Graden av påvirkning av planen eller tiltaket avhenger av verdiens sårbarhet. Den avhenger også av robusthet for ytterligere påvirkning.

Påvirkning er en vurdering av hvordan miljøverdiene i området vil endres som følge av tiltaket eller planen som utredes. Det er ofte snakk om skade på miljøverdier, men noen tiltak og planer kan innebære forbedring.

  • Det er krav om at påvirkning vurderes mot nullalternativet. Slik beskrives nullalternativet:
  • Vurder påvirkning for alle de verdivurderte delområdene.

Konsekvensutredningen skal beskrive virkningens varighet:

  • Alle områder som blir berørt av et tiltak eller en plan skal identifiseres, men bare områder som blir varig påvirket skal vurderes.

Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer hvor det vil kreve lang tid eller omfattende restaurering for å gjenskape. Varig påvirkning kan følge både av tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.

Det er viktig å beskrive og vurdere slike påvirkninger godt. Med miljøforbedringer menes områder og forekomster som får økt verdi som følge av tiltaket eller planen. Eksempel: Delområder hvor naturmangfoldet skal restaureres eller det skal legges bedre til rette for friluftsliv.

Langsiktige virkninger er varige miljøvirkninger av tiltaket, som kan inntreffe på lang sikt, også utover planen eller tiltakets levetid. Eksempel: Påvirkning av jordsmonn og vannforhold, som over tid påvirker naturmangfoldet og produksjonsevnen.

Midlertidige påvirkninger er i noen tilfeller relevant å beskrive. Inngrep som utføres i anleggsperioden skal kun inngå i vurderingen av påvirkning dersom endringene er varige. I enkelte tilfeller er det relevant å beskrive midlertidige påvirkninger på et område, gjerne knyttet til anleggsfasen. Et område kan for eksempel bli midlertidig utilgjengelig for friluftsliv i anleggsfasen. Beskriv slike virkninger separat fra selve påvirkningsvurderingen.

Indirekte virkninger

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen som utredes, kalles indirekte virkninger. De kan utløses av tiltaket eller planen.

Eksempel: Tiltak og planer som legger til rette for byspredning eller etablering av næringsområder, som i neste omgang gir økte klimagassutslipp eller påvirker friluftsområder, natur- og kulturmiljøer.

Indirekte virkninger er ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes. Det kan derfor være riktig å håndtere indirekte virkninger som tilleggsanalyser, eller omtale dem i presentasjonen for beslutningstaker.

Vurder påvirkninger av tiltaket eller planen for de fire miljøtemaene naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner og kulturmiljøer.

Klima og miljø påvirkes av mange faktorer, og disse påvirker også hverandre. Dagens miljøtilstand gir et bilde av status og utvikling hos miljøverdien i dag. Dette gir grunnlag for å vurdere hvilke påvirkningsfaktorer som er viktigst.

For miljøpåvirkninger som inngår i nullalternativet, skal vi også vurdere samspillet med andre miljøpåvirkninger og/eller med eksisterende og planlagte tiltak. Dette gjør vi for hver av ulike miljøverdiene.  

Hovedtyper påvirkning for miljøvirkninger:

  • arealbeslag, som fører til at arealet på området blir redusert
  • fragmentering, som deler et område i flere deler
  • barriere for mennesker eller dyr
  • klimatiske og økologiske kanteffekter
  • endrete grunnvanns- og dreneringsforhold
  • forurensning av vann og grunn
  • lokal luftforurensning
  • støy
  • introduksjon og spredning av fremmede og skadelige organismer
  • endret høsting eller uttak av biologiske ressurser
  • endring i trafikk og ferdsel eller i trafikk- og ferdselsmønstere
  • fjerning eller endring av bygninger som er kulturminner eller inngår i landskap og kulturmiljø
  • etablering av bygninger eller infrastruktur som endrer landskap og kulturmiljø
  • visuell eller funksjonell barriere (redusert eller økt)
  • visuell eller funksjonell forbedring eller forverring
  • endrede lysforhold og belysning
  • opprustning av et område eller utbedring av miljøskade
  • fjernvirkninger

Listen er ikke fullstendig, så andre miljøpåvirkninger kan beskrives.

Påvirkningsfaktorene varierer for ulike miljøtema. Veilederne under hvert miljøtema viser de vanligste påvirkningsfaktorene.

Metoden rangerer grad av påvirkning på en skala fra sterkt forringet til forbedret. Dette er vist i figuren nedenfor. Påvirkningsskalaen er trinnløs. Nyanser kan vises ved å angi påvirkning høyt og lavt innenfor de fem trinnene. Slike nyanser kan være viktige for senere vurdering av konsekvens.

Ubetydelig endring tilsvarer påvirkning nær null. Ingen endring utgjør nullpunktet på skalaen. Dette tilsvarer nullalternativet. Skalaen for forringelse er mer finmasket enn skalaen for forbedring. Ytterpunktene på skalaen er at området blir Ødelagt og at området får en Stor forbedring.

Under hvert miljøtema finnes  kriterier og tabeller som viser grad av påvirkning. Påvirkningen må i hvert tilfelle vurderes ut fra for eksempel kvalitet, omfang og type inngrep. Skalaen for påvirkning brukes i neste trinn for å vurdere konsekvens for de ulike miljøtemaene.

Beskriv usikkerheten dersom kunnskapen om planen eller tiltakets påvirkning er mangelfull. Bruk dette som grunnlag for å vurdere om føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 kommer til anvendelse. La det fremgå dersom det er behov for tilleggsutredninger knyttet til særskilte påvirkninger. 

Utreder må ha, eller innhente, tilstrekkelig faglig kompetanse til å vurdere det konkrete tiltaket eller planen, og hvilke påvirkninger det kan gi på miljøet.

En vurdering av påvirkning skal belyse positive og negative virkninger, både direkte og indirekte. Det skal fremgå hvor varige påvirkningene er. Kravene til en slik vurdering finner du her:

Sektorveiledere kan ha mer utdypende veiledning om hvilke virkninger som bør utredes for konkrete tiltakstyper eller planer. Eksempel på dette finner du i kapittel 6 om vurdering av konsekvens for miljøtemaer:

Utreder skal fortløpende evaluere om beslutningsgrunnlaget er godt nok, og melde fra til oppdragsgiver dersom kunnskapsgrunnlaget er for svakt.

Kunnskap om planen eller tiltaket, og kunnskap om virkningsmåter for temaverdiene, er nødvendig for å vurdere påvirkning. Kunnskap om planen eller tiltaket er i stor grad avheng av hvor detaljert disse er beskrevet i planfasen. Kunnskap om virkningsmåter dreier seg mer om hvor dypt analysen skal gå, altså hvor mye kunnskap som skal innhentes.

Kravet til kunnskapsgrunnlaget omfatter også effekten av påvirkninger. Se forskrift om konsekvensutredning (§ kommer) og naturmangfoldloven § 8. 

Begrunn vurderinger om påvirkning. Beskriv hvilken skade som kan påregnes som følge av planen eller tiltaket. En god beskrivelse av skader på miljøet og av eventuelle forbedringer skal bygge opp under den påvirkningsgraden som fastsettes.

Vurderingene bør være etterprøvbare, for å kunne vurdere avbøtende tiltak og eventuell overvåking av tiltaket.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid