Når verdi og påvirkning er vurdert for hvert delområde, fremkommer konsekvensen ved å kombinere disse. Deretter behandles alle delområdene for hvert av de fire miljøtemaene; naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljø. Konsekvens vurderes for hvert alternativ som konsekvensutredes.

Gjør dette i to trinn. Første trinn er å vurdere konsekvensgraden i delområdene som er valgt. Gjør dette ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. En konsekvensvifte viser konsekvensgraden, som anslår hvor alvorlig konsekvensene forventes å bli. Andre trinn er å vurdere konsekvens knyttet til alternativene som skal vurderes. Gjør en samlet vurdering for hvert miljøtema og presenter en samlet konsekvens for hvert alternativ.

Gjør først en konsekvensvurdering innen hvert miljøtema, for relevante deler av utredningsområdet. Vurder hvert enkelt delområde dersom området er delt.

Vurder konsekvens for et delområde ved å sammenstille verdivurderingene med vurderingene av påvirkning. Gjør dette med ei konsekvensvifte. Beregn konsekvensen for et delområde ved å sammenstille grad av verdi i x-aksen med grad av påvirkning i y-aksen. Skalaene for verdi og påvirkning er trinnløse. 

Konsekvensvifta er vist i denne figuren.

Nullalternativet ligger til grunn for å vurdere både verdi og påvirkning. Konsekvensene av både miljøskader og miljøforbedringer reflekterer endringer sammenliknet med nullalternativet.

Denne tabellen viser konsekvensgradene som følger av ulike kombinasjoner av verdi og påvirkning.

Tabell: Skala og veiledning for konsekvensvurdering av delområder
Skala Konsekvensgrad Forklaring
---- Svært alvorlig miljøskade Den mest alvorlige miljøskaden som kan oppnås for området. Gjelder kun for områder med stor eller svært stor verdi.
--- Alvorlig miljøskade Alvorlig miljøskade for området
-- Betydelig miljøskade Betydelig miljøskade for området
- Noe miljøskade Noe miljøskade for området
0 Ubetydelig miljøskade Ingen eller ubetydelig miljøskade for området
+/++ Noe miljøforbedring. Betydelig miljøforbedring Miljøgevinst for området. Noe forbedring (+) eller betydelig forbedring (++)
+++/++++ Stor miljøforbedring. Svært stor miljøforbedring Stor miljøgevinst for området. Stor (+++) eller svært stor (++++) forbedring. Benyttes i hovedsak der områder med ubetydelig eller noe verdi får en svært stor verdiøkning som følge av tiltaket

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad. De kan få svært alvorlig miljøskade.

De mest positive konsekvensgradene, stor eller svært stor miljøforbedring, er forbeholdt områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.

Fagutreder begrunner konsekvensgraden for hvert delområde.

Utred alle aktuelle alternativer. Det skal utredes minst ett alternativ i tillegg til nullalternativet.  

Når konsekvensen for alle delområder er vurdert, gjøres det en samlet konsekvensvurdering av hvert alternativ. Denne skal bygge på en vurdering av konsekvensene for de ulike delområdene og på supplerende vurderinger som skal utfylle disse konsekvensene. Supplerende vurderinger skal blant annet dekke samlet virkning og konsekvenser for nasjonale mål og for vannmiljø. Gjør dette for hvert miljøtema og samle hovedpunktene som i denne tabellen.

Sett konsekvensvurderingene for relevante delområder inn i kolonnene for alternativer. Det som settes inn er konsekvensgrad for det enkelte delområdet og alternativ, på skalaen fra Svært alvorlig miljøskade (----) til Svært stor miljøgevinst (++++).

Der det kun skal konsekvensutredes ett alternativ fylles kun "Alternativ A" ut i tabellen: Sammenstill konsekvens pr. miljøtema. Bruk ellers metoden og la det fremgå tydelig hvordan "Alternativ A" skiller seg fra nullalternativet.

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Det kan handle om ulike virkninger av samme plan eller tiltak og om samvirkninger med andre planer og tiltak. Beskriv og vurder slike samlede virkninger eller sumvirkninger. Legg dem så til grunn for den samlede vurderingen. Skriv hovedpunkter inn i tabellen.

Ett enkelt tiltak eller en plan trenger isolert sett ikke få stor betydning for miljøtemaet. Hvis det blir mange endringer i arealbruken innenfor utredningsområdet, eller hvis miljøverdiens sårbarhet øker som følge av annen påvirkning, er det annerledes. Da kan merbelastningen som følger av planen eller tiltaket gi virkninger som samlet sett får stor betydning. De samlede virkningene som følger av konkrete tiltak eller planer, andre tiltak og andre påvirkningsfaktorer vil da være større enn påvirkningen av det konkrete tiltaket eller planen alene.

Konsekvensutredningen må fange opp samlede virkninger. Dette er særlig aktuelt der det er mange og alvorlige inngrep, med særlig alvorlige konsekvenser av det konkrete alternativet. Dette er en vurdering som kun kan gjøres ved å se alle berørte delområder i sammenheng.

Vurderingen av samlede virkninger omfatter tidligere, nåværende og realistiske fremtidige påvirkninger. Som hovedregel vil det være permanente inngrep og langsiktige virkninger ved ny arealbruk som vurderes å gi vesentlige virkninger for miljøet. Virkninger kan både være slik at de kan legges sammen (1+1=2) og slik at de forsterker hverandre (1+1=3).

Nullalternativet skal beskrive øvrige påvirkningsfaktorer, som klimaendringer og andre planer og tiltak som skal ligge til grunn for konsekvensutredningen. Ta hensyn til dette i vurderingen av samlet virkning for miljøtemaet.

Indirekte virkninger av et tiltak eller en plan kan være relevant for vurderingen av samlet belastning. Det kan for eksempel være tiltak eller planer som på sikt kan endre arealbruk, og dermed endre tettstedsutvikling, trafikk eller øvrig ferdsel. Vurder om en realisering av planen eller tiltaket kan gi denne typen virkninger. Beskriv det som del av samlede virkninger.

Informasjon om svært viktige forhold blir gitt i veiledningen for de enkelte miljøtemaene. Samlet virkning vil generelt være særlig viktig for naturmangfold og for kulturminner og kulturmiljøer. Her vil restaurering eller gjenskaping ikke være mulig dersom unike forekomster går tapt. For naturmangfold finnes veiledning om samlet belastning og tilhørende bestemmelser i naturmangfoldloven § 10.

 

 

 

Ytterligere hensyn knyttet til miljøtemaet som bør tas hensyn til i samlet vurdering, skal med her. Dette skal bidra til et mest mulig riktig og balansert bilde av miljøkonsekvensene. Vurderinger av konsekvenser for nasjonale mål og interesser og for vannmiljø er en del av dette. Hovedpunkter skal skrives inn i tabellen.

Nasjonale mål og interesser

Vurder virkninger av planen eller tiltaket opp mot nasjonale mål knyttet til det aktuelle miljøtemaet. Presenter det tydelig dersom kunnskapsgrunnlaget viser at planen eller tiltaket kan gjøre det vanskelig eller umulig å nå nasjonale miljømål.

Vis også til eventuelle særlig alvorlige konsekvenser for forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 i naturmangfoldloven. Belys konsekvenser for miljømålene for vannforekomster i vannforskriften §§ 4-8. Dette omtales mer i delen om vannmiljø under.

For å vurdere virkninger opp mot nasjonale miljømål, kan det være relevant å se på årsaker til dagens miljøtilstand. Vurdere da om planens eller tiltakets arealbruk er en vesentlig påvirkningsfaktor for de aktuelle miljøverdiene på overordnet nivå. Vurder deretter sårbarheten og verdien av lokaliteten som eventuelt blir berør.

Vurderingen bør gjøres opp mot statlige og regionale føringer gitt i aktuelle sektorlover og statlige planretningslinjer, og i sentrale rundskriv og retningslinjer fra departementene.

Rundskriv T-2/16 angir spørsmål knyttet til områder som skal legges ut etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder områder av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning på klima- og miljøområdet.

Særlig viktige nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet fremgår av kapittel 3 i rundskriv T-2/16. Rundskrivet er ikke uttømmende. Det er en tematisk gjennomgang av særlig viktige interesser som skal legges til grunn ved vurdering av planforslag. Vurder de konkrete negative virkningene som planforslaget kan ha for de aktuelle miljøverdiene i hver enkelt sak. Kapittel 2 i rundskrivet handler om prinsipper og kriterier for om det bør fremmes innsigelse. 

Spørsmål:

  • Er tiltaket eller planforslaget i konflikt med miljøverdier av nasjonal eller vesentlig regional verdi? Er det i konflikt med miljøverdier som av andre grunner er av vesentlig betydning? Se kap 3.6 i Rundskriv T-2/16.

Relevante nasjonale og internasjonale mål og føringer blir nærmere beskrevet under miljøtemaene.

Vannmiljø

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er rammen for all forvaltning av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. All myndighetsutøvelse knyttet til vannmiljøet må forholde seg til vannforskriftens system for å beskrive miljøtilstand, og til miljømålene gitt i godkjente, regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Vannforskriften tillater i utgangspunktet ikke nye inngrep eller ny aktivitet som vil forringe tilstanden eller hindre miljømål nås. Forringelse av tilstanden innebærer at en klassegrense krysses for et kvalitetselement. Vannforskriften åpner imidlertid for ny virksomhet som medfører at økologisk tilstand forringes dersom visse vilkår er oppfylt.

Konsekvensutredningen skal forholde seg til vannforskriftens krav og grenser. Tiltakshaver er ansvarlig for å framskaffe informasjon om virksomhetens konsekvenser og hvordan de planlagte aktivitetene vil påvirke vannforekomster. Vis hvordan de ulike alternativene kan føre til forringelse av tilstanden eller til at miljømål for vannforekomster ikke nås. Baser dette på kunnskap om dagens tilstand for de aktuelle kvalitetselementene og på vurdering av virkninger som planen eller tiltaket vil ha på de mest følsomme kvalitetselementene for ny påvirkning.

Et alternativ som kan forringe en vannforekomst til under "god tilstand", skal ha høy negativ konsekvensgrad. Tilsvarende gjelder dersom vannforekomsten er i moderat eller dårligere tilstand, og tiltaket vil føre til at miljømålet ikke nås.

Dersom tiltaket eller planen har konsekvenser for vann som livsmedium for et miljøtema, utover det som er avdekket gjennom vurderingene av verdi og påvirkning, skal det komme fram. Dette er spesielt viktig for naturmangfold, men kan også være relevant for friluftsliv. Konsekvenser av vann kan dermed sammenstilles med øvrige delområdekonsekvenser. 

Vurder samlet konsekvens for miljøtemaet for hvert alternativ. Oppsummer med en konsekvensgrad for hvert alternativ basert på skalaen i Tabell Y. Skriv konsekvensgrad og hovedpunkter inn i oversikten i Tabell X. Suppler med utdypende og forklarende tekst. Vurderingen skal bygge logisk opp under samlet konsekvensgrad. Det må framgå klart dersom det skiller svært lite i samlet vurdering mellom to alternativer. Alternativer med viktige forskjeller bør også framgå klart. For planer og tiltak hvor mange alternativer har lik eller nesten lik samlet vurdering, kan dette være en viktig øvelse.

Dette trinnet kan kreve vanskelige og kritiske avveininger mellom ulike hensyn. Det skal framgå hva som har vært utslagsgivende for den samlede vurderingen for miljøtemaet. Antall berørte delområder, andel av strekning eller område som er berørt og konsekvensgraden for berørte delområder er viktig for å fastsette konsekvensgrad for alternativet. Dette kan for eksempel gjøres ved å angi hvilke delområder som har vært særlig utslagsgivende i vurderingen, eksempelvis alle eller delområde A og C. Angi også om noen delområder er tillagt liten vekt. Videre må den samlede vurderingen ta hensyn til samlet virkning for miljøtemaet. Øvrige hensyn kan også tilsi at konsekvensgraden justeres opp eller ned.

Alternativene bør rangeres for å vise hvilke utreder mener er best og dårligst for det aktuelle miljøtemaet. Det beste alternativet rangeres som nummer 1. Alternativer som vurderes å være likeverdige får lik rang. Rangeringen skal begrunnes.

Hva som er særlig beslutningsrelevant, avhenger av nivå og sakstype. For vurderinger på overordnet nivå er det viktig å synliggjøre virkninger av ulike strategiske valg eller arealbruksalternativer. Vurderingen bør knytte seg til den utviklingen som planen legger opp til på lang sikt, både i den aktuelle planperioden og senere. Vurderingene og avgjørelsene forbindelse med overordnet plan, kan få konsekvenser for vurderingene som gjøres på detaljplannivå, der tilpasninger av selve tiltaket er i fokus.

For eksempler på hva det kan være relevant å vurdere ved overordnede konsekvensvurderinger se:

Samlet vurdering og rangering for ulike alternativer blir med videre til vurderingen av samlet konsekvens for klima og miljø.

Beskriv skadereduserende tiltak, men de inngår ikke i konsekvensvurderingen. Mer veiledning om dette finner du på sidene om å forebygge negative virkninger for miljø eller klima.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid