I forrige steg av metoden, delte du utredningsområdet inn i delområder ut fra kvalitet og verdi. Da brukte du verditabellene nedenfor. På denne siden lærer du å angi verdi innen hvert delområde, og for sammenslåtte delområder.

Hvordan sette verdi?

Verdivurderingene er basert på kriterier som både tar hensyn til områdenes juridiske beskyttelse, og omfatter forvaltningens vedtak og føringer; for eksempel verneområder, og til områdenes betydning for å ta vare på naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt.

Kartlegging av naturmangfold kan hovedsakelig knyttes til to nivåer:

  • Lokalitetsnivå: enkeltforekomster i henhold til registreringskategoriene
  • Landskapsnivå: registreringskategorien landskapsøkologiske funksjonsområder

Helheten i temaet naturmangfold i en konsekvensutredning kommer frem når man ser på alle verdikategoriene samlet. Mellom disse verdikategoriene er det tema som kan overlappe. Utreder må alltid gjøre en faglig vurdering av den mest relevante kategorien for verdisetting, og hensiktsmessig avgrensning mellom disse. Dette er for å unngå at de samme vurderingene gjøres på nytt under flere vurderingskategorier.

Utreder skal begrunne utvalg, avgrensning og betydning av de enkelte kategoriene som er inkludert og verdsatt, og forklare hvilke kriterier eller prinsipper som er brukt for å avgrense geografisk.

Vurderingskategorier

Verneområder og områder med båndlegging

Verneområder er områder som er vernet etter naturmangfoldlovens kapittel V. Alle verneområder er vernet for at de skal tas vare på på lang sikt. De er vernet på grunn av sin særegenhet, representativitet eller betydning for naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt. Gjennom vernevedtaket, hjemlet i naturmangfoldloven, har man veid disse interessene opp imot andre samfunnsmessige hensyn, og besluttet at naturverdiene skal ha høy forvaltningsprioritet.

Alle verneområder som er vernet, eller foreslåtte verneområder etter naturmangfoldloven kapittel V, §§ 33 – 51; eller tidligere naturvernloven, skal settes til svært høy verdi. Kartlegginger gjort i forbindelse med skogvernet, og som ikke er i vernet eller i prosess, fanges opp av naturtypene.

Verdensarv

Åtte områder i Norge er vurdert å ha framragende universell verdi fra et estetisk, vitenskapelig eller bevaringsmessig ståsted. Dette er grunnlaget for at de er skrevet inn som natur- eller kulturarv på verdensarvlista.

Verdensarv skal alltid gis svært stor verdi i verditabellen. Det er utarbeidet egne retningslinjer for konsekvensutredning av tiltak som kan komme i konflikt med naturmangfold eller landskap på verdensarvlista.

Utvalgte naturtyper

Utvalgte naturtyper er naturtyper som har fått juridisk beskyttelse etter naturmangfoldloven § 52, fordi naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldloven § 4.

  • Naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter,
  • den har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller
  • det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen.

Forskrift om utvalgte naturtyper angir hvilke naturtyper dette gjelder. Utvalgte naturtyper som trenger aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak, skal ha en handlingsplan.

Utvelgelsens generelle betydning er angitt i naturmangfoldloven § 53, og omtaler blant annet at det skal tas særskilt hensyn til utvalgte naturtyper ved å utøve aktsomhetsplikten etter § 6. Det innebærer offentlig myndighet skal ta særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper, og at konsekvensene for den utvalgte naturtypen må klarlegges før det besluttes å gjøre inngrep i forekomster. En naturtype som har status som utvalgt er viktigere enn andre naturtyper ved offentlig saksbehandling.

Skogsområder

Kategorien skogsområder omfatter områder som har vært kartlagt i forbindelse med frivillig vern, vern på offentlig eid grunn og kartlegginger av prioriterte skogtyper og som kan være aktuelle for vern. Data om disse finnes i Narin-basen. Basen er utviklet av Biofokus og er et rapporteringssystem som Biofokus, sammen med andre konsulentselskap benytter for å publisere resultater fra naturfaglige undersøkelser av skogarealer. I de undersøkte områdene avgrenses kjerneområder etter DN håndbok nr. 13, i tillegg inngår konsulentens forslag til mulig verneavgrensing. Arealet innenfor denne avgrensingen får angitt en naturfaglig verdi på skala fra 0 til 4 stjerner (****).

Naturtyper

I naturmangfoldloven er en naturtype definert som ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.

Forvaltningsmålet for naturtyper er etter at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Se § 4 av naturmangfoldloven.

Kriterier for verdisetting

Både naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 og 19, og etter Miljødirektoratets instruks kan legges til grunn for å vurdere et områdes verdi. De to systemene er vist som egne rader i verditabellen.

Verdisetting av naturtyper er basert på kriteriene som ligger til grunn for at naturtypen er kartlagt. Kriteriene er truethet, etter Norsk rødliste for naturtyper, eller om naturtypen har en sentral økosystemfunksjon.

For naturtyper etter Miljødirektoratets instruks vektlegges i tillegg forekomstens lokalitetskvalitet fastsatt til svært lav, lav, moderat, høy eller svært høy. På den måten vil lokalitetskvalitet sammen med rødlistestatus definere hvilken verdikategori naturtypen tilhører. Der det er flere lokalitetskvaliteter innenfor verdikategorien vil lokalitetskvaliteten angi hvor i verdikategorien en naturtype ligger på verdiskalaen. Det betyr at verdi blir satt høyt eller lavt innenfor en verdikategori avhengig av lokalitetskvaliteten dersom flere lokalitetskvaliteter inngår i verdikategorien.

Dersom kun en lokalitetskvalitet inngår i verdikategorien settes verdien til midten. Eksempelvis vil en kritisk trua (CR) naturtype med moderat lokalitetskvalitet plasseres i svært stor verdi, men plasseres lavt på verdiskalaen innenfor verdikategorien. Har naturtypen svært høy lokalitetskvalitet, skal den plasseres høyt innenfor verdikategorien.

For naturtyper etter DN-håndbøkene 13 og 19 vektlegges lokalitetens verdi fastsatt til A – svært viktig, B – viktig eller C – lokalt viktig.

Lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13 og 19 kan inneholde rødlistede naturtyper. Dette skal vurderes for hver enkelt lokalitet. Dersom lokaliteten inneholder rødlistede naturtyper skal dette vektlegges i verdivurderingen slik det kommer fram i verditabellen.

Forekomster av utvalgte naturtyper skal vektlegges i verdivurderingen slik det kommer fram i verditabellen.

Arter og økologiske funksjonsområder

Villrein

Norge har ti nasjonale villreinområder. Disse har andre kriterier for verdisetting etter denne veilederen enn de andre 14 villreinområdene. Begrepene som er brukt i verditabellen for villreinområder er hentet fra Miljøverndepartementets bestillingsbrev til fylkeskommunene i 2007 om å lage regionale planer, der det var lagt opp til en tredelt arealsonering; nasjonalt villreinområde, randområder og bygdenære områder. I enkelte av de ferdig godkjente planene er brukt andre benevninger, for eksempel buffersone eller hensynssone i stedet for randområder. Enkelte planer har også flere arealsoner enn de tre som var utgangspunktet. Soneringen med tegnforklaring går imidlertid fram av de vedtatte plankartene som finnes på villrein.no her. Mer informasjon om de ulike arealinndelingene finnes i planrapportene som kan lastes ned fra samme nettside. Ved behov kan de regionale planeiere, det vil si fylkeskommunene, kontaktes for ytterligere informasjon.

Kart over alle leveområder for villrein i Norge finnes i Naturbase. For mange av områdene inneholder kartene også en oversikt over andre funksjonsområder. Her framkommer det også hvilke områder som er definert som nasjonale villreinområder.

Rødlistede og truede arter

Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Den siste offisielle gjennomgangen av tilstanden for arter i Norge, norsk rødliste for arter, angir truethetsgrad for de ulike artene. Verdisetting av arter som er rødlistet følger denne truethetsgraden.

Prioriterte arter

Prioriterte arter med eventuelle økologiske funksjonsområder har fått juridisk beskyttelse etter naturmangfoldloven § 23 fordi de er særlig truet av utryddelse, arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i § 5 første ledd, arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten.

Når en art er vedtatt som prioritert art, er alle uttak, skade eller ødeleggelse av arten forbudt. Hver prioritert art har sin egen forskrift og som regel en egen handlingsplan. Disse er tilpasset den enkelte artens behov for beskyttelse.

Noen av de prioriterte artene har ved forskrift fastsatt "økologisk funksjonsområde” knyttet til artsforekomsten(e). Dette er områder som en art er avhengig av for å overleve på sikt.

Fredete arter

Dette er arter det ikke er lov til å drepe, fange, ødelegge, skade, plukke eller samle inn. Dette gjelder alle virveldyr, med mindre det er åpnet for jakt, og enkelte planter og virvelløse dyr. Dette er arter som er fredet etter den gamle naturvernloven.

Spesielt hensysnkrevende arter og spesielle økologiske form

Miljøforvaltningen har fokus på artene som norske myndigheter har et spesielt ansvar for å følge opp. Disse artene betegnes som arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Dette omfatter omtrent 4600 forskjellige arter fra flere kategorier, hvorav de aller fleste er fanget opp som rødlistede. Det er bare "spesielt hensynskrevende arter" og arter med "spesielle økologiske former" som ikke er fanget opp av andre kategorier under tema naturmangfold i KU-velederen. Dette er:

Arter som er spesielt hensysnskrevende:

  • Kongeørn,
  • musvåk,
  • hvitryggspett,
  • dvergspett,
  • vandrefalk,
  • gråspett,
  • praktærfugl,
  • havelle, og
  • moskus.

Arter av spesielle økologiske former er:

  • Sørlig myrsnipe,
  • nordlig slidemåke,
  • sørlig gulerle, og
  • engelsk gulerle.

Vannmiljø

For vannmiljø (vassdrag og kystvann) er forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) rammen for all forvaltning av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Norge er vi på vei mot å etablere økosystembasert forvaltning med miljømål (ønsket tilstand) og tilhørende indikatorer for alle økosystemer. Det er kun i vannforvaltningen at dette er på plass med definerte miljømål om god økologisk tilstand basert på biologiske kvalitetselement med støtteelementer, samt god kjemisk tilstand basert på miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter. God økologisk tilstand er definert for hver vanntype. For vannmiljøet er målet med konsekvensutredningen å sammenstille kunnskap om dagens miljøtilstand i det aktuelle området, og om de ulike alternativenes forventede virkning på miljøtilstanden, særlig eventuell risiko for forringelse eller for at fastsatte miljømål ikke kan nås.

Ferskvannstilknyttende arter

Verdisetting av fisk følger vurderingene gjort i vedlegg 4 i rapporten "Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 - Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering".

Verdisetting av øvrige ferskvannsrelater organismer som elvemusling, ferskvannskreps osv. følger verdien satt for ulike truethetskategorier i norsk rødliste for arter.

Landskapsøkologiske funksjonsområder

Sammenhengende områder som har en viktig funksjon for mange arter eller artsgrupper, eller er viktige for å opprettholde produksjonene og mangfoldet av økosystemer, bør ivaretas gjennom landskapsøkologiske funksjonsområder. 

Landskapsøkologiske funksjonsområder omfatter arealer og landskapselementer som er viktige for naturmangfold, bundet sammen av områder med naturkvaliteter som legger til rette for at artene vandrer eller sprer seg mellom disse.

Landskapsøkologiske funksjonsområder bidrar til artenes langsiktige overlevelse gjennom å opprettholde forflytningskorridorer mellom artenes leveområder, og er viktige områder for sentrale økologiske prosesser.

Landskapsøkologiske funksjonsområder benyttes som registreringskategori i tilfeller der naturtypeavgrensningen på grunn av skala eller avgrensning ikke er egnet til å ivareta disse artene, funksjonene eller prosessene. Disse områdene  har gjerne en viktig funksjon for mange arter eller artsgrupper, eller er viktige for å opprettholde produksjonene og mangfoldet av økosystemer.

Et nettverk av viktige leveområder og forbindelsene mellom dem er viktig for å ivareta naturmangfoldet av arter og økosystemfunksjoner over tid innen et landskap eller større område. Denne kategorien skal bidra til å oppfylle naturmangfoldlovens forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer, der målet er at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det er rimelig.

Et eksempel på et landskapsøkologisk funksjonsområde er et nettverk av ulike våtmarkstyper som samlet utgjør et viktig leveområde for mange arter. 

Vurderingskategorien landskapsøkologiske funksjonsområder kan ofte overlappe helt eller delvis med naturtypelokaliteter. Et større landskapsøkologisk funksjonsområde kan både ha en viktig funksjon i form av et våtmarkskompleks, samtidig som det omfatter forekomster av enkelt-naturtypelokaliteter som er verdsatt ut ifra andre kriterier, eksempelvis en truet naturtype, og dermed ha en annen verdi. Naturtypens verdi kan da vurderes som eget delområde, samtidig som det større omkringliggende området kan vurderes ut ifra funksjonen som landskapsøkologisk funksjonsområde. 

Kategorien landskapsøkologiske funksjonsområder omfatter arealer og landskapselementer som har særlig betydning som formerings-, oppvekst- og forflytningsområder for arter og deres langsiktige overlevelse eller som viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Et nettverk av viktige leveområder og forbindelsene mellom dem er viktig for å ivareta naturmangfoldet av arter og økosystemfunksjoner over tid innen et landskap eller større område.

Viktige økologiske funksjonsområder for ferskvannsorganismer skal tillegges vekt. Se lakse- og innlandsfiskloven § 7 første ledd.

Vi mangler i dag et offentlig tilgjengelig og kartfestet kunnskapsgrunnlag om hvilke strukturer og landskapselementer som er særlig viktige for å unngå uheldige konsekvenser av arealfragmentering og endret klima. Disse vurderingene må gjøres av utreder i den enkelte konsekvensutredning.

Kategorien åpner for at utreder  kan identifisere strukturer, arealer og landskapselementer som ikke fanges opp av de andre vurderingskategoriene, men som er viktige for at økosystemenes struktur og funksjon skal være mest mulig robust overfor forventede endringer i blant annet klima og arealbruk. Dette gjelder også områder som i dag ikke har en formell juridisk eller forvaltningsmessig status.

Hvilke områder som skal inngå som sentrale landskapsøkologiske funksjonsområder må tilpasses formål, skala og detaljnivå til den enkelte konsekvensutredning.

Utreder skal begrunne utvalg og avgrensning av de enkelte kategoriene som er inkludert og verdisatt og forklare hvilke kriterier og prinsipper som er brukt for geografisk avgrensning når landskapsøkologiske funksjonsområder avgrenses og verdsettes i en konsekvensutredning. Avgrensning og faglig argumentasjon skal, som for naturmangold-temaet ellers, bygge på vitenskapelig kunnskap.

Geologisk mangfold er ikke definert i selve loven, men er av NGU definert som:

"Geologisk mangfald er variasjonane i berggrunn, mineral, lausmassar, landformer og prosessane som skapar dei. Det geologiske mangfaldet er kjelde til variasjon i biologisk mangfald, natur- og kulturlandskap (jfr. §3 i).

Geologisk mangfald er òg vår geologiske arv. Stadar som i kraft av å visa geologiske fenomen, prosessar eller ressursar, formidlar geologi som vitskap, eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur (jfr. §3j)"

Dette gir to perspektiver på geologisk mangfold med ulike tilnærming til verdi:

  • Geologi som kilde til variasjon i naturen. Et avgrenset område med en gitt geologisk sammensetning kan karakteriseres som en geotop. Denne kan tilhøre en vanlig eller sjelden type. Både de sjeldne og de vanlige kan være truet av ulike grunner. De kan være rødlistet, og noen av dem er, eller vil bli prioriterte naturtyper. De er verdifulle i kraft av å være uvanlig i norsk natur eller truet, fordi vi ikke ønsker å miste elementer i norsk natur. Slike lokaliteter kan verdivurderes i henhold til en allmenn metodikk for naturtyper.
  • Geologi med spesiell, kvalitativ verdi, for vitenskap, undervisning og opplevelser. Det kan være fordi de er særlig godt egnet til å vise geologiske fenomener og prosesser eller inneholder unik informasjon som har betydning for geologi som vitenskap innenfor er rammeverk. Det kalles geologisk arv. Et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv, kan karakteriseres som et geosted.

Geologisk mangfold på landskapsnivå (2-20km²) vurderes under fagtema landskap. Dette vil f.eks. gjelde kompleks med flere geo(sted)systemer og geosteder som utgjør en geologisk eller geomorfologisk enhet som forekommer innenfor et velavgrenset geografisk område. Eksempler på dette er et breområde med breforland, leirslette med mange ravinesystemer, platåfjell med serier av bergarter, eller bærumskalderaen.

Relevante tema som ikke inngår i vurderingskategoriene

Vannmiljø

For vannmiljø (vassdrag og kystvann) er forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) rammen for all forvaltning av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Norge er vi på vei mot å etablere økosystembasert forvaltning med miljømål (ønsket tilstand) og tilhørende indikatorer for alle økosystemer. Det er kun i vannforvaltningen at dette er på plass med definerte miljømål om god økologisk tilstand basert på biologiske kvalitetselement med støtteelementer, samt god kjemisk tilstand basert på miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter.

God økologisk tilstand er definert for hver vanntype.  For vannmiljøet er målet med konsekvensutredningen å sammenstille kunnskap om dagens miljøtilstand i det aktuelle området, og om de ulike alternativenes forventede virkning på miljøtilstanden, særlig eventuell risiko for forringelse eller for at fastsatte miljømål ikke kan nås.

Natur og kulturlandskap

Naturkomponenten i kulturlandskapet vil fanges opp igjennom naturtypene for tema naturmangfold. Historisk viktig kulturlandskap vurderes under temaene landskap eller kulturminner og kulturmiljø.

Hvordan rangere verdi?

Verditabellen viser hvilket naturmangfold og områdetyper som må vurderes, og under følger en utdyping av dette.

Tabell: Verdisetting av naturområder

Tabell: Verdisetting av naturområder
Verdikategori Ubetydelig verdi Noe verdi Middels verdi eller forvaltningsprioritet Stor verdi eller høy forvaltningsprioritet Svært stor verdi eller høyeste forvaltningsprioritet
Verneområder og områder med båndlegging
       
  • Verdensarvområder
  • Områder vernet etter naturmangfoldloven
  • Foreslåtte verneområder
  • Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52
Skogsområder
     
  • Skogsområder med regional (**) og nasjonal (***) verdi.

  • Skogsområder med nasjonal verdi (****)
Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks
 
  • Naturtyper med sentral økosystemfunksjon
  • Nær truede naturtyper (NT) med svært lav lokalitetskvalitet
  • Spesielt dårlig kartlagte naturtyper med svært lav lokalitetskvalitet
  • Kritisk truede (CR) svært lav lokalitetskvalitet
  • Sterkt truede (EN) svært lav lokalitetskvalitet
  • Sårbare naturtyper (VU) svært lav lokalitetskvalitet
  • Naturtyper med sentral økosystemfunksjon med lav lokalitetskvalitet
  • Nær truede naturtyper (NT) med lav og moderat lokalitetskvalitet
  • Spesielt dårlig kartlagte naturtyper med lav og moderat lokalitetskvalitet

 

  • Kritisk truede (CR) Lav lokalitetskvalitet
  • Sterkt truede (EN) lav eller moderat lokalitetskvalitet
  • Sårbare naturtyper (VU) lav, moderat eller høy lokalitetskvalitet
  • Naturtyper med sentral økosystemfunksjon moderat og høy lokalitetskvalitet
  • Nær truede naturtyper (NT) med sentral økosystemfunksjon og moderat og høy lokalitetskvalitet
  • Nær truede naturtyper (NT) med høy og svært høy lokalitetskvalitet
  • Spesielt dårlig kartlagte naturtyper høy og svært høy lokalitetskvalitet

 

  • Kritisk trua (CR) moderat, høy eller svært høy lokalitetskvalitet
  • Sterkt truede (EN) høy eller svært høy lokalitetskvalitet
  • Sårbare naturtyper (VU) svært høy lokalitetskvalitet
  • Naturtyper med sentral økosystemfunksjon og svært høy lokalitetskvalitet
Naturtyper kartlagt etter håndbok 13 og håndbok 19

 

  • C-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-HB13
  • C-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-HB19
  • Nær truede naturtyper (NT) med B- og C-verdi
  • B-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-HB13
  • B-lokaliteter for naturtyper kartlagt etter DN-HB19 som ikke er av vesentlig regional verdi (konkret vurdering nødvendig)

 

  • Sterkt (EN) og kritisk truede (CR) naturtyper med C-verdi
  • Sårbare naturtyper (VU) med B- og C-verdi
  • A-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-HB13, inkl. nær truede naturtyper (NT)
  • A og B-lokaliteter for naturtyper kartlagt etter DN-HB19

 

  • Sterkt (EN) og kritisk truede (CR) naturtyper med A- og B-verdi
  • Sårbare naturtyper (VU) med A-verdi
Arter inkl. økologiske funksjonsområder

 

  • Vanlige arter og deres funksjonsområder
  • Laks, sjøørret- og sjørøyebestander /vassdrag i verdikategori "liten verdi" (NVE 49/2013)
  • Ferskvannsfisk og ål - vassdrag/bestander i verdikategori "liten verdi" (NVE 49/2013)
  • Nær trua (NT) arter og deres funksjonsområde
  • Funksjonsområder for spesielt hensynskrevende arter
  • Fastsatte bygdenære områder omkring nasjonale villreinområder som grenser til viktige funksjonsområder
  • Laks, sjøørret- og sjørøyebestander/ vassdrag i verdikategori "middels verdi" (NVE 49/2013)
  • Innlandsfisk og åle - vassdrag/bestander i verdikategori "middels verdi" (NVE 49/2013)
  • Sårbare (VU) arter og deres funksjonsområder
  • Spesielle økologiske former av arter (omfatter ikke fisk da disse fanges opp i NVE 49/2013))
  • Fastsatte randområder til de nasjonale villreinområdene
  • Viktige funksjonsområder for villrein i de 14 øvrige villreinområdene (ikkenasjonale)
  • Laks sjøørret -, og sjørøyebestander/ vassdrag i verdikategori "stor verdi" (NVE 49/2013)
  • Innlandsfisk (eks. langtvandrende bestander av harr, ørret og sik) og åle vassdrag/bestander i verdikategori "stor verdi" (NVE 49/2013)
  • Fredede arter
  • Prioriterte arter (med eventuelt forskriftsfestet funksjonsområde)
  • Sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR) arter og deres funksjonsområde
  • Nasjonale villreinområder
  • Villaksbestander i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, samt øvrige anadrome fiskebestander/vassdrag i verdikategori "svært stor verdi" (NVE 49/2013)
  • Lokaliteter med relikt laks
  • Spesielt verdifulle storørretbestander – sikre storørretbestander (f.eks. Hunderørret) og ålevassdrag/bestander i verdikategori "svært stor verdi" (NVE 49/2013)
Landskapsøkologiske funksjonsområder

 

  • Lokalt viktige vilt- og fugletrekk
  • Områder med mulig betydning i sammenbinding av dokumenterte funksjonsområder for arter
  • Definerte områder (f.eks. natursystem-kompleks) med særlig høy tetthet på/stor arealandel av fåtallige og intakte naturtyper og økosystemer eller landskap med viktige økologiske prosesser
  • Fysiske strukturer i landskapet som er viktige leveområder, trekk-, vandrings- og forflytningskorridorer for a) et høyt antall arter eller b) viktige for å opprettholde levedyktige bestander av definerte grupper av arter (f.eks. amfibier, pollinatorer, osv.)
  • Lokalt viktige intakte kjerneområder og naturstrukturer i ellers fragmenterte landskap
  • Intakte kjerneområder med natur i sterkt fragmenterte landskap
  • Naturstrukturer av særlig betydning for viktige naturprosesser eller for økosystemenes struktur, funksjon og/eller motstandskraft/tilpasnings evne til forventede naturendringer.
  • Regionalt viktige områder for vilt- og fugletrekk.
  • Områder som med stor grad av sikkerhet bidrar til sammenbinding av dokumenterte funksjonsområder for arter
  • Intakte sammenhenger mellom eller i tilknytning til større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og spredningskorridor for arter
  • Nasjonalt viktige områder for vilt- og fugletrekk.
  • Områder som med stor grad av sikkerhet bidrar til sammenbinding av verneområder eller dokumenterte funksjonsområder for arter med stor eller svært stor verdi.
  • Lengre elvestrekninger med langtvandrende fiskebestander.
  • Særlig store og nasjonalt/internasjonalt viktige trekkruter.
Geologisk mangfold - geotoper
  • Difus utforming/ sterkt redusert tilstand
  • Nær truete objekter med tydelig til middels tydelig utforming og god til noe redusert tilstand, Sårbare objekter med middels tydelig utforming og
  • Nær truete objekter med meget tydelig utforming og meget god tilstand, sårbare objekter med tydelig utforming og god tilstand, truete objekter med middels tydelig utforming og noe redusert tilstand
  • Sårbare objekter med meget tydelig utforming og meget god tilstand, truete objekter med tydelig utforming og god tilstand
  • Truete og kritisk truete objekter og/eller forvaltnings-prioriterte, meget tydelig utforming/store systemer, meget god tilstand
Geologisk mangfold - geologisk arv (geosteder)
  • Uten betydning for temaet eller sterkt reduserte kvaliteter
  • Geosted som enten har forringet kvalitet eller lav representativitet, men kan likevel være av betydning for lokal geologisk forståelse
  • Lite tydelig og svakt forklarende geosted, men som likevel er relevant for kjennskap til lokal geologi
  • Geosted som er enten har noe forringet kvalitet eller at representativitet er begrenset til et avgrenset område (region)
  • Tydelig og lesbart geosted som bidrar til å øke forståelsen av en geologisk prosess eller et områdes geologiske oppbygging, og er relevant for læringsmål eller pensum
  • Godt bevart, vitenskapelig kjent geosted som gir/har gitt bidrag til å øke forståelsen av geologiske prosesser og sammenhenger, og er representativt for Norges geologiske oppbygging
  • Tydelig og lesbart geosted som bidrar til å øke forståelsen av en geologisk prosess eller Norges geologiske oppbygging, og er relevant for læringsmål eller pensum
  • Meget godt bevart, vitenskapelig velkjent geosted som gir/har gitt betydelige bidrag til geologi som vitenskap eller global geologisk forståelse, og er representativ for betydningsfulle og fundamentale prosesser og sammenhenger i jordsystemet
  • Svært tydelig og lesbart geosted som bidrar til god forståelse av en global geologisk prosess eller sammenheng, og er svært relevant for læringsmål eller pensum

Hvordan vurdere naturmangfoldets økosystemtjenester?

Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet av arter og naturtyper gir oss tilgang på alt fra mat og medisiner til bygningsmaterialer og gode opplevelser.

Oversikten nedenfor viser hvilke økosystemtjenester som er håndtert under vurderingskategoriene for naturmangold. Temasiden for økosystemtjenester viser hvilke økosystemtjenester som er dekket under andre miljøtema, eller som faller utenfor miljøforvaltningens veiledning.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid