Konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljøer skal omtales i konsekvensutredninger. Denne veilederen beskriver metoden som skal brukes for å vurdere konsekvenser for disse miljøverdiene. En felles metode skal sikre en faglig, systematisk og enhetlig analyse. Analysen gir kunnskap om utredningsområdet, og virkninger av planen eller tiltaket.

Metoden skal gi beslutningstaker et grunnlag for å unngå vesentlige konsekvenser for klima og miljø, ved nye arealinngrep, andre tiltak og for nye planer. En systematisk gjennomgang og sammenstilling av de ulike konsekvensene for klima og miljø skal gi grunnlag for å vurdere ulike løsningsalternativer opp mot hverandre.

Løsningsalternativene sammenliknes med nullalternativet, det vil si situasjonen der tiltaket eller planen ikke gjennomføres. Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand, men tar også med virkningene av eventuelle andre realistiske planer og tiltak og øvrige utviklingstrekk. Noen ganger vil det bare være ett alternativ som vurderes mot nullalternativet.

I konsekvensutredningen vil fagutredere først vurdere konsekvensen for hvert miljøtema, basert på en kvalitativ vurdering. På grunnlag av utredningene av de ulike miljøtemaene, gjøres til slutt en vurdering av konsekvenser for alle miljøtemaene samlet. For miljøtemaene forurensning og klimagassutslipp er det laget et eget metodisk opplegg.

En vurdering av hvilke konsekvenser en plan eller et tiltak kan få for miljøtemaene naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljøer i det berørte området, består av følgende elementer:

Konsekvensutredning er et viktig verktøy for å redusere usikkerhet rundt beslutninger med konsekvenser for miljø og samfunn. Det er likevel knyttet usikkerhet til de fleste stegene i en konsekvensutredning, fra innhenting av kunnskap, via verdisetting til vurdering av påvirkning og konsekvens. Usikkerhet blir omtalt i denne veilederen:

Utredningene skal omfatte virkningene av planen eller tiltaket i hele influensområdet, det vil si det området der virkninger forventes å kunne oppstå. Geografisk avgrensning av influensområde vil variere med type tiltak og fagtema. Veiledningen om utredningskrav sier mer om avgrensning av utredningsområdet og om tilhørende avgrensning av planområdet og influensområdet.

Metoden i denne veilederen bygger på Statens vegvesen sin metode, men skiller seg noe fra denne i temainndeling og i vurderingskategorienes innhold og inndeling.

Miljødirektoratets veileder er avgrenset til klima- og miljøtema som faller inn under Klima- og miljødepartementets virkeområde. Det gir en del forskjeller sammenliknet med metoden i V712. Dette betyr at utredere må supplere denne veilederen med veiledning for temaer som faller under andre departementer. Veilederen peker på noen avgrensninger mellom miljøtemaene og andre sektorer som det er viktig å være klar over.

Denne veilederen behandler alle miljøtema som såkalte ikke-prissatte tema. Det betyr at vi ikke setter kronebeløp på ulike konsekvenser, men at de vurderes kvalitativt og/eller kvantitativt. Veilederen er imidlertid bygd opp slik at konsekvensvurderinger for miljø kan suppleres med prissetting og/eller kan inngå i en samfunnsøkonomisk analyse. Prissetting kan for eksempel være aktuelt for klimagassutslipp.

Her finner du veiledere om prissetting av miljøgoder og samfunnsøkonomisk analyse: 

Metoden skal brukes både for spesifikke arealinngrep og andre tiltak, og for ulike typer planer. Omfanget av utredningene varierer etter type område, tiltakets omfang og type plan eller tiltak.

Eksempel: En utredning på reguleringsplannivå er mer detaljert enn utredninger på kommunedelplannivå. Samtidig er mulighetene for å finne de beste løsningene og unngå vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn størst på overordnet plannivå. Det er derfor viktig med krav til et godt kunnskapsgrunnlag og konsekvensutredning av beslutningsrelevante problemtillinger også på dette nivået.

Noen konsekvensutredninger krever mer detaljerte vurderinger av de mest aktuelle alternativene. Det gjelder for eksempel der det blir behov for krevende avveininger mot andre utredningstema enn miljø og/eller mot prissatte virkninger i en senere samfunnsøkonomisk analyse. Da er det viktig å vurdere hvilke vesentlige miljøvirkninger som skiller alternativene.

  1. 1 Inndeling i delområder
  2. 2 Vurdere verdi
  3. 3 Vurdere påvirkning på miljøverdiene
  4. 4 Vurdere samlet konsekvens for miljøtemaet
  5. 5 Vurdere samlet konsekvens for alle miljøtema

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid