Det er ofte behov for å dele utredningsområdet for konsekvensutredninger opp i mindre geografiske vurderingsenheter, eller delområder. Dette skal gjøres for hvert enkelt fagtema, og med grunnlag i innsamlet kunnskap.

Hvordan håndtere variasjon innenfor utredningsområdet?

Utredningene skal omfatte virkningene av planen eller tiltaket i hele influensområdet, som er det området virkninger forventes å oppstå i. Slike avgrensninger varierer med type tiltak, og hvilket fagtema som vurderes.

Du finner mer informasjon om avgrensning av utredningsområde, planområde og influensområde i denne veilederen:

Ofte er det stor variasjon i funksjon, karakter eller miljøverdier innen et utredningsområde. Metoden for temaene; friluftsliv, naturmangfold, landskap og kulturminner og kulturmiljø, forutsetter at miljøverdier sammenstilles eller aggregeres innen delområder. Noen delområder for ett miljøtema inneholder bare én enkel lokalitet, for eksempel én enkel naturtypelokalitet.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å tegne opp delområder som inneholder få miljøverdier per i dag, men hvor tiltaket kan medføre en forbedring for et eller flere miljøtema.

  • Eksempel: Et industriområde som skal inngå i restaurering av en naturtype, eller som skal omdisponeres slik at det kan gi verdi for friluftsliv.

Generelt er et delområde definert som et område som har en enhetlig funksjon, karakter og/eller verdi. Det er definert registreringskategorier for hvert fagtema. Delområder innen hvert fagtema kan omfatte en eller flere kategorier. Ofte finnes det flere miljøverdier i samme område, med helt eller delvis geografisk overlapp. Hva som definerer et delområde beskrives i veilederne for de konkrete fagtemaene.

  • Eksempel: For fagtema naturmangfold kan det samme geografiske området inneholde tre artslokaliteter av høy forvaltningsmessig verdi, én truet naturtype og én nær truet naturtype. Samtidig kan det være en del av en viktig landskapsøkologisk forbindelse for en rekke viltarter. Fagutreder må avgrense delområder for verdisetting og konsekvensvurdering som fanger opp ulike verdier. Dette kan gjøres ved å lage et verdikart, som vist i denne figuren:

Avgrense og visualisere delområder

Størrelse og detaljeringsnivå for delområder tilpasses tiltaket eller planen. Velg et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å levere beslutningsrelevante vurderinger. Eksempler:

  • Et delområde er så stort at det er vanskelig å skille mellom alternativene. Det gir en mindre nyansert konsekvensvurdering.
  • Et delområde for en kraftledning som er planlagt gjennom en hel landsdel, må være større enn for et industribygg.

Inndelingen i delområder skal synliggjøres i et kart, og gjenkjennelige stedsnavn skal brukes.

Vanligvis er delområdene geografisk avgrensete områder som ikke overlapper hverandre. I noen tilfeller er det behov for å avgrense delområder som omfatter en større helhet eller sammenheng. De kan overlappe mindre delområder helt eller delvis. Hvert delområde skal alltid konsekvensutredes hver for seg. Grunnen til det er at ulike aspekter vurderes. Denne regelen gjelder også ved overlapp av delområder.

Når det bare er ett delområde

Det er ikke alltid hensiktsmessig å dele opp utredningsområdet. Hva som skal vurderes, må konkretiseres og tilpasses planen eller tiltaket, for å gjøre konsekvensutredningen best mulig.

I noen tilfeller er det hensiktsmessig å vurdere virkningene for miljøverdien samlet i hele utredningsområdet:

  • Bruk de samme stegene i metoden, men ikke del inn i mindre områder.
  • Når vi seinere vurderer utredningsområdet samlet, omtaler vi det som delområde A i vurderingstabellene.
  • Øvrige delområder kan slettes.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid