I forrige steg av metoden satte du verdi på de ulike kulturmiljøene. I dette steget skal du vurdere i hvilken grad hvert delområde blir påvirket av planene eller tiltaket. Påvirkningstabellen hjelper deg med å fastsette riktig påvirkningsgrad.

Det er nødvendig med god oversikt over hva tiltaket eller planen innebærer for berørte områder, for å beskrive påvirkningen på en tilfredsstillende måte. Sett deg inn i hvordan planen eller tiltaket påvirker delområdene, for å vurdere konsekvenser for kulturmiljø som helhet. Planen eller tiltaket påvirker kulturmiljøer ulikt i de ulike delområdene. Vurderingen av påvirkning legger nullalternativet til grunn.

Denne veilederen viser hvordan du vurderer ulike påvirkningsfaktorer og miljøverdier knyttet til kulturmiljø. Vurderingene skal begrunnes ut fra et faglig skjønn. Det kreves tilstrekkelig faglig kompetanse til å vurdere det konkrete tiltaket eller planen, og hvilke påvirkninger det kan gi på miljøet. Hvis utreder ikke har den kompetansen, så må den innhentes.

Vurdere påvirkning på kulturmiljø

Når vi vurderer påvirkning legger vi et grunnlag for å vurdere konsekvensene av planen eller tiltaket. Start med kulturmiljøbeskrivelsen og verdivurderingene. 

Ta utgangspunkt i:

  • Den aktuelle planen eller tiltaket
  • Hva slags påvirkning det representerer 
  • Særpreget og verdiene til kulturmiljøet

Det samme området kan være ulikt sårbart overfor ulike tiltak:

  • I hvilken grad er kulturminnene og kulturmiljøene sårbare eller robuste for det aktuelle inngrepet?
  • Hvilket handlingsrom for utvikling finnes uten at kulturmiljøets verdi reduseres?

Påvirkningen kan være:

  • Direkte eller indirekte
  • Reversibel eller irreversibel
  • Kan beskrives kvantitativt og kvalitativt
  • Positiv eller negativ

En kvantitativ beskrivelse gir uttrykk for endringer i kulturmiljøet slik de kan observeres, måles eller telles.

En kvalitativ beskrivelse gir uttrykk for hva endringene faktisk betyr, altså hvilke konsekvenser de har for kulturmiljøet. Påvirkningen er graden og typen av endring som den planlagte arealbruksendringen medfører innenfor eller i nærheten av kulturmiljøet.

Påvirkningen av det som planlegges for kulturmiljøer, skal vurderes i forhold til null-alternativet. Det tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbygging.

Påvirkningen ved forskjellige arealbruksendringer for kulturmiljøer kan være både positiv og negativ.

Eksempler:

  • En planlagt istandsetting av et strøk med verneverdig bebyggelse ha en positiv påvirkning
  • Et planlagt industriområde innenfor et kulturmiljø med arkeologiske kulturminner kan ha en negativ påvirkning.

Kartlegg sammenhengene i kulturmiljøet og se på hvordan disse blir endret av ulike tiltak. Det gir et utgangspunkt for å forstå påvirkning. Tiltakene innebærer endringer som kan påvirke både innhold og sammenhenger i miljøet.

Beskriv både de virkningene som følger av selve arealbeslaget og de virkningene en planlagt utbygging har for influensområdet til planen eller tiltaket. Vurdér om kulturminner kan gå tapt ved en planlagt utbygging.

Mange kulturmiljøer er sårbare for endringer i sitt nærområde. 

  • Endres nærområdene til kulturmiljøet permanent?
  • Blir kulturmiljøet utsatt for en økt belastning gjennom redusert naturlig drenering eller fuktigere forhold? Dette vil forsterkes av klimaendringene.

Eksempler:

  1. En ny veg gjennom et gitt kulturmiljø kan fysisk bryte et gammelt nett av vegforbindelser. Vegene har vært utgangspunkt for organiseringen av arealene, funksjoner og bosetning i området. Som følge av bruddet, er det ikke lenger mulig å forstå den historiske bruken av området. Dersom en vurderer disse sidene ved kulturmiljøet som viktige, vil kulturmiljøet være sårbart når det gjelder denne typen påvirkninger.

  2. Ei kraftlinje gjennom det samme området, vil påvirke først og fremst visuelt, men de fysiske sammenhengene blir i mindre grad brutt og forståelsen av den historiske bruken av området blir i mindre grad forringet. Kulturmiljøet vil, selv om det er verdifullt, altså kunne være mindre sårbart når det gjelder denne typen tiltak.

 

I tabellen er vurderingen av påvirkning delt i fire:

  • Direkte inngrep og arealbeslag
  • Nærvirkninger – fysiske og visuelle
  • Visuell fjernvirkning
  • Tiltakets utforming

Sentrale typer påvirkning for kulturmiljø 

På hvilken måte påvirker tiltaket kulturmiljøets synlighet og sammenheng med omgivelsene?

Dette gjelder også for kulturminner som ikke er synlige over markoverflaten.

Relevante spørsmål å stille i vurderingen er:

  • Ble kulturminnet eller kulturmiljøet opprinnelig plassert for å synes? Og i så fall hvordan, for eksempel innsyn, utsyn, plassering ved ferdselsårer?
  • Endrer tiltaket dagens synlighet til kulturminnet eller kulturmiljøet eller  sammenhengen med omgivelsene?
  • Hva slags synlighet er det viktig å opprettholde?

De kulturhistoriske sammenhengene står sentralt i vurderingen av påvirkning.

Noen kulturminner eller kulturmiljøer gir kunnskap om kulturhistoriske sammenhenger. Her kan vi studere skriftlige kilder, kart, lokale forhold, bygninger eller bygningsmiljøet og landskapet.

Målet er å forstå sammenhengene mellom de enkelte kulturminnene, kulturmiljøene og landskapet de er en del av.

Eksempel kirkesteder:

  • Det er viktig å få kunnskap om kirkestedet inngikk i et tun, slik at det er denne historiske sammenhengen som er viktig å ta vare på.
  • Kom de tilreisende til kirkestedet med båt? Da vil forbindelsen til sjøen være viktig å ivareta.

Et landskapsrom er den delen av landskapet som et menneske kan se fra et gitt ståsted i terrenget. Det endrer seg når man beveger seg gjennom landskapet og betrakter det fra ulike hold.

Noen kulturminner og kulturmiljøer ligger i tydelig avgrensede landskapsrom, slik som en vik, en dal eller på ei strandflate. Andre ligger på en topp, høyde eller en åpen flate, hvor landskapsrommet blir stort.

  • Sentrale vurderinger er hvordan kulturminnet eller kulturmiljøet oppleves i landskapsrommet og hvordan nye tiltak kan innvirke på opplevelsen av dette rommet.

Lanskapsrom i by

Karakteristiske landskapsformasjoner og visuelle sammenhenger mellom historiske bygninger er viktig for opplevelsen av byer og for forståelsen av de historiske sammenhengene i byene.

Det samme er forholdet mellom eldre gateløp og eiendomsstrukturer og dagens bygninger. Kvalitetene i landskapsrommet, herunder sjø- og vannarealer og grøntområder, er en viktige premisser for byutviklingen.

Karakteristiske bysilhuetter betyr noe for det historiske bylandskapet. Topografiske trekk er karakteristiske i bybildet. De er viktige for å bidra til gjenkjennelse, særpreg og opplevelse.

Vurdér om tiltaket føyer seg inn i allerede gjennomførte større endringer av kulturmiljøets omgivelser. Representerer tiltaket en ny type inngrep som gir en større påvirkning enn tidligere?

  • Kommer det nye elementer i kulturminnets omgivelser? Gir de kontrast til de eksisterende elementene?
  • Skrifter omgivelsene på sikt karakter ved at tiltaket medfører endret bruk av området?
  • Hva slags omgivelser ønsker vi at kulturminnet skal inngå i for framtiden?

Bruk fotometoder for å visualisere indirekte eller visuell påvirkning:

Det er forbudt å gjennomføre en rekke tiltak på eller nær automatisk freda kulturminner:

Et av tiltakene er å utilbørlig skjemme automatisk freda kulturminner. Det er ikke lov å påvirke nærområdene til kulturminnene på en slik måte at det får varige konsekvenser for kulturminnene, eller den kulturhistoriske- eller landskapssammenhengen disse inngår i.

Det er kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen eller Sametinget som avgjør om et tiltak er utilbørlig skjemmende. Et unntak er for stående kirker som er automatisk freda, altså eldre enn 1650. Her er det Riksantikvaren som avgjør hva som er utilbørlig skjemmende. Det samme gjelder for automatisk freda kulturminner som står på Riksantikvarens liste, for eksempel borganlegg fra middelalderen:

Vær oppmerksom på at vurderinger fra utredere ikke alltid samsvarer med myndighetenes vurderinger. Det kan derfor være nyttig å kontakte fylkeskommunen, Sametinget eller Riksantikvaren i arbeidet med en konsekvensutredning. De kan svare på hva de mener er utilbørlig skjemmende.

Bestemmelsen om utilbørlig skjemming i kulturminneloven slår fast at omgivelsene til automatisk freda kulturminner er viktige både i forståelsen av og vernet av disse kulturminnene.

Se veileder om skjemming av automatisk freda kulturminner:

 

Hvordan vurdere grad av påvirkning?

Tabellen nedenfor viser hvordan de ulike typene påvirkning kan brukes til å vurdere grad av påvirkning for kulturmiljøer.

  • Begrunn vurderingene i en kort og konsis tekst.
  • Bruk gjerne illustrasjoner eller visualisering.
  • Vurderingen skal bygge logisk opp under kriteriet som er brukt.
  • En plan eller et tiltak trenger ikke å slå inn for alle virkningene som er nevnt i de enkelte feltene i tabellen, for at en gitt påvirkningsgrad kan velges for et delområde.

Tabell: Påvirkning - Kulturminner og kulturmiljø

Tabell: Påvirkning - Kulturminner og kulturmiljø
Planen eller tiltakets påvirkning Forbedret Ubetydelig endring Noe forringet Forringet Sterkt forringet
Direkte inngrep/arealbeslag
  • Bedrer tilstanden vesentlig ved at eksisterende negative inngrep tilbakeføres. Bidrar til at det blir mulig å restaurere kulturmiljøet eller kulturminner.
  • Ingen direkte inngrep/arealbeslag.
  • Berører en mindre viktig del av kulturmiljøet med direkte inngrep/arealbeslag, tap av mindre viktige enkeltkulturminner.
  • Deler av kulturmiljøet går tapt gjennom direkte inngrep/arealbeslag. Viktige enkeltkulturminner går tapt. Videre bruk av kulturmiljøet vanskeliggjøres.
  • Ødelegger hele eller størstedelen av kulturmiljøet gjennom direkte inngrep/arealbeslag. Ødelegger den mest verdifulle delen av miljøet. Ødelegger videre bruk av kulturmiljøet. Svært viktige enkeltkulturminner går tapt.
Nærvirkninger (fysiske og visuelle)
  • Bedrer den visuelle kontakten innad i kulturmiljøet.
  • Fjerner barrierer.
  • Bedrer innsyn/utsyn fra nærområdet til/fra kulturmiljøet.
  • Bidrar til reduksjon i støy og/eller støv.
  • Reduserer faren for flom, fukt i kulturmiljøet eller erosjon.
  • Ingen eller ubetydelig visuell nærvirkning eller andre nærvirkninger.
  • Endrer i noen grad den visuelle kontakten mellom viktige kulturminner innad i kulturmiljøet, bryter i noen grad opp kulturmiljøet.
  • Innsynet til kulturmiljøet reduseres noe fra viktige standpunkter.
  • Kulturmiljøet vil i noen grad påvirkes av støy og/eller støv. Bidrar til noe redusert naturlig drenering som vil påvirke kulturmiljøet negativt ved nedbør.
  • Bidrar til noe fuktigere forhold og seinere opptørking innenfor kulturmiljøet.
  • Bidrar til noe økt eller endret erosjon som vil påvirke kulturmiljøet negativt.
  • Klimaendringene vil kunne forsterke disse forholdene.
  • Endrer den visuelle kontakten mellom viktige kulturminner innad i kulturmiljøet, bryter opp kulturmiljøet og skaper barrierer.
  • Innsynet til kulturmiljøet reduseres vesentlig fra viktige standpunkter.
  • Kulturmiljøet vil påvirkes av støy og/eller støv.
  • Bidrar til redusert naturlig drenering som vil påvirke kulturmiljøet negativt ved nedbør.
  • Bidrar til fuktigere forhold og seinere opptørking innenfor kulturmiljøet.
  • Bidrar til økt eller endret erosjon som vil gi fare for skade eller påvirke kulturmiljøet negativt.
  • Klimaendringene vil kunne forsterke disse forholdene.
  • Blokkerer eller endrer sterkt den visuelle kontakten mellom viktige kulturminner innad i kulturmiljøet, bryter i stor grad opp kulturmiljøet og skaper barrierer.
  • Innsynet til kulturmiljøet blokkeres fra viktige standpunkter.
  • Kulturmiljøet vil i stor grad påvirkes av støy og/eller støv.
  • Bidrar til svært redusert naturlig drenering som vil påvirke kulturmiljøet sterkt negativt ved nedbør.
  • Bidrar til svært mye fuktigere forhold og seinere opptørking innenfor kulturmiljøet.
  • Bidrar til svært økt eller endret erosjon som vil skade eller påvirke kulturmiljøet sterkt negativt.
  • Klimaendringene vil kunne forsterke disse forholdene.
Visuell fjernvirkning
  • Utsynet fra kulturmiljøet bedres/ gjenopprettes fra kulturhistorisk viktige utsynspunkter i kulturmiljøet.
  • Innsynet til kulturmiljøet bedres/gjenopprettes.
  • Enkeltkulturminner som er laget for å være svært synlige får bedret utsyn/innsyn. Kulturhistorisk viktige sammenhenger styrkes.
  • Ingen eller ubetydelig visuell fjernvirkning.
  • Utsynet fra kulturmiljøet blir noe endret fra kulturhistorisk viktige utsynspunkter i kulturmiljøet.
  • Innsynet til kulturmiljøet vanskeliggjøres i noen grad.
  • Enkeltkulturminner som er laget for å være svært synlige får noe redusert eller endret utsyn/innsyn.
  • Kulturhistorisk viktige sammenhenger svekkes i noen grad.
  • Utsynet fra kulturmiljøet blir sterkt endret fra kulturhistorisk viktige utsynspunkter i kulturmiljøet.
  • Innsynet til kulturmiljøet vanskeliggjøres.
  • Enkeltkulturminner som er laget for å være svært synlige får sterkt endret eller redusert utsyn/innsyn.
  • Kulturhistorisk viktige sammenhenger svekkes.
  • Utsynet fra kulturmiljøet blir blokkert eller sterkt endret fra kulturhistorisk viktige utsynspunkter i kulturmiljøet.
  • Innsynet til kulturmiljøet blokkeres.
  • Enkeltkulturminner som er laget for å være svært synlige mister, eller får sterkt endret utsyn/innsyn.
  • Kulturhistorisk viktige sammenhenger svekkes vesentlig.
Tiltakets utforming
  • Tiltaket framstår som en særlig god konstruktiv helhet, har god volumoppbygging, og særlig god sammenheng med omgivelsene.
  • Tiltaket framstår som en konstruktiv helhet med god volumoppbygging og god sammenheng med omgivelsene.
  • Tiltaket framstår i noen grad som en konstruktiv helhet, har noe dominerende volumoppbygging og noe dårlig sammenheng med omgivelsene.
  • Tiltaket framstår i liten grad som en konstruktiv helhet, har dominerende volumoppbygging og dårlig sammenheng med omgivelsene.
  • Tiltaket framstår helt uten konstruktiv helhet, har svært dominerende volumoppbygging og svært dårlig sammenheng med omgivelsene.

Supplerende vurderinger

En vurdering av påvirkning skal belyse positive og negative virkninger, både direkte og indirekte. Det skal også fremgå hvor varige påvirkningene er. En god beskrivelse av skader på miljøet og av eventuelle forbedringer skal bygge opp under den påvirkningsgraden som fastsettes. Vurderingene bør være etterprøvbare, for å kunne vurdere avbøtende tiltak og eventuell overvåking av tiltaket.

Sektorveiledere kan ha mer utdypende veiledning om hvilke virkninger som bør utredes for konkrete tiltakstyper eller planer.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid