosessen som ligger til grunn for resultatet. På den måten blir resultatet etterprøvbart og logikken synlig. Dette kan gjøres i sjekklisten under.

SJEKKLISTE

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid