Vannmiljø skal omtales i konsekvensutredninger. Denne siden beskriver hva som ligger i begrepet og hvordan temaet er håndtert i veilederen.

Hva er vannmiljø?

Vannmiljø er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand i en vannforekomst. En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.

Verdien av vann

Livsmiljøene i vann og vassdrag er ofte sårbare for endringer som følge av utslipp eller inngrep. Miljøvirkningene kan spre seg raskt og er ofte vanskelige å forutsi.

Det er et mål å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vann. God miljøtilstand i vann bedrer forholdene både for artene som lever der, og for oss som bruker vannet til blant annet drikkevann, vannforsyning, fiske og friluftsliv.

Vannforskriften

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er rammen for all forvaltning av elver og innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Forskriften følger av EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet).

All myndighetsutøvelse som angår vannmiljøet må ta utgangspunkt i  vannforskriftens system for å beskrive miljøtilstand. De skal også forholde seg  til miljømålene som er angitt i godkjente, regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Dette gjelder både lokale myndigheter (kommuner), regionale og statlige sektormyndigheter.

Alle sektorer må bidra til at vannforekomstene beskyttes mot forringelse, forbedres og restaureres slik at miljømålene nås.

Vannforvaltningen dekker både naturmangold, økologisk tilstand, og miljøgifter, kjemisk tilstand, og omtales både i delen om naturmangfold og delen om forurensing.

I Norge er vi på vei mot å etablere økosystembasert forvaltning med miljømål, det vil si ønsket tilstand, og tilhørende indikatorer for alle økosystemer. Det er kun i vannforvaltningen at dette er på plass med definerte miljømål om god økologisk tilstand basert på biologiske kvalitetselement med støtteelementer, samt god kjemisk tilstand basert på miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter. God økologisk tilstand er definert for hver vanntype.

Vannmiljø i arealplanlegging

Miljødirektoratet har utarbeidet en nettbasert veileder om vannmiljø i arealplanlegging.

Klima- og miljødepartementet i samråd med berørte departementer, har utarbeidet nasjonale føringer for arbeidet med å sikre godt vannmiljø.

Regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften og plan- og bygningsloven skal bidra til å oppnå og opprettholde god miljøtilstand i vann.

Hva må belyses i en konsekvensutredning?

De fleste arealplaner berører en eller flere vannforekomster. Vannforskriftens § 12 gir føringer for hva som må med i konsekvensutredningen.

En konsekvensutredning skal alltid ta stilling til vannforskriftens krav og grenser.

Vannforskriften tillater i utgangspunktet ikke nye inngrep eller ny aktivitet som fører til at tilstanden forringes, eller at miljømål ikke nås. At tilstanden forringes betyr i denne sammenhengen at en klassegrense krysses for et kvalitetselement.

Utreder må hente inn kunnskap om dagens tilstand for aktuelle kvalitetselementer.

Vurder virkningene den nye virksomheten eller inngrepet vil ha på kvalitetselementene som er mest følsomme for den nye påvirkningen. På bakgrunn av dette kan du vurdere om tilstanden forringes eller om miljømål ikke nås.

Vannforskriftens § 12:

  • kan åpne for ny virksomhet som medfører at økologisk tilstand forringes fra svært god til god forutsatt at visse vilkår er oppfylt.
  • kan åpne for nye fysiske inngrep som medfører at tilstanden forringes til dårligere enn god, eller at miljømål ikke nås, forutsatt at visse vilkår er oppfylt.
  • åpner ikke for ny virksomhet som fører til at forurensing av en miljøgift blir høyere enn miljøkvalitetsstandarden.
  • åpner ikke for ny virksomhet som hindrer at miljømål om å overholde miljøkvalitetsstandarden nås.

Miljøgiftene deles inn i prioriterte stoffer ( definerer kjemisk tilstand), og vannregionspesifikke stoffer (inngår i økologisk tilstand). Begge gruppene miljøgifter har bare to tilstandsklasser: god (lavere nivå enn miljøkvalitetsstandarden) og dårlig (høyere nivå enn miljøkvalitetsstandarden).  

Utreder er ansvarlig for å framskaffe informasjon om virksomhetens konsekvenser og hvordan de planlagte aktivitetene vil påvirke vannforekomster. Det er viktig å fokusere på påvirkningene som følger av planen eller tiltaket.

Hvis vannforekomster står i fare for å forringes til lavere enn god tilstand av ett eller flere alternativer skal dette føre til en høy negativ konsekvensgrad i konsekvensutredningen. Tilsvarende gjelder dersom vannforekomsten er i moderat eller dårligere tilstand, og tiltaket vil føre til at miljømålet ikke nås.

Områder med særlig beskyttelse

Vannforskiften utpeker områder som skal ha en særskilt beskyttelse. Vannforekomstene har gjerne egne miljømål knyttet til beskyttelsen av området. Disse er blant annet knyttet til bakterier i drikke- og badevann, eller mål om svært god økologisk tilstand i enkelte verneområder.

Et register over beskyttede områder fins i Vann-nett der områdene vises som et kartlag. Informasjon vil også vises for de berørte vannforekomstene.

Det er fem typer beskyttede områder:

  1. Områder utpekt eller tiltenkt til uttak av drikkevann
  2. Områder utpekt til beskyttelse av økonomiske betydelige akvatiske arter
  3. Områder utpekt til rekreasjonsformål (badeplasser)
  4. Områder følsomme for næringsstoffer
  5. Områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter

Hvordan er vannmiljø håndtert i veilederen?

Elementer fra vannmiljø håndteres på ulike måter i denne veiledingen. Dette fordi verdi og tilstand er ulike begreper. Verdien av vann lar seg vanskelig uttrykke i en standard verdi, påvirkning, konsekvens- tilnærming som de øvrige miljøtema.

Vannmiljø har en funksjon og verdi under flere miljøtema.

Elementer fra vannmiljø vurderes under følgende tema i denne veilederen: